Paddling Planet

  Igår födmiddag tog vi en paddelrunda på Rönneå. Startade som vanligt vid ÄSSS. Paddlade upp i lite motvind och svag motström. Förvånansvärt lite ankor tyckte vi. Mysigt att se hembygdsparken och stan från vattnet. Litelite höstfärger börjar dyka upp men fortfarande mestadels grönt. Lite bättre glid tillbaka i medvind och medström. Framme i hamnen ... Läs mer...

Inlägget Rönneå innan stormen dök först upp på kajak.nu.

Jeg skulle jo ikke bli haleheng på Monsen. Planen var egentlig å benytte anledningen til å gå de populære turene når Monsen var i Vesterålen, mens alle andre trasket etter han. Men så dro jeg på padletur til Bø, og jeg hadde lovet at jeg skulle bli med og hjelpe til dersom jeg hadde anledning. Etter turen fra Eidet til Øra, så jeg på Facebook at turlaget ennå søkte frivillige.

Jeg sendte ei melding til frivilligansvarlige Ragna, mens jeg var hos foreldrene mine og pakket om. (De var dog ikke hjemme, da de var blant halehenget til Monsen...)
"Hei, trenger dere en til å dele arbeid på i morra? Jeg kan i så fall gå opp i kveld om jeg får beskjed høvelig raskt."
Det tok et øyeblikk, så ringte telefonen. Den er grei, da blir jeg pakkesel for NRK og Monsen. Det skulle nå gå greit - jeg så for meg at det var enkelt å unngå kamera. Bildet over dokumenterer det motsatte - jeg dukket opp i ruta flere ganger enn jeg så for meg var mulig...

Jeg pakket så lett jeg kunne for overnatting, satset på at været holdt til å sove under åpen himmel. Her på vei oppover. Jeg vet jo at marka holder på å gro over, men dette viser hvor intenst hissig bjørkekrattet vokser. Fyttirakkarn. Underveis møter jeg på opphavet, som får bilnøkkelen min for å fjerne gassboksene som ligger i bilen...

Første delmål, Losjehytta. Jeg gadd imidlertid ikke stoppe noe her utover å ta bilde, den ligger jo i skyggen. Nuvel, det var veldig varmt, så jeg burde kanskje gjort det egentlig.

Utsikt over noe av padleområdet mitt. Hadseløya, Skjervøyene til Venstre, og Bø nærmest her. Jeg traff et par underveis oppover mot Vetten. De var kjent der, så de viste meg en snarvei sånn at jeg kunne komme videre til Spikarheia uten å traske helt opp på selve Vetten.

Enda mer av padleområdet mitt.

Enda mer, her er Gaukværøy og yttersia av Bø. Ett av favorittområdene, det ser man kanskje hvorfor.

Et stykke bortover heia møtte jeg på denne, som jeg nok tror var en heilo. Men den var litt forvirret, den hadde survær-lyden. Det var jo knallvær!

Se her ja, teltleiren var ikke så vanskelig å få øye på. Folk hadde stimlet sammen, jeg kom midt i direktesendinga til Sommeråpent. Jeg snek meg nedover, for å i størst mulig grad klare å unngå kamera. De har jo drone og alt mulig. Jeg satte meg like bak dronefolkene, de filmer jo neppe seg sjøl.

Jeg ble henvist til frivillig-delen av leiren, det var masse folk – tilreisende, stort sett. Imponerende, masse folk som kommer langveis fra for å hjelpe til under hele uka i Vesterålen. Helt tilfeldig viste det seg at ei av de første jeg snakket med her nettopp hadde vært på danse-event med moren min. Snedig sammentreff. Her ser vi på dagens sending - på en bittebitteliten skjerm.

Det kom en rypeunge midt i direktesendingen, litt uvisst om det var denne

Siden jeg ikke hadde med telt for å ha lettest mulig sekk så var jeg litt spent på om havtåka ville komme. Den holdt seg heldigvis unna, så det ble en god natts søvn og en flott morgen å våkne opp til.

Første oppdrag var å bære camputstyr for NRK ned til nærmeste skogsvei, før selve turen tok til. Det gikk jo greit ned, men jeg glemte å fylle vannflasken før jeg gikk. Så turen opp ble rimelig tørst, og jeg måtte gå saktere og saktere for å ikke ende på felgen. Heldigvis møtte jeg noen på vei ned som ikke skulle opp igjen, og ble forært noe av vannet. Hjertelig takk, det berget nok dagen! Urutinert å glemme vannfylling.

Så var det snart klart for å sette i gang dagens Monsen-sirkus. De tyngste børene hadde nok de som var buddies, og bar greier for NRK i tillegg til sitt eget. Men jeg fikk lastet opp med vann og søppel, så det ble noe på meg også. Her er vi akkurat i gang å gå opp på heia.

Her i fjellsidene har jeg sprunget etter sauer da jeg var yngre.

Hele sirkuset. Da vi var kommet oppå her fant jeg for øvrig ei venninne og et gjeng, de hadde også overnattet i leiren. Men jeg hadde ikke vandret så mye rundt, så det visste jo ikke jeg. Men det var jo artig med kjentfolk.

Karen med caps ble intervjuet av Monsen underveis, det viste seg i etterkant også å være en slags «kjenning». Vi er litt på samme diskusjonsforum på nett, om friluftsliv.

«Vent han av, vi vil også på tv!»
Plutselig kom en flokk villsauer i fullt firsprang, uvisst om de kom på tv men kameramannen fattet i hvert fall interesse for dem. (Nei jeg gikk ikke etter disse kamerafolkene, men de var OVERALT virket det som.)

Masse folk, artig at heimkommunen viser seg fra en sånn side akkurat disse dagene. Skulle gjerne vært på havet, men det rekker man alltids seinere.

Etter hvert kom kneika opp mot Vetten. Her oppe ventet det enda mer folk, som kom gående opp fra andre siden. Inkludert mine foreldre, som hadde gått ned dagen før. Det var varmt, og selv om jeg hadde lettere sekk enn til Snytindhytta og Rago, begynte vekta å merkes litt. Men hm, jeg hadde jo vann i sekken, for at folk skulle få fylt på drikke – trenger du vann?

Det var det heldigvis en hel del som takket ja til å fylle på, og for hver fylling ble sekken min litt lettere. Kanskje litt utspekulert, men jeg bar jo på vannet av en grunn – at andre skulle få. Så da fikk de.

Framme med Vettenbua. Det skrives vel egentlig veten, men vi sier jo Vetten, så da skriver jeg det sånn uansett. For øvrig er den åpenbare linselusa i bildet min mor. Ikke så veldig høy, så da hopper man opp på den største steinen og får utsikt.

Det ble en pause med mat og drikke, mens Monsen intervjuet noe folk igjen, før vi tok fatt på turen nedover mot Losjehytta.

Da er det jo kjekt med flerfelts sti... Mer seriøst synes jeg dette er trasig. Men det er vel lite å gjøre med når det først har blitt sånn.

Jeg gikk ned til Mårsund siden jeg hadde bilen der, og kjørte bort til Bøhallen. Der var det full fart med marked og greier, og korpsmusikk. Korpset hadde møtt folkemengden da de kom ned, og marsjert spillende som det rene 17. mai-toget det siste stykket. Fint med litt schwung over det hele.

Det gikk altså ikke helt som planlagt, men det ble jo en flott tur. Lenge siden jeg har vært oppå fjellet - det er jo der hele tiden, så det kan jeg jo gå på når som helst. Så da blir det ganske sjelden, i praksis. Turlaget og Bø kommune gjorde for øvrig en knalljobb, det meste var tenkt på og løst på en god måte. Veldig bra!

"Hej Björn,

Efter 1.5 år med många uppehåll i bygget så är min Frej äntligen färdig. Den är en väldigt manövrerbar och rolig att paddla. Den blev lite tyngre än väntat (20.6 kg), vilket främst beror på alltför mycket epoxi när skrovet gjordes.

Hälsningar, David"

A long time in the making but finally got around to starting another vintage replica. This one was based on circa 1860 paddle collected in the St. John River area of New Brunswick. It appeared in the Stair Galleries auction site (May 23, 2009 Past Auction catalogue - Lot # 110).


NORTHEASTERN WOODLANDS (Malecite?) CANOE PADDLE
Circa 1860
5 ft. 3 3/4 in.
Maple
Estimate : $700 - $900
Realized : $2,500
This paddle was collected in the St. John's River area of New Brunswick, Canada. Floral designs are incised on the top. 

The paddle was also featured in a long out of print exhibition catalogue - Pleasing the spirits : a catalogue of a collection of American Indian art by Ewing, Douglas C (1982) - plate 474. Luckily one copy of this out of print exhibit catalogue was available at the Toronto Reference Library where I went to find some extra information. The black and white pics included a closeup of the floral carving details etched on the grip of the not featured on the auction images.


Basic Floral Etchings on grip

The original was made from some beautiful Birdseye but I was only able to source out some plain soft maple. Still progress is being made. Here is the paddle with the blade and grip being worked on...

I’ve said it before and I’ll likely have to say it again… this is not a political space. At least, I try not to make it that way. I have my thoughts about current events and I have no real aversion to sharing them but I have consciously tried to keep anything that might be construed as politics off of this page. I have not always been successful at this but I sincerely believe that the Ikkatsu Project is working on programs that are going to need lots of bandwidth if they are going to succeed. I don’t want to alienate anyone who might end up being a big part of a beach monitoring program or a remote cleanup simply because we don’t agree on Syrian intervention or long-term monetary policy related to Brexit.

But check this out. It’s just a story, nothing partisan. A young narwhal, all alone. And it’s a story about the kind and playful belugas that have taken him in. Just a story to warm the heart, not any kind of political commentary, not supposed to make you think about anything topical, okay?  There’s no hidden message, nothing that should cause any pangs of, what? Guilt? That’s silly. Guilty of what? And how could there be any possible metaphor in this tale, a group of white whales adopting a darker-skinned stranger and including him as one of their own? What?

All I’m saying is that, when the Harvard researcher says the following, I wish he were talking about humans: “I don’t think it should surprise people. I think it shows … the compassion and the openness of other species to welcome another member that may not look or act the same.”

Just saying.

A recent overnight trip to the "Tarf Hotel" set me thinking about one of the other relatively unfrequented bothies in the north east of Scotland.  I drove to the end of the road at Spittal of Glenmuick where there's a pay and display car park - the price for which has recently been increased further to £4 per visit, which seems a step too far.




The main paths and tracks all head past the estate visitor centre and head south to Loch Muick to access walks around the loch, to the popular Munro of Lochnagar and over the mountain path of Jock's Road to Glen Doll.  My route left the path before the visitor centre and headed south east into the mouth of a twisting glen; from this point on I didn't see another person until I arrived back at Spittal, despite the car park being very busy - proof that quiet routes can be found even in popular areas.





A narrow path follows the Allt Darrarie up the glen; the water quite low on this day but usually this burn has a significant volume of rich brown water, stained to a coffee shade by the peat moorland where is rises.





A simple bridge crosses the burn half way up the glen, placed high above the water level so it isn't washed away.










Emerging onto flat and featureless moorland, there's a splendid view back to Lochnagar, the steep crags a contrast to the ground near at hand.  From here on, accurate navigation and a certain faith in map and compass were essential to reach my destination.  Two kilometres of wet, peaty ground climbs very gently with little in the way of features to mark the way.  When the ground starts to drop, it's a case of trusting your navigation.........





........because the small bothy at Shielin of Mark doesn't come into view until you're about a hundred metres away and just above the patch of flat ground it occupies at the head of the Water of Mark. Just across the boundary from Aberdeenshire, the bothy is the first building in Angus for quite some way.

Først i august la jeg ut ei melding i klubbgruppa, om noen ville være med på tur – gjerne til et sted med en post jeg ikke hadde. Stine var raskt ute med å melde seg, og hun ble gjerne med på en tur fra Stø til Skipssanden. Et par til ble gjort oppmerksom men ble ikke med, stakkars. Det kan de angre på, for det er en flott om enn litt væravhengig tur. Vi skulle se an været. Som vi ser var det upåklagelig, og vi fulgte plan A.

Det vil si, det er en sannhet med modifikasjoner. Det var faktisk så ekstremt fint vær, forhold og solid varsel at vi utvidet like godt turen bortover mot Nyksund. Plan A+ på en måte.

Storhavet rett ut, men det lå rolig i dag.

En enslig skarv på holmen. Flott silhuett.

Men hva er dette? Ilandstigningsforbud?

Jeg har sjekket dette opp med Fylkesmannen, for jeg stusset på skiltet. Ifølge forskriften for reservatet er det nemlig ikke ilandstigningsforbud her, men det er altså skiltet med det. Jeg har fått bekreftet at her må det ha skjedd en feil. Det skal være det, og blir sannsynligvis rettet opp i forskriften på sikt - men enn så lenge, så er det faktisk lov å gå i land. Det er forskriften som er gjeldende, har jeg fått bekreftet, så skiltet er satt opp uten hjemmel.

Nå bør man jo uansett ta hensyn til hekkende fugl da, og dette var uansett utenfor den aktuelle perioden, men likevel. Overraskende.

Vi snirklet litt mellom holmer og skjær, det er jo alltid like kjekt. Ingen fugler i berget her i dag, sikkert litt for sent på året.

En kjempedag på sjøen. Det er ikke mange ganger jeg dropper å ha tørrdrakt på yttersia, selv på en fin sommer som dette.

Vi så ikke så mye sel, men så hadde jeg glemt litt av hvor hen selkolonien pleier å holde til. Tror jeg fant det ut etter hvert, men vi sneiet ikke helt innom i dag.

Fantastisk vær, fantastisk tur, trivelig selskap.

Her borte satt det litt flere skarv.

Dronningruta by sea, rett og slett. Så gikk jeg den ikke i sommer heller – men hva gjør det når jeg får padlet den. Lite, egentlig.

Nå nærmer det seg Nyksund og is - var planen. Men i dag holdt vi oss jo ikke helt til planer.

Nyksund! Man må jo rundt og komme på innsiden av moloen, men nå føler man jo at man er framme.

– Litt etter svingte vi inn på havna i Nyksund.

Sett fra flytebrygga, altså motsatt vei av bildet over. Vi tok turen til brygga midt i bildet.

Vi fikk nemlig lyst på mat, rett og slett. Jeg spiste den her, rett og slett fantastisk god. Den beste burgeren jeg noensinne har smakt. En smakseksplosjon, det smakte ikke bare kjøtt liksom.

Desserten var også kjempegod.

Stine gikk for pølser, de var visst gode de også.

Krykkjene var ennå her. Fint at de tar vare på denne gamle brygga også, den sto skikkelig til nedfalls en stund. Så er det bare å håpe at de blir enige med myndighetene etter hvert, om hvordan det må bli.

Returen til Stø gikk ganske strake veien. Men vi måtte jo innom Skipssanden så jeg fikk samlet den posten. Her passerer jeg under ei lykt, den kunne jo padles «imellom», som det heter.

Nærmere presist denne lykta her. Kunne vært kult å ligge i hengekøye i ei sånn en gang, men det funker kanskje ikke så bra akkurat på havet... Hm. Kanskje jeg rett og slett må pause her en gang. Ei natt blir vel drøyt.

Skipssanden neste!

Besøkt og dokumentert!
Det ble kult lys og enda mer dekorative skyer etter hvert. Her passerer vi Stø, for vi satte nemlig ut ved kirka på Langenes så vi måtte forbi hele Stø på returen også.

Fin tur!

Straks tilbake på Langenes. Sørget for å få augustrulla på plass også, med det samme jeg var utpå. Det gikk greit nok, fikk testa både vanlig og reentry. (Måtte ut på vrangsia ja.)

Flott tur.

I went for a morning paddle with Dan arouund Chatham only as I did not have as much time as usual! Conditions were nice with a steady flood current. The sky was cool looking with rays around the sun!

click to enlarge

11 km, YTD 439km

Vi skaffade en mattork eller torkugn eller torkapparat för 15-talet år sedan. Det blev en Stöckli torkugn. De verkar se likadana ut idag 🙂 Vi köpte Stöckli för den verkade rimligt bra, den har runda plastollor, den har termostat för temperaturen och den har timer för tiden. Det tyckte vi räckte, och räcker, gott och ... Läs mer...

Inlägget Stöckli torkugn/torkapparat dök först upp på kajak.nu.

I'll post more pics later from our trip. No paddling, but amazing places in nature worth sharing for sure.

Ja så kan det gå! Fick ett infall att sälja en kajak till för att bereda plats för en surfski. Erik W i ÖKS köpte den snabbt och smidigt.

Tirsdag bød på en flot tur langs Stevns Klint.
Jørgen og jeg satte i vandet ved Bøgeskov Havn. Parkering sker 10 m fra vandet ved en fin sandstrand - så bliver det ikke bedre!
Klinten rejser sig lige efter man har rundet den lille havn - først er det sand, men snart bliver den afløst af den flotte kridtklint.
Det er vildt betagende at ro helt inde under klinten og se de mange detaljer i den. Nogle steder ligger flintelagene snorlige, andre steder bugter de sig i flotte kurver. Andre steder er der små huler ind langs bunden af klinten. Flere steder har der været store skred og andre steder er den nederste del af klinten væk og har efterladt dramatiske overhæng. Vi blev enige om at Trampestien langs klinten burde omdøbes til Listesstien - jeg ville i hvert fald gå forsigtig langs toppen af klinten :-)
Vi roede på årets indtil videre sidste sommerdag i ikke så meget vind, men et strandet vrag på strandet vidner om at strækning godt kan være en barsk affære. Man skal som kajakroer også være opmærksom på at der er flere steder, det er umuligt at gå i land.
Efter et stykke tid mødes man af synet af en høj bro. Det er Stevns Kridtbrud der udskiber kridt fra det store brud, der delvist er gemt bag klinten.
Efter at have passeret kridtbruddet var det tid til en lille kaffepause. Vi fandt et sted med lidt læ for de største bølger og en tangbræmme på stenene hvor vi gik i land og nød kaffen.
Hver gang vi rudede et "hjørne" blev vi mødt af en kraftigere vind - og ind imellem nogle sjove refleksbølger. Et par af stederne var der også mange store sten i vandet, så det gjaldt om at passe lidt på. Snart så vi Højerup gamle kirke på toppen af klinten. Vi droppede at gå i land da der var bølger, og vi ved af erfaring at der er dybt helt ind til land, og at de runde sten på stranden kan være meget drilske at kravle i.
Turen hjemad var det rene afslapning. Vinden var lige i ryggen og bølgerne lokkede til lidt småsurf.
Udsigten var stadig betagende. Vi så ikke mange fugle, men hørte da - og fik et glimt af en vandrefalk.
Det er ikke fordi Jørgen var at gå ned med kajakken, men der var altså lidt bølger.

Vi fik roet 25 km

“Man gör vad man väljer. Välj väl!” Citatet och rubriken ovan läste jag för ett tag sedan på en blogg. Det kan vara sisådär drygt 8,5 år sedan då inlägget publicerades i februari 2011 och jag ibland är extra nyfiken och följer och läser vissa bloggar/sajter så fort de publicerar något nytt. RSS ni vet ... Läs mer...

Inlägget Man gör vad man väljer. Välj väl! dök först upp på kajak.nu.

Click here to visit the album. Enjoy!

We spent a pleasant afternoon walking above the village of Braemar last weekend.  To the south west of the village on the lower slopes of Morrone is the Morrone Birkwood ("Birk" is the Scots name for Birch).  Although named for the Downy Birch (Betula pubescens), the wood has been designated as a Site of Scientific Interest (SSSI) because of the good amount of Juniper Juniperus communis) in the understorey of the wood.

Climbing from the village, a road goes up past a duck pond and becomes a track which climbs to a viewpoint. There's a good view back to the village, which sits in a hollow above the River Dee at 340m/1115 ft.  The relatively high site in a bowl between big hills is part of the reason that Braemar has (twice) recorded temperatures of -27.2 degrees Celsius (-16.9 Farenheit) - a record low for the UK.





The viewpoint has an indicator post mapping all the summits which can be seen - near at hand the main Cairngorms massif looms large.







THere's a definite touch of autumn colour on the high ground now; the heather has turned to rich brown and patches of bracken are bright yellow. 





On the birks, the first sprinkle of gold is among the leaves as this lovely tree starts to colour up towards its climax in early October.





On the woodland floor fungi are numerous and some make for patches of vivid colour such as this Fly Agaric (Amanita muscaria).





Poisonous and hallucinogenic as it is, the Fly Agaric is quite beautiful in its own way - and an early sign of  the purple of late summer beginning to give way to the reds and golds of autumn.

This short walk is about 5km in distance with 120 metres of ascent and takes a couple of hours.  There are sign boards in the village and some waymarking along the path itself - a good short walk with great interest and super views.

I år ble det padlehelg, med aktivitet i sentrum og konkurranse rundt Børøya (og tur) pluss sosial grilling på lørdag, og så turpadling på søndag. Vi var på forhånd ganske så spente på været for meldinga veksla mye. Det pleier å bety bygevær, da er datavarslet usikkert på hvor det treffer. Men vi var veldig heldige, og unngikk regnet på dagtid faktisk helt til vi var begynt å pakke ned.

Her er det for øvrig Leif Hermann og Berit som passerer mål mellom to brupilarer, de var med i turklassen og hadde øvet på å padle synkront rundt hele øya. Neida sikkert ikke, men det klaffet jo bra på bildet!

Mens vi rigga til var til og med sola oppe faktisk. Disse flaggene vi fikk fra Padleforbundet ett av de første årene kommer godt med. De gir et lite hint om at det skjer noe her nede i kaiområdet. Men det var lite folk i sentrum i år, syntes vi. Dermed lite folk som kom innom hos oss også.

Unormalt mange meldte forfall på grunn av sykdom også, så det ble ikke noe deltakerrekord i år. Men de som hadde holdt seg friske og uten skavanker peiste på, her gjøres det klart.

Storbesøk fra Narvik i år også. Jan Viggo var med i turklassen, her spent før start. Litt uvisst hva han er spent på, mulig det var hvordan kompisen ville fungere som guide på turen. Kanskje. Eller noe helt annet – eller bare ikke i det hele tatt.

Her er både han, kompisen til høyre og resten av turklassen i gang, etter at startskuddet gikk. Ja for hele greiene startet jo på et vis med en startpistol man måtte få brukt, så det må jo til.

Jeg var ikke i kajakken i år heller. Har bare vært på havet ett eneste år, da jeg var crew i kajakk. Nå er jeg i følgebåt med kamera heller. I år var vi strengt tatt nok folk på land så om jeg hadde hatt Inuken med kunne jeg nok padlet. Men men. Får ta meg en runde rundt øya en annen gang, og se hvor sakte det egentlig går.

Like før Skretting ble turklassen nådd igjen av Fredrik som ledet.

Jim fulgte ikke langt etter, men det ble stadig litt lengre imellom dem.

Her møter Fredrik Irene og Petter, heiagjengen til Øystein. De padlet like gjerne rundt hele øya, og meldte seg på etterpå! Imponerende å ta det sånn rent på sparket. Yngste deltaker noensinne.

Så kom de i mål i tur og orden. Her er det Jim som ikke har langt igjen.

Fred hadde også god dreis.

Trude feiret bursdag med en fin andreplass.
Turklassen tok det med ro rundt øya. Det sies at de hadde en fin tur.

To kjekke karer stilte som følgeskutere, og hadde god kontroll på sikkerheten hele veien.

Med i Børøyaracet for første gang, i turklassen. Blir det konkurransen neste år?

Turklassens guide, ledet hele turen i år.

Jørgen og Geir Are hadde god kontroll på tidene. Nå må bare jeg finne arket de sto på.

Følgebåten var akkurat passelig diffus på bildet, tatt i øyeblikket på bildet over her.

God stemning på kaia etter løpet.

Herretopp 4 - Jim (2), Fred (4), Øystein (3) og Fredrik (1).

Dametopp 2 - Trude (2) og Chipo (1).

Artig at initiativtakerne Fredrik og Chipo endelig fikk vært med sjøl begge to! Klarer vi det neste år også?

Etter racet og nedrigging var det grilling og sosialt. Litt regn ble det utover ettermiddagen, så vi fikk satt opp teltet hos et par medlemmer så vi hadde tak over hodet. Noen rigget seg til med et halvt feltkjøkken for et «lite» mellommåltid, kan man si. Navn ikke nevnt.

Her er det skattekister på bålpanne som tilberedes.

1 stk ferdiggrillet skattekiste. Takk til Norlaks som sponser herlig mat!

Fredrik dro fram trekkspillet, vi trakk premier både for konkurransen og lotteriet. God stemning, uten hæler i taket, men antydning til en svingom.

Rett og slett en trivelig dag. Ønsker for øvrig god bedring til alle de som meldte forfall pga sykdom denne gangen. Vi vet det også var en del som gjerne ville vært med men måtte pleie helsa, flere enn normalt. Neste år får dere forhåpentligvis vært med! Vi har ikke tenkt å gi oss med dette, det er jo så skøy.

Några har kanske märkt att nån sajt har försvunnit?! Vi håller på att slå samman några sajter. Just nu tror vi att det blir mer fokus på kajak.nu. Fast såna tankar kan ändra sig fort… Kvar i dagsläget finns i alla fall: kajak.nu silverkayak.com paddelkartan.se Utetshirts.se har flyttat in under kajak.nu på adressen www.kajak.nu/ute-t-shirts och några ... Läs mer...

Inlägget Fler sajter blir färre dök först upp på kajak.nu.

Tiempo para jugar

 

Volvemos a tierra, nos espera la comida..!


 Todo el mundo ya preparado para el reto de todos los años.. acabar con los barriles de cerveza.


Hay muchas fotos las pongo aquí en los álbumes de Luis  (clic) y Ainhoa. (clic)

I went for an afternoon paddle in the Gorge to participate in the Victoria Canoe and Kayak Club's 50th anniversary celebrations. I launched at Kinsmen Park and paddled up to the Craigflower bridge. On the way back, we paddled as a mixed flotilla of paddle craft to the VCKC clubhouse.

click to enlarge

5 km, YTD 428 km

Dan and I went for a morning paddle around Discovery Island. Conditions were very calm with little current. There was a light rain throughout which was a nice change after the dryness of the Arctic! It was great to be out and getting a good paddle in!

click to enlarge

15 km, YTD 423 km

I thought it was time to dust these off.


Paddle North - Episode 3 from Paddling Otaku on Vimeo.

I was reminded by watching the @paddlingnorth women on Instagram what an amazing paddle this was. Even with the bears. And the flu... And the cruise ships.

Jeg havde meldt mig til Havkajakroernes Efterårstræf og havde håbet at jeg kunne lokke en klubkammerat eller to med for ikke at møde op helt alene. Det lykkedes ikke, men jeg mødte et par stykker jeg kendte i campen, der var lagt på den lokale campingplads lige ud til fjorden.
 Et par  morgenkig ud over fjorden viser det flotte rovand
Jeg lå ved siden af kajakbyggeren Erik Frantzen, som jeg har skrevet lidt sammen med - og hvis hjemmeside jeg har studeret flittigt. Keld fra arrangørgruppen kendte jeg også lidt til fra hans fortid i Næstved. Niels havde jeg haft et byggesæt til en Frej med hjem til fra Stockentræffet. Der var et par stykker til, jeg havde hilst på, så jeg følte mig ikke alene.
Om eftermiddagen var der et orienteringløb hvor vi blev sat lidt tilfældigt sammen. jeg kom sammen med Henrik , Helle og Jannick, og vi tog ud og løste de forskellige opgaver. På billedet er det Jannick der laver knob. Det var en god måde at ryste os sammen på.
Efter at have lyttet til Eriks foredrag om stripbygning af kajak var vi en flok der krøb sammen under et stort læskur, hvor der i "petroleumlampens" diodelysskær blev fortalt mange sjove historier.
Det var noget af en armade der drog af sted fra stranden.
Men da det tydeligvis var rutinerede roere, kom vi hurtigt af sted
Vel ankommet til øen fortalte dagens guide lokalkendte guide Poul om øens spændende historie tilbage fra kong Hans's orlogsværft til beskydningen af 3 ØK skibe på en af WWII's sidste dage.
Stedet er afgjort et besøg værd
Vi skulle dog videre
Og snart var vi på Enehøje, hvor vi efter en frokostpause gik en lille tur, hørte om Peter Freuchens liv på øen og nød udsigten fra den store vestvendte klint
Det blæste en del, og vi fik da også en gevaldig skyller, lige da vi satte os i kajakkerne.
Snart skinnede solen dog igen og vi roede mod Albuen.
Turen var ikke så lang, men vinden var lige imod os, så feltet blev hurtigt spredt
Min lange lave Black Pearl gik fint fremad, så jeg var blandt de første der nåede frem. Der var lidt usikkerhed på hvor vi skulle gå i land, men vi roede helt op i bugten, og snart lå der en lang række kajakker på stranden.
Den senere del af historien kan der læses om på den lille udstilling der er i det udkigstårn der gennem den kolde krig holdt øje med skibstraffiken i Storebælt
Turen gik videre mod Langø, hvor Poul havde tjekket at ishuset på havnen havde åbent. Først skulle vi dog i land - og det var lidt af en udfordring at få et halvt hundrede kajakker op af vandet. en del af os brugte et meget glat slæbested, mens andre fandt en fin kajakbro et andet sted.
Der var også trængsel i ishuset - dagens grin fik vi da ekspedienten (nok uden rigtig at kigge op) spurgte om det var cykelklubben der var tur.
Da vi tog af sted hørte en af os en samtale blandt nogle andre gæster på havnen. "Hvad sker der?", lød et spørgsmål. "Det er en polterabendt!" lød svaret. Her var vi af sted en samling kompetente havkajakroere på en meget kulturel og historisk oplysende tur, og så bliver vi set på som cyklende festaber.
Alt godt har en ende og efter en dejlig tur på Nakskov Fjord var vi tilbage ved campen.
Her fortsatte hyggen i mindre grupper
Der blev brygget kaffe og drukket lidt øl og rødvin mens vi på tur fik et bad og kom i tørt tøj.
Det våde rotøj kom op og hænge
Til vores store overraskelse vandt vi ikke løbet - vi blev nr 3 - men maden var god. Tre retter er ikke noget der står på menuen på ret mange kajakture.
Der var forskellige tilbud. Jeg valgte at tage med formiddagsturen til Nakskov Havn og Langø
Nils guidede os rundt i havnen med gamle skibe
 og imponerende lager og fabriksbygninger
Efter frokostpausen valgte en del at ro tilbage og pakke lejr ned, mens vi sidste tog hele turen til Langø. Undervejs så vi mange gæs og - måske - en af de lokale havørne.

Det blev til 45 km på vandet.

There’s this one beach near Cape Flattery that I’ve been going to twice a year for the past seven years, trying to get an idea of how the debris accumulates there over time. It has a couple different names – as most great beaches do – but what is called is not as important as where it is. Because it is situated facing the southwest and it’s so close to the complicated currents at the cape, there are often large quantities of items washed ashore here, but this time was different.

I don’t know if it’s simply that the beach is getting more cleanup attention now than it used to or if something about the deposition patterns have changed, but I have never seen it with so little trash as I did this weekend. I spent about two hours on site and came away with one backpack’s worth of items, mostly bottles. This is a beach that, in the past, has been littered with fishing gear and garbage, and now it is virtually debris-free.

So I guess that’s good news. I’ll head back there in April, give it another look.

Köldknäppen som arrangerades under åren 2009, 2010 och 2011 i Bodafors av Get Out återuppstår nu i Uthusets regi strax nordost om Jönköping/Huskvarna. Närmare bestämt 100m från Skärstads kyrka i den stora ladan där Uthuset håller till. Kul när roliga evenemang kommer igång igen. Förutom prylar å sånt blir det föredrag och lite kläm och ... Läs mer...

Inlägget Köldknäppen återuppstår i metropolen Skärstad dök först upp på kajak.nu.

Ready to hit the water

Lots of caves

The tide was just right to get through this one

On the other side

Crystal clear water

More caves

Always eagles in sight on this paddle

The cliffs here are huge

The Doors

Checking out the capelin

Lots of capelin!

Seriously, a lot of capelin!

Tucking behind this sea stack

A minke whale

Søndag roede jeg alene af sted mod Karrebæksminde. Det var en fredelig tur med vinden - og i Karrebæksminde også strømmem - bagfra. Det havde selvfølgelig sin pris, da turen gik den anden vej. Jeg måtte knokle for at komme forbi broen.
Henrik fra klubben hilste på fra landsiden, og var senere så flink at han sendte mig et par billeder. Tak for det!

Late summer is beginning to feel autumnal, the farmers have their harvest safely home and this week saw some cold mornings with the temperature hovering just about in positive territory.  The rowan trees in our garden are laden with bright red berries; so we planned a busy day taking advantage of this bounty.....






In batches, we collected a kilo of berries at a time - planning to preserve the berries in two sessions.  Rowan berries are way too bitter and unpalatable to eat if you're human, but the birds absolutely love them, particularly thrushes and starlings.  In fact, a rowan seed won't grow if you plant it, and won't germinate until it's first been through the digestive system of a bird; a remarkable adaptation.  Even taking a kilo at a time from the trees we hardly seemed to affect the amount of berries. A good rowan crop is supposed to presage a hard winter - and we've found this to be borne out in previous years.  As for this winter, well...we'll see!







A neighbour gifted us two big bags of apples - nature has been very abundant after this warm and settled summer.





Rowan berries and apples went into a huge preserving pan, leaving the apple cores in for extra pectin.






An hour of simmering and mashing later and you have a not very attractive thin orange "porridge".  When all the fruit and berries are rendered to pulp, the mixture is strained through a cloth to extract a couple of litres of juice.  Add some sugar, boil rapidly until a "set" is achieved ...........






....and the result is sunshine in a jar.  Beautifully bright pink rowan and apple jelly which goes very well with cold meats and cheeses; and especially well with vension - we use it in casseroles and as a glaze for roast venison.  The new jelly needs to mature for three to four weeks before eating and will last until the berries are ready next year.







Now, it's on to the plums and the rest of the apples!  Jams and stewed fruits were the order of the day, nature's bounty stored for the winter to come.

Liksom förra och förraförra året blev det en sensommarutflykt med stugbilen Winzent. Stugbilsutflykt i september 2017 Stugbilsutflykt september 2016 I år blev det lite tidigare. Vi hade egentligen tänkt starta med Stockenträffen men så blev Winzent lite sjuk och fick hänga lite på verkstad några dagar. Fast iväg kom vi, riktigt gött när allt är ... Läs mer...

Inlägget Sensommarutflykt med stugbilen Winzent dök först upp på kajak.nu.

"Dear Bjorn,
WIth some delay I write you about Marbom. She was launched last May, but I had no time to send you a mail before. Besides technical check in a little lake here in Normandy, maiden voyage was Vogalonga in Venice. Boat is simply wonderful. She has been a pleasure to build and is even more to play with! Elegant, fast and very easy to roll. I am working to get hatches more tight, but I am confident I will. Many thanks to have made plans for such a marvellous kayak.
Kind regards,
Guido"

Precioso vídeo donde se resume la construcción de un SOF y manuales y referencias para construir el tuyo LEER MAS

Igår blev det en runda på Hjörneredssjön med ÄSSS. Lite motigt att lasta kajakerna och dra iväg när det regnade men det kan behövas ha en bokad aktivitet för att vi ska komma ur soffan 🙂 Lite solantydan när vi sjösatte sen lite sväng bland småöarna i norr och så lite uppåt Lagan. En kort ... Läs mer...

Inlägget Hjörneredssjön i septembersol med lite regninslag dök först upp på kajak.nu.

While I was in the Canadian Arctic with Lindblad/National Geographic as a naturalist this summer, I managed to get out for two nice short paddles. One was in Buchan Gulf on Baffin Island and the other was in Muskox Fiord on Ellesmere Island. paddling in the high Arctic was pretty spectacular (as was travelling around the area!). The landscape is starkly beautiful and the lack of vegetation makes it easy to see the geology!

Buchan Gulf paddle (no GPS) (3 km)

Northern Baffin Island

Muskox Fiord (3 km)

southern Ellesmere Island

6 km, YTD 408 km

As I write this hurricane Florence is dancing in a large circle around me. I am in central North Carolina and a few days ago it was predicted that this storm would race ashore and pass right over my head, dumping literally tons of water on the way. Then a couple of days ago meteorologists predicted a change. Florence would curve south, and head inland slowly, followed by a sweeping curve north. Her wind would also drop dramatically, causing less damage - though the slower movement meant she had more time to drop more water. Everything is a trade off. And guess what? That is exactly what happened. It looks like I won't see much more than her outer bands.

I spend a lot of time maligning meteorologists. I teach my students - unfairly - that meteorologist in English translates to liar. It always gets a laugh. I can't tell you how many times bad weather reports have ruined perfectly good plans. But the fact is, that particularly for events like a hurricane the predictions are better now than they have ever been, and ultimately it saves a lot of lives.

How does this happen? How do we have the ability to predict the actions of killer storms. There are three things that happen, to make this possible.

The first, is the advance of computer technology. Ever faster computers, make it possible to work with all the data sources and variables that make weather happen. Research in the 1960's and 1970's in chaos theory and supercomputers made it possible to figure out what was going on. Today we see the outcome of all this work with accurate weather system prediction and spaghetti models for how storms will move. This is chaos theory and supercomputers at their finest.

The other thing that occurs is people decide to dedicate their lives to scientific research. They go to work at research institutions, which are almost all publicly funded universities.

The by-product of all these things, studying an extremely abstract concept like chaos theory, working to make computers infinitely faster and more powerful, and students becoming scientists give us better understanding of weather, and how it effects us. Which means local governments have a better idea of what is going to happen and can better prepare themselves, their towns and their people for major weather events like a hurricane.

I want to apologize to every meteorologist I have used as a punchline. It won't happen again, and I appreciate the advances you have made in the field of weather prediction. The nature of my work - outdoor education - means that I rely on accurate weather information and tracking all of its changes. I have the ability - from my phone, while sitting in the cockpit of a kayak, or standing on a SUP - to see recent satellite photos, and predictions on wind and rain. The ability to do that is because of the hard work of the people mentioned above. I literally have in the palm of my hand significantly more computing power than was used to go to the moon, and I utilize it give people good, exciting (and safe) experiences in the outdoors.

Finally, the next time someone says to you they don't believe in global climate change, or global warming, explain to them that people have been working hard for decades to understand the incredibly complex system of weather and climate that we are surrounded by. We know, all too well, the effects of what we have done to our environment. All you have to do is open your eyes, and see those effects around you every day. If they don't listen, just walk away. They will understand when we run out of food, and their house is underwater. Just don't let them knock scientific research and publicly funded research. They do amazing work, and make the world a better place. We need more people taking up hard sciences like this, as a nation we are falling far behind other countries.

If you are interested, here are the apps I use for weather prediction. Dark Sky is a micro weather app that gives hyper-localized information. My Radar is just that, and while it is free I paid for the hurricane tracking update. Well worth it. Windy is an amazing weather app that gives a visual representation of direction and velocity of wind. I have started using Predict wind which is very popular in the sailing community but the free version of the app is rather limited.

Be safe out there people.

Here's a link to a PDF Format online article which appeared in Popular Woodworking August 2004. The eight page spread outlines how to make a canoe paddle from board of framing lumber.

There is so much art and music and oddities on the NYC subway that I post about it just enough that at some point I gave it its own tag. 

My job is very calendar-driven, with a heavy concentration of deadlines in September and March. I will end up working strings of late nights just to get the big reports done, and it can be very stressful.

I think it was March of this year that the late nights coincided with subway track work, with the Q train running on two sections, one that ended at Atlantic Avenue and another from there on out to Coney Island.

Trains running strangely late at night can be aggravating, but when Ishmael Levi was there and singing for us late-night commuters, it wasn't as bad. Leonard Cohen's "Hallelujah" was the first song I heard him sing, I think it's a favorite of his because he was singing it more than once when I got to the platform to change to the train to continue into Brooklyn. I love music, but I'm not really a connoisseur and I don't know much about Leonard Cohen's work (although a lot of my friends were crushed at his passing so I know he must be great) - but this song is so beautiful, and when Ishmael sang it late at night as the tired night shift folks waited for the next train, I could just feel my nerves un-frazzling. 

"Hej, en Hunter är sjösatt, köpte den färdigribbad med glasfiber och ett lager epoxy. Jag har satt i luckor, skott och skädda som inte fanns när jag köpte den. Blev förvånad vid första provturen hur lite man behöver kantra den för att den ska svänga. Den är mycket lätt rollad. Det provade jag igår.

Med vänlig hälsning
Johan Öbrink
Älvkarleby"

CLUB DE PIRAGÜISMO SAN FERNANDO
La jornada de mañana sábado de puertas abiertas la suspendemos por mal tiempo. Todo el mes de septiembre, los lunes miércoles y viernes de 4:30 a 6 de la tarde, tendremos jornadas de puertas abiertas para que probéis los kayak de pista, totalmente gratis.

Filmfestivalen European Outdoor Tour kommer till Sverige. Verkar vara lite blandade filmer inom friluftsliv, skidåkning, cykling, skärmflygning med mera. Låter som ett kul koncept det med. Ofta kul att se lite inspirerande filmer även om det är ännu bättre att komma ut själv 🙂 I Sverige blir det visningar enligt nedan: 19 november, Jönköping 20 ... Läs mer...

Inlägget European Outdoor Film Tour till Sverige dök först upp på kajak.nu.

Efter Glasskogen drog vi söderut, tog en natt i Tidaholm innan vi sladdade in på Elmias parkering i Jönköping eller är det i Huskvarna eller är det samma ställe? Nåja, södra änden av den avlånga sjön Vättern är det i alla fall. Det var sista dagen för den stora mässan Elmia Husvagn och Husbil. Vi ... Läs mer...

Inlägget Elmia husbil och Husvagn 2018 dök först upp på kajak.nu.

Viernes 14 Sept. De 5 a 6 tarde
Lugar: Sala de Reuniones "Pabellón el Parque"
CLUB de PIRAGÜISMO SAN FERNANDO.
Si quieres hacer deporte y entrenar con nuestro club de competición de piragüismo, y tienes entre 7 y 75 años, ven a informarte o si no puedes acercarte, pide mas información al tlf 661652545 o al correo piraguismosanfernando@hotmail.com
El viernes entre los asistentes compartiremos mas información sobre Días de entrenamiento, competiciones, equipamiento, ropa de entrenamiento, cuotas, proyectos.
El impulsor es Andrés Barba Prian, recientemente titulado como entrenador nacional de piragüismo y que será ayudado de Paz Bey Garcia también titulada y subcampeona del mundo en K1 en 2015 en 200 y 2000 metros en categoría Máster, entre otros logros.

Efter högstapunktbestigningar och häng kring Klarälven drog vi mot Glaskogen. Checkade in på riktigt trevlig camping med stora “tomter” med gott om skog och mellanrum mellan, dessutom med finfin sjöutsikt. I alla fall utsikt där vi ville stå, andra prioriterade nära till toa, disk och lä 🙂 Tur man är olika… Blev lite goa promenader ... Läs mer...

Inlägget Glaskogen dök först upp på kajak.nu.

Havskajakensdag startades av Jim Danielsson 1984 och paddlas alltid sista söndagen i oktober, samma dag som det blir vintertid. (ursprungligen var tanken att ensampaddlare en gång om året träffas för att utbyta erfarenheter). Vi paddlar i makligt tempo och pratar kajak mm. Tanken är  att visa Stockholmarna att det går bra att paddla även om det inte är sommar.  Point 65 kommer ej att ha öppet men grindarna är öppna.
Ny rutt i år då vi måste slussa via Hammarby. Vi paddlar utmed Stockholm vattenvägar och visar upp oss. Alla deltagare paddlar på eget ansvar och kan ansluta utmed vägen om så önskas.  Är dock trevligt att starta samtidigt. Vid slussningen bör man ej ligga nära slussportarna då det kan bli kraftiga virvlar och sug.

HKD 2017

Tider:
Start vid 08:30 (vintertid) utanför point 65 bryggor i Ulvsundasjön. 
Paddling mot Årstaviken via Esssingeöarna.
Ca 10:00 Slussning Hammarbyslussen 
12:00 Lunch Hundudden alt FKI
Via Djurgårdskanalen utmed stockholms kajer upp mot Slottet vidare tillbaka mot hammarbyslussen.
Slussning ca 14:00
14:30 Fika tantobadet
tillbaka till Point 65 brygga (Fd swima sport) via essingeöarna eller om någon har lite extra energi även runt Kungsholmen tillbaka.

Does trying to learning about knots get you all tied up? (Sorry about that.) Dave Wooldridge from Ridge Wilderness Adventures recently released a short clip demonstrating the three key knots you will end up using 80% of the time. They are the Bowline, Truckers Hitch and the Half Hitch. Finally, if you are looking for a fantastic [...]

Read More...

Source

Since I teach kayaking, I find myself often talking to students about weather and science behind weather forecasting. I used to always be nervous talking about weather since it can be one confusing monster to understand (let alone explain) and even the best meteorologists can get it wrong (especially when predicting your upcoming weekend weather). [...]

Read More...

Source

A couple of years ago I got sent on a training course for work on how to manage information technology. The only thing that made the day interesting was watching the course instructor try to control his class and deal with a very dominating student. Within the first 10 minutes of the course starting, the [...]

Read More...

Source

Har sen senast testat NK Squall 58 och provsuttit NK squall 54 på Kajaksidan i Nacka.  58 var lite väl bred sits, är annars ganska stadig och bekväm. 54  testade jag bara i butiken och satt bättre i den då den var smalare och jag tror även är lite annorlunda? Velar fram och tillbaka vad som bör köpas. Ibland funderar jag på en Fenn Swordfish som dock är lite väl rank. Nästa dag tänker jag att det är bättre med något stadigt att börja med. Slutsats behöver köpa två!!

Nu har jag spanat in två andra som jag tror vore vettiga att börja med

Den första är Think Zen och den andra är Stellar 18 S18S G2 

Stellar Surfskin ser väldigt intressant ut med luckor mm

Squall 58 Stellar 18

Think Zen Fenn Swordfish

Talking about Alaska (and a couple other things), coming up this Thursday evening.

Cape Decision is one of the most remote locations in southeast Alaska. This past summer, several members of western Washington Surfrider chapters, along with other volunteers, traveled north as part of a beach cleanup program that surveyed several of these remote shorelines and collected more than a ton of marine debris over a two-week period. Join the South Sound chapter for an evening of stories and images  from the Ikkatsu Project and chapter members as they recap the trip, along with details about next summer’s journey to one of the most beautiful spots in Alaska. 

It all happens on Thursday, September 13^th at 6:30pm at the Swiss in Tacoma. You should go.

En månad till som bara försvann förbi 🙂 Vi fick paddlat en go runda på Skälderviken, hade en fin dag vid Kullaberg tillsammans med Björn Neurhoff och fick till ett bottenvarv runt Rössjön. Hade tänkt Stockenträffen men så blev det inte men kom iväg på utflykt några dagar senare med stugbilen. Go månad och varmt ... Läs mer...

Inlägget Augusti 2018 dök först upp på kajak.nu.

Nystarten av Tjäröfestivalen i helgen blev en succé! Ett välregisserat evenemang som arrangörerna (Kanotföreningen Öresund) har all heder av. Många trevliga aktiviteter, god mat i den nybyggda restaurangen (frukost, lunch och middag ingick i anmälningsavgiften), möjlighet att sätta upp tältet där man ville (vi som var med tidigare år minns säkert den fästingtäta gräsängen dit förre ägaren till Tjärö insisterade på att vi skulle förpassas) – och som bonus ett härligt sensommarväder med t-tröjepaddling (för oss som inte tycker att torrdräkt och paddling är en obrytbar kombo). 

Jag hade två paddelkurser, som blev fulltecknade mycket snabbt ;-)

Därutöver bjöds på:
Turpaddlingar, heldag och halvdagar i blekingeskärgården,
Första hjälpen
Incident management
Grönt paddelpass
Teori/praktik inför Blått paddelpass
Navigation
Manövrering
Landstigning vid olika förhållanden
Grönlandsroll
Combat roll
Roll i vågor
Lek och bus
Kajakverkstad med Dr Kajak
Fotokurs
Yoga
Trailrun
Swimrun
Prova på surfski och SUP
Föredrag och bildvisning,
Bastubåt

På plats med information fanns Svenska Kanotförbundet, Parakanot, Ark56 och Sjöfartsverkets med sin helikopter. 

Som helhet en av årets mest trivsamma kajakhelger. Vi ses nästa år igen, hoppas jag…

Tältplats under ekarna. Med den här gången fanns Njord och Frej.

Utsikt från tältet på lördagsmorgonen. Lite ojämnt underlag så det gick inte att spänna upp tältet riktigt bra

torr-roll i gräset inför grönlandsrollkursen

Den trevliga nybyggda restaurangen till vänster och det likaledes nya caféet till höger – och ett stort däck för en fika eller lunch i solen

Med jämna mellanrum kom Tjäröbåten in och lastade av turister som hyrde kanadensare

I slept deeply and long at the Tarf Hotel, waking 8am, an unusually late hour for me. A combination of tiredness after a long day and the deep silence of these empty miles on a calm night, plus the absence of the usual bothy mice rustling about were all factors.  I felt refreshed but a bit slow when I got up, and it was after 9am when I set out into a morning with a lid on it.  Cloud levels were down to just above the bothy, the air was still and had that heaviness which often characterises the month of August in the Highlands.  A look back at Feith Uaine; splendid isolation and a haven in truly wild country.





I followed the Tarf Water downstream for a short distance before striking off up a side stream.  A little way up the hill I passed a ruined shieling, evidence that this hasn't always been an empty landscape.  Shielings were summer dwellings used in the traditional transhumance of people and beasts to higher pasture in the summer months.  Sited in the crook of a burn (stream) on relatively level ground, its interesting that the surrounding ground is an area of grass among square miles of heather and moss - I wonder whether the site was chosen for this characteristic, or if the ground was cleared of heather to provide better grazing for the cattle?






Continuing uphill on increasingly rough and difficult terrain brought me to a huge area of peat hags and wet ground.  scattered through the peat hags were the bleached roots and stumps of a long-gone pine forest which once covered the land.  A combination of a cooling climate and felling for timber destroyed these forests - allowing the build up of peat which has left vast areas of empty country.

Soon after this image was taken I walked up into the cloudbase and visibility was reduced to less than 50 metres.  I continued to follow a tiny burn uphill until I reached a bealach (col) between the Munros of Carn an Fhidleir and An Sgarsoch - and also on the Perthshire/Aberdeenshire boundary.  I now had a decision to make.  My next destination was a path which reaches high up the Geldie Burn and lay 3 kilometres to the north of the bealach.  I could either continue a traverse across steep, rough, wet and pathless terrain in low visibility to locate this path, or go over the summit of An Sgarsoch.  The latter route would add a kilometre in distance and 300 metres/1000ft of climbing but would make for easier walking and navigation, despite the additional climb.  After a little deliberation I chose the route over An Sgarsoch and began the steep climb up a broad ridge of grass and moss.





The challenge of accurate map and compass navigation in poor visibility is something I enjoy to a certain extent.  Although carrying a GPS receiver in my kit I resisted using it and was pleased to arrive right at the summit cairn.  An Sgarsoch (the place of sharp rocks) is 1006m/3300ft and one of the more remote Munros.  The last time I climbed this hill I recorded in my journal having a good view, but no such luck this time; the inside of one cloud looks pretty similar to the inside of another!

Unusually for a Munro there's very little in the way of paths on the hill so my navigation still had to be accurate.  I elected to head due north to reach the bump of Sgarsoch Beag (little place of sharp rocks) from where I'd be able to head straight for the path.  This descent proved to be not straightforward as the ground falls away at unexpected angles.  Just as I was tempted to check my position by GPS the ground started to rise and I found the summit of Sgarsoch Beag.





I came out of the cloud just above the path and dropped wearily down to it.  I'd had over four hours of pathless and rough ground, much of that time in poor visibility.  The simple pleasure of being able to relax and walk on a path felt really good, despite the long miles still to go with a full backpacking load.





The path leads to the ruing of Geldie Lodge, another former shooting lodge in a remote spot.  In contrast to the atmosphere of Bynack Lodge, I've always found this place to be an austere setting.  Just below the lodge there's a crossing of the Geldie which leads to the start of a track heading back towards Linn of Dee.





It would have been tempting to have thought the route to be just about finished, but it's 12 kilometres from Geldie Lodge to Linn of Dee, a long way when already tired.  My usual routine on the hill with day kit is to take a short rest every couple of hours or when exploring something interesting; if carrying backpacking kit it's usually a short rest each hour.  My pace dropped on this route back and I found myself having to dig deep.  On the last stretch from White Bridge to Linn of Dee I was resting every ten minutes - I've rarely been so utterly done at the end of a two day route.

This trip into "mamba" country had been a real pleasure, apart from at the start and end I saw not another person in 55 kilometres of walking.  If solitude is your thing - you'll usually find it at the headwaters of the Tarf and Geldie.

I helgen var vi ute i havsbandet utanför Singö. Vi startade vid Backby paddlade ut till Måsten sen lunch på Bodskär innan vi passerade Understen för att slutligen går i land på Norrsten. Lördagen bjöd på en del stökig sjö och utmanande vågor längst ut.

Vår lägerplats på Norrsten

Kvällstämning

Morgon på Norrsten med Norrskär i bakgrunden

Söndagen bjöd på sol och svaga vindar när vi paddlade förbi Stor Roten, lunchade på Skogsskäret för att slutligen ta oss tillbaks till Backby. Det var en fantastisk septemberhelg med nästan sommarvarme.

NKC skal have nye reoler i Kanohuset, hvor min kajak ligger. Derfor skulle den ud fra sin plads, og så kunne jeg lige så godt ro en tur.
Det blev en fredelig tur rundt om Gavnø. Der var lidt begyndende samling af fugleflokke på fjordene. En masse småænder, blishøns og en lille flok viber holdt til på Fladstrand bag Gavnø. Jeg så også et par kærhøge jage lavt over sivene, og en stor rovfugl lettede lige bag mig, da jeg gik i land på Enø for at strække ben.
Da jeg nærmede mig klubhuset kunne jeg se noget gult på den modsatte bred. Og det var noget af et drama, der udspillede sig.Der ligger et bådcenter, og det viste sig at det var deres store kran der var kørt ud over kanten og stod oven på en båd. Mange reddere og dykkere var ved ulykkesstedet.Desværre var der en mand i båden der omkom. Det var angiveligt kranens bremser der svigtede, da den kørte ned ad en rampe til kajen.

17 km fik jeg roet

After a week of almost continuous rain and strong winds JF, Justine, Matt and I went surfing at Florencia Bay.

I got looped twice, probably because of bad wave selection. The waves in this part of the bay were mostly managable size and I noticed more and more checking for the best shoulder to run with the occasional 'error'.

The walk-in to this beach is kinda steep. I started the day with a head-ache. After surfing and the haul-up I had more energy than at the start of the surf session.

Il viaggio in kayak nel Nord Egeo è finito già da un paio di settimane ma noi siamo ancora qui a dirci “né e oxi” invece di “si e no” perché come al solito la Grecia ci è rimasta nel cuore…

La penisola calcidica...

L'isola di Thassos...

L'isola di Limnos...