Paddling Planet

February 17, 2019

Pouls kajakblog
Jeg hedder Poul, og jeg er kajakoholiker! Denne blog - der mest er min egen dagbog over mit "kajakliv" - handler om mine kajakture og det udstyr jeg benytter mig af.

Solnedgangstur

Midt i februar fik vi en weekend med en flot optakt. Fredag var der ikke en sky på himlen, men der havde jeg desværre ikke tid til at komme af sted. Lørdag var også fin, så jeg besluttede mig for en solnedgangstur. jeg kunne ikke lokke nogen med, så jeg tog alene af sted.
Og det skulle jeg ikke fortryde. Allerede i kanalen hang solen lavt - vinden var lidt imod, men det betød ikke så meget.
Østspidsen af Gavnø blev rundet mens solen nærmede sig horisonten.
På vej mod Karslgab var der ikke meget luft mellem skov og sol
Men den tittede frem bag træerne
På vej mod Enø tog solen det sidste dyk
og forsvandt i et lidt diset lys uden det helt store farveshow, som gårsdagen havde budt på. Kort efter kom en ung havørn flyvende ganske lavt over mig. Jeg så den desværre for sent. og kunne ikke nå at få kameraet frem. Den var så tæt på at det kunne have givet et godt billede - jeg må nøjes med det der er lagret i hukommelsen.

Jeg gik kort i land på Lindholm for at "rime af", og der var kommet lidt farve på himmel og vand
Der renses op for tiden op i sejlrenden, og selv om det var lørdag aften ved 18-tiden var det ikke grund til at holde pause i arbejdet. Jeg kunne lugte slammet fra opgravningen da jeg kom lidt længere ind og fik vinden ret i ryggen.
Det var heldigvis ikke så slemt, og da jeg hørte en masse gæs flyve rundt fik jeg andet at tænke på. En lille flok var så venlige at flyve tæt forbi månen, der nu var ene om at kaste lidt lys over fjorden.
Inde i kanalen er broen over ringvejen også ret flot.

Det blev til 17 km på rologgen.

by Pouls kajakblog (noreply@blogger.com) at February 17, 2019 08:01 am

February 16, 2019

Padlemia
En blogg om padling og annet friluftsliv i (hovedsakelig) Vesterålen

Alle mulige grunner til å hute seg ut

Noen kommer seg ut i all slags vær. Når man har flunke ny kajakk er gjerne motivasjonen høy, men når den ikke glinser like sterkt, så blir den dørstokkmila lengre.

På bildet over er jeg på min aller første tur med den første kajakken, da var det skikkelig gråvær. Men jeg fant en stille fjordtarm og kom meg på havet likevel. Det var underbart! Bare man huter seg ut, så blir det gjerne fint. Men sånn tenker man ikke alltid når man sitter i sofaen og ser ut...

Den første vinteren kom jeg meg på turer, så lenge det var vindstille. Nå er jeg ikke lenger like avhengig av vinden, for jeg er mer kjent og kan som regel finne en plass det er greie forhold uansett. Likevel er det ikke alltid lett å komme seg ut på tur. Men du verden så flotte turer jeg har hatt, som jeg ville gått glipp av om ikke jeg hadde hutet meg ut! Det er etter hvert blitt ganske så mange.

For eksempel når det er så kaldt som over, at kajakken rimer over, da frister det lite. De siste par årene er jeg mer plaget med kalde fingre enn før, og jeg er blitt lei av at ting ødelegges (plast blir sprøtt!), spruttrekket er et helsikes liv å få på - men du og du så fine bilder det blir når det er frost! Da er det ofte fint lys og nokså stille, som på bildet til høyre.

Jeg har lært meg noen triks for å komme meg ut litt oftere, når været byr på enkle unnskyldninger.  Er det skikkelig kaldt sånn som da, så padler jeg rett og slett hjemmefra for å komme meg ut. Da kan jeg ordne det meste klart før jeg går ut av huset, det er tiden før man kommer seg i kajakken som er kaldest.
Regner det mye, så kler jeg tørrdrakten på før jeg kjører hjemmefra, litt av det samme prinsippet. Det kan være jeg frister meg selv med noe godt som jeg «må» på tur for å få belønne meg selv med, også et triks som funker - men ikke bestandig, det innrømmes.

Våje 2010 

Denne turen ble noe av, fordi det var så pass fint da jeg padlet av gårde en ettermiddag. Her er jeg på Hjellsandøya der jeg skal overnatte, i for anledningen et lånt telt. Det var testtur, for å se om dette virkelig var noe for meg. Det ante meg nemlig at det ikke var det.

Det begynte å regne om natten, så da jeg våknet om morgenen var jeg rimelig sikker på at det ikke var det. Jeg var like muggen som en gammelost, så sur og gretten at jeg måtte ta bilde av det. Jeg så for meg at jeg kanskje ville synes dette trynet var morsomt i ettertid. Det får i hvert fall fram minnene om hvor sur jeg faktisk var.

Her har padlekompis Remi ankommet på dag to. Vi skulle nemlig padle videre til Våje, var planen, for å overnatte der. Uten at jeg helt husker den delen av historien, er jeg rimelig sikker på at jeg måtte overtales til å bli med videre. Det skulle jeg heller ikke angre på å ha gått med på.

Dagen etter var det nemlig sånn her! Perfekt padleføre! Rett og slett en fantastisk dag. Er veldig glad for at jeg ikke våknet hjemme den dagen!

Vedøya 2010 

Dette var en av, om ikke den første overnattingsturen min med klubben. Kajakken var fortsatt ny, og jeg var fersk og ivrig. De andre dro  på tur, da var det uaktuelt å sitte hjemme. Men jeg var nok litt skeptisk siden det var så grått da vi startet. Men nytt telt var også god motivasjon.

(Har det også vist seg senere - mulig dette er litt medvirkende til at jeg har flere enn gjennomsnittet, he he. Triks fire, nytt utstyr som man vil teste.)

Den turen husker jeg skikkelig godt. Ikke fordi det var grått i starten, men fordi den ble så fin.

Tenk om jeg hadde droppet det, bare fordi det startet med gråvær? Nei, man må bare komme seg av gårde. Det blir som regel fint!


ASKR 2010

De to forrige turene var forberedelser til ASKR. Der foregår nemlig de første dagene og tre nettene på tur, med overnattingene i telt. Jeg hadde vært veldig i tvil, spesielt med grått værvarsel. Telt var jeg ennå lite vant med, og i kombinasjon med regn fristet det bare middels. Men resten fristet! Så det ble til at jeg dro, jeg kjente jo flere som skulle være med.

Det startet grått, men ikke kjempevått. Her er vi kommet til Åsand, været var sånn at vi måtte flytte blet til ei grop i sanddynene for å finne le, teltstanga mi var bøyd, og jeg var egentlig bestemt på å dra inn fjorden til en kompis for å avslutte turen. Heldigvis fikk jeg ikke tak i han, så det var bare å fortsette.

For det var jo fint her. Oppe i høyden var det bra utsikt, og det var stort sett oppholdsvær. Bare litt fuktig om kvelden. Selv var jeg så muggen at en av kompisene strammet teltbardunene mine i all stillhet. Jeg ble med videre, og nå i ettertid husker jeg heller ikke denne turen som så fryktelig grå.

Bildene forteller i hvert fall at det var grått. Fra dagen etter husker jeg mest de artige bølgene vi fikk prøve oss i, for min del for første gang. I Hovden var det så hustrig at en deltaker satte seg i ly i et telt på stranda, som vi ser til høyre.

Jeg husker også at jeg vurderte å dra hjem da vi kom til Skipnes den dagen, siden været var litt muggent ennå. Men flere hadde gode overtalelsesevner, så jeg ble værende. Heldigvis, for det ble jo også kanonvær senere i uka, og bølgene på yttersiden hadde jo vært perfekte for en fersk padler å få øve seg i. Egentlig ei flott uke.



Meløyvær 2012

Det vil nok være drøyt å si at jeg var kurert mot "gråværsfrykten", men jeg ble likevel med da vi dro fire stykker fra klubben med på vårtur til Meløyvær. Dette ser jo fint nok ut, men starten på også denne turen var av det grå slaget.

Her sitter naboen i teltet ved siden av ute og kokkelerer maten vår, mens jeg sitter trygt unna regnet. Ser antagelig ut akkurat som bildet noe lengre opp... I løpet av natten kom også Harstadgjengen på plass, men da regnet det ennå og jeg lå sikkert og sov... Tror ikke jeg var ute noe mer.

Men heldigvis var jeg i det minste blitt med hit, for i løpet av natten klarnet det opp! Her har humøret steget betraktelig allerede, før vi kommer oss ut på padling dag to.

Jeg fikk til og med kraftig skille før helgen var over.

Det ble en kjempeflott tur her ute, selv om migrene siste dagen la en demper på den dagen. 


Høsttur Guvåghytta 2012

Høstturen til Guvåghytta var det ogs grått og noe regn første kvelden. Men her var det jo mulig å overnatte inne, det var nok kraftig medvirkende til at jeg ble med likevel. (Og sikkert delvis at jeg hadde mast etter å få turen satt opp, da var jeg jo ikke begynt å lede turer selv ennå.)

Kvelden ble flott inne på hytta, med reker og tilhørende godis, og det kom stadig flere sigende. Tror vi var rundt tjue stykker til sammen.

Det ble faktisk så fint vær på lørdag at vi brukte plan K eller noe sånt - kryssing av Eidsfjorden, over til Skjervøyan. Besøket her husker nok alle som var med ganske godt, for det var også en høydare.

Utover kvelden var det quiz og badstu på folk, og sosialt.

Siste dagen og hjemtur - kan ikke klage på været nå heller. Det var faktisk så fint at vi svingte innom Hongværan, siden det lot seg gjøre. En kjempetur!


Vintertur Eidsfjord 2012

Noe av det vanskeligste synes jeg i dag er å komme seg ut når det er vinter. Det er jo så kaldt! At det ikke er så kaldt når man har kledd seg godt, er forunderlig vanskelig å huske på når man sitter i sofaen. Det er absolutt enklest når man har en avtale med noen, sånn som her. Det hjelper på.

For når man har kommet seg ut så er jo alt i orden, og man legger nok en gang merke til hvor lurt det faktisk er å komme seg på sjøen når det er minusgrader, for over sjøen er det ofte plussgrader. Her har også sola begynt å varme.

Med fjellduk på så er det slett ikke verst å sitte på land heller, når man har pause. Skulle noen være i tvil er det bare å sjekke stemninga her. Knall!


Vedøya 2013

Her er det jo ikke direkte gråvær, men det var meldt en del vind for denne helgen. Men turleder Remi visste råd, og vinden skulle ikke ta så godt i det området vi skulle. Så vi dro likevel, og det begynte på dette viset.

De som ikke er vant med værvarsel kunne fort droppet denne turen på grunn av vinden, men vi hadde altså knapt et vindpust hele helgen. Det var vel heller ikke noe nedbør, såvidt jeg husker.

Men turen ble fin, og en av de på den mer minnerike siden. Denne kvelden rundt bålet var skikkelig flott.

Dagen etter padlet vi en tur i «Karibien», og øvet på slep og redninger. Det hadde vært en skikkelig tabbe å bli hjemme, det er helt sikkert. Jeg lærte noe ikke minst noe om tolking av værvarsel denne helgen.


Hamarøy 2013

Turen til Hamarøy er et annet godt eksempel. Her var det rett og slett regn da vi startet en fredag. Hvordan de fikk meg med på turen er jeg usikker på, men jeg har bilder og husker den så jeg var nok der. Husker det første stykket var det noe vind og bølger også.

Med ganske fersk hengekøye ble den prioritert brukt, men som vi ser måtte det tarp over – og den er våt. Men det skulle jo ikke være sånn hele helgen, heldigvis. Akkurat her er jeg vel ikke så sikker på det, men.

Det hadde begynt å bedre seg allerede i løpet av natten, og lørdag ble en flott dag etter hvert.

Stadig mer blå himmel, og vindstille nok til å komme oss helt bort til fyret på Tranøy. Det hadde nok ikke turleder vært like sikker på hele tiden, at det skulle gå.

Der fikk vi oss et herlig måltid i knallsol, ikke rart stemningen er på topp!

Kvelden rundt bålet ble også flott, så klart.

Padlingen tilbake til bilene søndag foregikk også i kanonvær.

Fargen på den delen av kroppen som hadde vært utenfor tørrdrakten bekrefter at vi hadde sol så det holdt på denne turen. Nok en gang lønte det seg stort å komme seg av gårde.


Hjellsandøya 2014

Noen ganger kan man bli lurt av elinger, og holde seg hjemme av den grunn. Men om man da kommer seg av gårde, så er det egentlig veldig kult! Bygevær er noe av det aller kuleste fotoværet, synes jeg.

På denne turen måtte vi skifte turmål fordi det var for mye vind i elingene, men turen ble flott likevel. Og bildene blir jo nesten spektakulære i sånt vær!



Vinterpadletreff 2014

Vinterpadletreffet i 2014, ja det husker jeg virkelig godt. Det jeg husker aller best er nok det som skjedde FØR disse bildene. Da var det nemlig orkan, vi satt i Lødingen med innstilt ferge den ene veien, og en omkjøring der veien var stengt inntil tre steder samtidig. Seriøst drittvær! Flere meldte avbud, selv om det skulle bli fint resten av helgen, når det bare hadde roet seg. Jeg skal ikke kalle folk idioter, men at de gikk glipp av et flott treff er det liten tvil om! Her på straumpadling i Ness-straumen, superskøy i helt ok vær.

Padlingen dagen etter, i knallvær og speilblankt hav var heller ikke å forakte. Det var definitivt verdt en sjøsyk tur over Vestfjorden kvelden før, da ferga omsider begynte å gå igjen.


Vinterpadletreffet 2015

Ja, det var flere av deltakerne året etter også som møtte orkan på vei til treffet. Men det løyet og de fleste kom fram høvelig etter planen. Noen fikk en i overkant heftig tur på fredag, men resten av helga var det mest skøy.

Øvelse med redningsskøyte og padling med litt bølger i sola på lørdag. Full klaff, ingen tenkte på stengte bruer i dag.

Søndag var det mye vind, men for noen var jo det som bestilt. I knallsol kan jo det også være stas, bare man er på riktig sted, slik som vi var her. Topp helg.



Tjeldøya 2015

Turen til Tjeldøya ble vi ikke så mange på, det var jeg og disse tre. Men selv om det var grått, var stemninga på topp som vi ser.

Turen inn Kjærfjorden ble også fin, og vi har lyst til å ta en tur tilbake hit.

Søndag ble det litt mye vind så vi dro i retur, men det angrer jeg nesten litt på. For resten av turen var tipp topp, og det kunne fort en tur på søndag også blitt. Men noen ganger bør man heller holde seg på land, og dette var vel en dag man like gjerne kunne det.


Høsttur Øksnes Vestbygd 2015

Denne høstturen er ett av eksemplene på at været var både som meldt, som det så ut for, og like dårlig hele turen. Men vi kom oss på tur likevel, og den ble bra!

Vi skulle egentlig på tur fem stykker til Trollfjorden, men det meldte dritt. Jeg avlyste den, for den vil man jo helst se skikkelig. Men jeg tenkte at om noen ville på tur likevel så skulle jeg bli med, til et sted som passet bedre ut fra værvarslet. Kun én meldte avbud, de andre ble med! Huhei, da må jeg faktisk på tur i dette været. Jaja.

Selv grått, vått og vindfullt blir bra hvis bare folk har positiv innstilling. Det må man kunne slå fast at denne gjengen hadde. (Selv om de var noe mer avmålt på bildet jeg tok noen sekunder før.)

Vi fikk lånt oss et kjøkken å tilbringe det sosiale om kvelden på, men overnattet i telt. Det gikk helt fint, og ble til og med trivelig. Neppe like trivelig uten kjøkkenet, men dog.

En kjempetur som vi levde på en god stund, og man hadde nok neppe gjort så mye annet fornuftig den helgen. Takk og pris for gærne folk som vil på tur uansett vær, så jeg blir med.



Værøy og Røst 2017

Det er ikke alltid man bør sette ut og padle turen man har tenkt, uansett vær. Det kommer blant annet på hvor man er. Påsken 2017 hadde vi noen planer for padling, og det var Værøy og Røst som fristet mest. Men værvarslet var ikke helt på vår side. Vi tok likevel turen utover – vel vitende og enige om at det kunne være det ikke om til å bli noe padling.

Men det ble det. Vi satte ut om morgenen, spente på hva dagen men ikke minst værvarslet for de neste dagene ville bringe.

Blant annet litt vinterlige forhold. Storm cag og fjellduk var definitivt riktig bekledning her. Padleforholdene var foreløpig flotte.

Men værvarslet lovet ikke godt for dagen etter. Vi anså risikoen for å bli værfaste for så stor, at vi valgte å padle tilbake og sikre oss å nå neste ferge.

Dagen etter blåste det bra. Vi holdt oss på land, for det var svinkaldt også. Skikkelig, skikkelig hustrig. Så det ble sightseeing istedenfor, denne dagen.

Dagen etter ble det samme sak. Vi kom til Værøy, men det blåste. Forhold som sikkert ville gå greit - men hvor sikkert? Sikkert nok? Det var kaldt i tillegg til vinden? Er det tvil så er det ikke tvil konkluderte vi med, og dro på ny sightseeing.

Vi endte med å dra til andre siden av øya på telttur. Skikkelig flott var det der. Det er flott å komme seg av gårde og på tur – men når man gjør det, gjelder det også å tilpasse turen når det er nødvendig. Man må ikke på død og liv gå etter plan A, heller – og det kan bli fint med plan B eller C også. Bare ikke sitt hjemme i sofaen!


Havheng Vestre Oksøy 2017

Det første havhenget til klubben var også en tvilsom affære før vi dro av gårde. Jeg husker jeg brukte mye tid på å tolke værvarsel. To av deltakerne hadde jo ganske langt å kjøre. Jeg valgte å dra til Vestbygda som planlagt og se an forholdene, med en plan B i baklomma. Men der var det greit nok, og vi kjørte plan A.

Den var å dra til Oksøya, som vi har kommet fint fram til her. Stein-Evert hadde med seg tarp som vi kunne sitte under ved bål om kvelden, og den ble i grunnen ganske fin tross litt regn. Vi hadde tarp over hengekøyene også, det trengs når det regner. Backupteltet mitt ble kun brukt til bagasje.

Morgenen etter var belønningen kommet! Du herlige tid!

Om noen skulle være i tvil om stemninga i dag, så er den herved dokumentert. Og vi var i tvil om det skulle bli noe av?

Det var rett og slett så kanonfint at vi drøyet LENGE før vi satte oss i kajakken for retur, det fristet jo å bare være her hele dagen.

Til sist padlet vi hjem, og hadde en flott opplevelse å se tilbake på.



Trollfjorden og Grunnfjorden 2017

Neste høsttur var også litt fischy varsel for. Jeg hadde en teori om at det burde kunne gå bra ut fra topografien i området – men jeg hadde ikke prøvd før, på tilsvarende vær. Da vi møttes øverst i Raftsundet blåste det bra. Men etter litt rekognosering viste det seg heldigvis at 1. folk ville padle, og 2. teorien min holdt stikk.

Så vi kom oss av gårde, med sydvester og hetter på hodet. Vind var det lite av, det lille som var hadde vi i ryggen. Brakøya neste. Alternativet ville vært å overnatte ved bilene på campingen, for det skulle bli mindre vind dagen etter uansett.

Det ble tidlig kveld i sånt vær, og det var fortsatt grått da vi våknet. Nuvel. Drøyer frokosten litt til.

Etter hvert sluttet det å regne. Vi satte opp et par tarper, sånn at vi skulle ha tak klart når vi kom tilbake fra Trollfjorden. Det er det jeg kaller forebygging, forbereder man seg på regn så minker jo sjansene for at det blir det. Banna bein.

Anyhow, det ble jo så klart tur inn til Trollfjorden, og da hadde det klarnet bra opp. Ikke noe problem å se fjelltoppene her, da er det viktigste på plass.

Det ble en stasdag. Først hit til Trollfjorden, så inn Grunnfjorden, tilbake til leir med bål under åpen himmel istedenfor tarp, og i det hele tatt. Kjempekveld ble det, om man ser bort fra at det nye teltet mitt ble luta.

Kjempetur, og nok en gang var jeg sjeleglad for at vi satset på tur og dro for å sjekke de faktiske forhold før endelig avgjørelse.


Havheng Lødingen Vestbygd 2018

Nytt havheng, ny suspekt værmelding. Denne gangen var gruppa og værvarsel sånn at det ble padling, men vi la om på planen, ettersom det skulle være verst dag to. Det er nemlig kjekt at alle både kan og vil være med, og samtidig få en fin opplevelse. Det skulle vi være sikra ved å heller legge turen til et litt annet sted.

Det ble en topp tur, her representert ved den ene markkryperen som fikk lånt seg ei hengekøye, siden bakken ikke var riktig like bra for telting som plassen vi egentlig skulle til. Men han var godt fornøyd med det, altså. God stemning!

Dagen etter var det en del vind, akkurat som meldinga hadde sagt. Men siden vi hadde lagt om så fikk vi bare litt å bale imot, men ikke noe særlig til bølger istedenfor. Så på bildene ser det jo ganske blankstilla ut – og fint var det!

Kjempefint, faktisk. Rene sommerdagen, bortsett fra temperaturen, he he. Nei dette var super tur, uten tvil. Det er allerede bestemt at det blir nytt havheng i 2019 – forhåpentligvis denne gangen uten twisty værvarsel! Vi har uansett lært at om vi bare legger turen opp etter varslet, så blir den fin!


Sommarøy 2018

Ungdomspadlesamlinga i Troms sist sommer må nesten også med som eksempel. Det var malabarisk varsel for deler av helgen – og på det meste attpåtil fralandsvind. Det gikk med tre telt det første døgnet, heldigvis bare de voksnes…

Men avlyse, å nei. En gjeng med instruktører og hjelpere fikk brynt seg, og jeg har vel aldri vært borti så mange planskifter på så kort tid. Men det ble bra! Her padler vi tur og øver fremdriftsteknikk…

Det løyet heldigvis, og det ble padling på havet også etter hvert. Jeg tror ungdommene hadde en flott helg, og personlig synes jeg det er fin lærdom at man viser respekt for og tilpasser seg været på den måten det ble gjort her – uten at man nødvendigvis avlyser hele greiene, om ikke det faktisk er nødvendig.


Store Molla 2018

Nå er det jo slett ikke sånn at bare man kommer seg ut når det er gråvær, så klarner det snart opp til finvær. Dessverre. Her er nok en tur der det stort sett var fuktig og grått hele turen. Harstad hadde vårtur til Store Molla, som jeg lenge hadde hatt lyst til å padle yttersia av. Jeg klarte ikke å komme meg lenger enn til Digermulen på fredag, men sov i bilen der. Lørdag møtte jeg resten ute på Store Molla.

Vi hadde en fin tur til Lille Molla lenger sør, med kjentmann som guide. Innimellom lettet det så pass at vi så toppene på fjellene her og der, og dermed fikk føle på de mektige omgivelsene.

Det er forskjellig som kan trekke opp en tur. Selskapet hjelper ofte på mye, men sjokoladekake og laksemiddag kan også være gode plusser i regnskapet.

Padlingen tilbake til bilen var det litt småbølger på, og Pundslettrenna er jo alltid like artig å svinge innom. Jeg er glad jeg kom meg av gårde til slutt, selv om jeg måtte slite litt for å motivere meg nok i gråværet denne gangen.



Trollfjordhytta 2018

Det er ikke bare når man padler at det kan lønne seg å hute seg ut. Sist sommer ble jeg også med på tur til Trollfjorden, selv om det var grått. Grått - men ikke såkalt grått og trasig. Dette ble en flott tur, her har vi kommet med jekta Brødrene til Austpollen, der turen startet.

Jeg kommer nok ikke til å gå akkurat denne turen igjen i samme vær, for et stykke langs vannet var det ganske bratt og brådypt. Ikke noe særlig hvis man ramler uti der når man ikke kan svømme og i tillegg har sekk på ryggen. Men ellers var det helt greit, selv om det var litt fuktig!

En annen positiv ting med å komme seg av gårde på en tur som dette, er at da er gjerne motivasjonen til å dra tilbake i bedre vær, på topp. Er det knallvær så er i hvert fall jeg sånn at det gjerne blir en stund til, for jeg lever så lenge på den fine turen og en ny tur tenker jeg vil fort bli en nedtur. En tur som anbefales nesten uansett vær, egentlig, opp til Trollfjordhytta.


Åsand 2018

En av årets høydarer var denne turen. Jeg skulle padle, og så møte Inger og gutta på Åsand. Jeg fikk bange anelser allerede på kjøreturen, og måtte bruke vindusviskerne store deler av veien. Nå feiger de vel ut, tenkte jeg. Men neida, de var en tøff gjeng og bestemt på tur! Så her har de kommet fram, og er klare til å sette opp telt. Selve regnet hadde stoppet sånn cirka da vi pakket og startet turen.

Skyene hang langt nedpå, men det var ellers fint og greit, god temperatur også.

Etter at teltene var kommet opp var det tid for bål og pizza på bålet, og det ble en fin kveld for både voksne og den yngre garde.

Når man da våkner til fullstendig sommer og sol blir jo både folk og hund lykkelige, det blir restepizzaer til frokost, og allverdens strandkos utover dagen.

Rett og slett fantastisk! Ville nok angret stort om jeg heller hadde våknet hjemme i dag, ja. Uten tvil.


Lonkanfjord 2018

I slutten av august måtte vi også legge om en plan, etter at værvarslet ble litt for drøyt for det vi hadde aller mest lyst til. Men det skulle passe fint for en tur til Lonkanfjord, og det var dessuten en post vi ikke hadde fra før. Turen startet med sydvester på.

Men plutselig sprakk himmelen opp og vi kunne bytte til caps.

– Så ble det tid for sydvest igjen innerst i fjorden. Men det var helt greit vær, vi hadde jo tørrdrakter på så uansett.

Sånn fortsatte det, noe jeg egentlig synes er ganske kult. Det ble veldig varierte bilder på den turen i hvert fall, det er helt sikkert. Absolutt en av turene jeg kommer til å huske godt fra i år.


Hut deg ut!

Ja. Det lønner seg å bare hute seg ut, stort sett bestandig. Jeg fant bare én eneste tur opp gjennom de siste årene, som jeg i ettertid syntes var litt bortkastet. Men jeg angret ikke! Og jeg var nok drit sur den dagen, så totalt ble nok også den dagen bedre ved å dra på tur enn å surmule hjemme.

Hut - deg - ut, du også.

by Miamaria Padlemia (noreply@blogger.com) at February 16, 2019 11:00 pm

Frogma
Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

Florida Day 3 Part 2 - The World's Biggest Miniature Circus!



Still on the grounds of Ca D'zan. We'd gone straight to the mansion for the basic ground floor walk that was included in the price of admission because the timing worked out really well. After that, my sister and I agreed on a meeting time and place and my next stop was the Howard Brothers Miniature Circus, which my friends who'd taken me paddling the day before had raved about over lunch. Valerie had explained how the way it's set up to walked you through the events of a day when the circus comes to town, from the trains pulling in right up through the crowds cheering the amazing feats of daring and antics of the clowns under the Big Top. I had a hard time picturing how this was going to work in a model - a model is static, how is it going to show events unfolding over the course of a day? - but that's exactly what happened!

There's a walkway that runs around the perimeter of the 3,800 square foot exhibit so you're looking more closely at one section at any time. You start out in the train yard where the cars of the circus trains have pulled up and are being unloaded; a sound track hissing steam, the whinnies and clip-clopping hooves of workhorses, and general clangor of a busy rail yard helps set a scene of focused hustle and bustle for your imagination. As you move on around, you see the cook tent, the dining tent (everyone had their assigned seats, with place settings of china and glass), and various other "backstage" tents - this really was a self-contained mobile town, with everything residents would need for their day to day lives.

The townspeople gather on the midway, where they buy cotton candy and balloons, are tempted by the sideshow touts and games of skill, and awed by the strange creatures of the menagerie. The performers dress for the show in the dressing tent and queue up with the show horses and other performing animals for the Grand Parade, while the work horses that will go back to work hauling everything back to the trains at the end of the day rest and munch their feed in their own special tent.

 Every few minutes the "sun" dims and bright electric lights glow in the dusk, making the scene even more magical. Finally it's time for the big show under the Big Top, and one of the many signs describing the scene has you imagining the advance squad of the circus already on their way to the next town on the tour, where they'll plaster the brilliant posters showing the coming delights on every flat surface they can find.

Howard C. Tibbals started building this in 1956 and as far as I can tell he's still working on it - in fact in my next Florida post I'll show some desks where some of that work is being done.

I found an article where Mr. Tibbals shares some thoughts on life and one statement of his directly addressed one thing that really struck me about this amazing model:

"When I first started working on the model, I learned I couldn’t just build a bunch of objects. I had to tell a story. My goal was to show what it was like when a traveling circus came to town." Click here to read more.

He succeeded in that so well - and it isn't even just the overarching story, every scene you see has little vignettes of its own that reward you for spending a little more time there. What an imagination this guy has to dream up all these stories to tell in 3/4 inch to a foot scale! I would definitely go see this again, I went through in a little bit of a hurry because there was more I wanted to see and even at a quick pace there were so many fun little details -- I expect a slower visit would be so rewarding.

All photos from here, click for a slideshow view. I was really missing my Lumix and zoom lens here, I try not to check bags if I can help it and I did manage that for this trip, even with a pretty wide range in the forecast, but when I came down to the last bit of space in the bag, I ended up facing a choice between adding in a better camera (Optio is tiny so that was already in there)  or a shorty wetsuit for paddling. Went with the wetsuit and I was glad but if we do this again (and it was such a great family trip I think there's a good chance of that) I would definitely try to add the better camera. I'm happy enough with the photos I took with the optio but there were a lot of tiny details a little too far away to get with that. Another time, I hope. 


by noreply@blogger.com (bonnie) at February 16, 2019 02:31 am

February 15, 2019

Tatiyak

Chi ha vinto le borse di studio del "Sorriso del mare"?

Il primo symposium femminile italiano "Il sorriso del mare" è stato un piccolo grande successo: piccolo perché alla sua prima edizione ha registrato una partecipazione di una quarantina di donne in kayak, grande perché grazie alla presenza di donne provenienti da diverse regioni geografiche e anche da diversi ambienti professionali abbiamo raccolto tante nuove idee e molti stimoli interessanti.
Una delle cose che più ci inorgoglisce dell'aver organizzato e realizzato la prima edizione del symposium femminile "Il sorriso del mare" è stata proprio la capacità di avere raccolto fondi sufficienti non solo a finanziare l'evento ma anche alcune borse di studio per le partecipanti.
L'intenzione, come spiegato nel bando pubblicato sul blog del symposium, è quella di sostenere la formazione tecnica e didattica di altre donne pagaiatrici, interessate a trasferire alle altre partecipanti della prossima edizione del 2020 del symposium femminile le competenze e le conoscenze acquisite in questi mesi, anche grazie alla borsa di studio.

Un lavoro di promozione e divulgazione che ha trovato il suo momento più alto durante lo svolgimento del symposium ma che continua anche nel lungo lasso di tempo di due anni che abbiamo deciso di frapporre tra un symposium e l'altro: non ci fermiamo mai!
Come si comprende facilmente leggendo i soli titoli dei progetti selezionati, si tratta di materie diverse che possono essere applicate in ambiti differenti e non esclusivamente nel mondo del kayak: quel che più interessa sia le organizzatrici del symposium che le vincitrici delle borse di studio è di creare ogni occasione utile per valorizzare al meglio l'esperienza delle donne, sia in kayak da mare che nella vita di tutti i giorni!

Tra i sei progetti che ci sono stati inviati abbiamo selezionato non tre ma addirittura quattro borse di studio, trovando i fondi necessari per sostenere in tutto o in parte le varie proposte pervenute.
Di seguito indichiamo le vincitrici delle quattro borse di studio e le materie del progetto:

Chiara Da Re con "Un massaggio di vita" - diffondere la cultura del soccorso mediante campagne di informazione sui sintomi d'allarme e addestramento alla rianimazione cardiopolmonare su adulti e bambini (lezioni frontali aperte a tutte le partecipanti su BLS-PAD e PBLS con uso di CPR Cube)

Chiara Da Re
"Un massaggio di vita"

Francesca Vedrietti con "Insegnare la disabilità" - acquisire competenze didattiche necessarie per creare una mentalità volta a valorizzare le differenze di ciascuno, insegnando che non si deve guardare quello che non si sa fare ma quello che si può fare (presentazione multimediale e lezioni frontali da condividere con tutte le partecipanti)

Francesca Vedrietti
"Insegnare la disabilità"

Claudia Marchi con "Finché la barca va" - acquisire le competenze tecniche necessarie per la riparazione, in piena autonomia, del kayak in vetroresina o in materiali simili in situazioni di emergenza (formazione a cascata in due fasi e presentazione di slide al symposium, con prove pratiche rivolte a 8 partecipanti cui saranno forniti adeguati kit di riparazione)

Claudia Marchi
"Finché la barca va"

Adriana Giangrande con "Indipendenza ed autonomia nel carico/scarico del kayak" - ideazione e realizzazione di un prototipo universale per il carico/scarico del kayak volto ad aiutare le donne kayaker a diventare autonome ed indipendenti nelle manovre, valorizzando la tecnica senza fatica (presentazione multimediale al symposium e dimostrazione pratica con prove del dispositivo)

Adriana Giangrande
"Indipendenza ed autonomia nel carico/scarico del kayak"

Le vincitrici delle borse di studio si impegnano ad avviare e concludere i rispettivi progetti nei tempi prestabiliti, così da poterli presentare tutti ufficialmente alla prossima edizione del 2020 del symposium femminile italiano "Il sorriso del mare", che sarà quindi un'occasione di incontro e confronto ancora più proficua e costruttiva!
Stiamo già pensando alla data ed alla località più adatta per il 2020: vi faremo sapere molto presto!

Nel frattempo, abbiamo deciso di organizzare un incontro intermedio per le festività pasquali 2019: "Tra un sorriso e l'altro" è il titolo dell'evento che si svolgerà ad Anzio (Roma) presso il Circolo Vela Anzio Tirrena nelle tre giornate di sabato 20, domenica 21 e lunedì 22 aprile 2019.

L'idea è quella di iniziare sin da subito a promuovere tutte insieme il symposium 2020 con delle giornate ricche di lezioni, giochi, esercizi e anche qualche pagaiata nei dintorni (da Anzio al Monte Circeo!): vogliamo offrire degli incontri di studio teorico-pratico che ci permettano sia di mantenere un contatto diretto con le donne in kayak che di garantire un continuo aggiornamento tecnico.
Sarà soprattutto l'occasione per pensare alla seconda edizione del symposium femminile del 2020, per discutere della nuova località individuata, per raccogliere fondi e per iniziare a lavorare insieme alle altre iniziative che nel frattempo ci sono venute in mente.
A breve pubblicheremo il programma dettagliato e completo...

by Tatiana Cappucci (noreply@blogger.com) at February 15, 2019 06:59 pm

Essex Explorations
Our membership is small…but that’s by design. Each of our explorers is a recognized leader in their respective field and brings a unique set of skills to the group. Whether a certified instructor, commercial guide, or in the case of our latest member, a professional photographer, each is passionate about explorations, pushing their boundaries, and then sharing that experience with others.

A Little Known Gem Called Lyre River

Beaver Falls

All park programs have been canceled, including guided snowshoe walks at Hurricane Ridge.
Hurricane Ridge Road will remain closed to vehicles until the lapse of appropriations is resolved.

The post A Little Known Gem Called Lyre River appeared first on Essex Media & Explorations.

by Steve Weileman at February 15, 2019 06:36 pm

Kanotisten.com
Kajak, Foto,Friluftsliv

Kajakplats planerings dag

Flyttade runt några kajaker idag och började använda min nya kanotplatsförvaring i Saltsjöbaden. Besökte även ÖKS Gröndal, skräpigt och glassplitter på området. Inte så kul att ha en rivningsbyggmad intill. Några bilder från dagen..

Gröndal

Gröndal

Alltid en kajak på bilen…

Saltsjöbaden

Saltsjöbaden

Saltsjöbaden

Saltsjöbaden

Saltsjöbaden

Saltsjöbaden

by Bengt Larsson at February 15, 2019 03:17 pm

February 14, 2019

The Ikkatsu Project
In the Service of the Ocean

Rolling Up

I was traveling last week, right up until yesterday. Which means that I missed out on the Snowpocalypse (mostly), although I heard plenty about it, even down in sunny California. Actually, I wouldn’t exactly say that I “missed” it; the little daily upheavals in school schedules and transportation are still continuing.

I hope that it has come to an end for this year, anyway. The upcoming weeks are filled with presentations and tabling opportunities (check out the calendar on the right side of the Home page for a list), and I hope that you can make it out to one of them and say hello. The next one up is the Cocktails and Fish Tales event with Harbor Wildwatch next week… that is going to be a lot of fun, I think. It’s a recap of last year’s South Kuiu Cleanup and a look ahead to what will be coming up on the 2019 Alaska trip. (There are still a few spots remaining on week 1 for this July… get in touch if you’d like to get on the list.)

Then there’s the South Sound Sustainability Expo. That’s going to be a great day and I am looking forward to getting the Basura del Mar back out where people can see it, as well as talking with folks about this year’s opportunities to get involved. The 2019 Tacoma Shoreline Survey is coming up on May 18th, for example… and so on.

I’m going to stop there for now, but there are more listings on the calendar and I’ll undoubtedly have more to say about them as they roll up on the schedule. I’m hoping to talk with as many people as possible and get the issue of plastic use out there where we can work on making a difference at a personal and at a local level.

 

by Ken Campbell at February 14, 2019 02:11 pm

Piragüismo San Fernando
CLUB DE PIRAGÜISMO SAN FERNANDO. CLUB FEDERADO DE COMPETICIÓN

PRIMEROS PASOS PARA LA SEDE DEL CLUB PIRAGÜISMO SAN FERNANDO

Hoy hemos tenido la primera reunión con la Alcaldesa Patricia Cavada y Antonio Rojas en la futura sede del club para informarse "in situ" de nuestras necesidades prioritarias.
Nuestra alcaldesa sabedora del potencial que tiene nuestros caños para el desarrollo del deporte del piragüismo, se ha interesado de primera mano en los pasos que esta dando nuestro club para tener una instalaciones adecuadas y adaptadas para nuestros deportistas.

by Andres Barba (noreply@blogger.com) at February 14, 2019 10:26 am

SimonWillis.net
Wild swimming, cycling, sea kayaking, swimming and life in the Scottish Highlands

Video: Swim Lismore to Port Appin

A new swim for 2019 on the HighlandOpenwaterSwim.com calendar.

We swam it a week ago to get a feel for what it's like and to spot any problems.

We found a few, which I'll mention, but on the whole it's going to be a superb event.

First, take a look at the video and you'll get a feel for what it's like.



This swim is barely longer than our Glenuig swim but because it involves a crossing, it feels much more exposed.  Not unlike a mini Sound of Mull swim.  While a direct-line swim would be 1km, the ferryman advises against this because we'd be in the deeper channel longer and vulnerable to the ferry plus large boats that service the Glensanda Quarry.  (We are contacting them to warn of our activities).


Anyway, it's a much nicer to dodge between the islands (I got out on one) and then curve back into Port Appin

There are two big challenges and a host of minor ones we're having to work around; tidal streams and parking.  Parking is a huge issue at Port Appin.

After a lot of stress and tidal calculations,  the swim will happen on 17th March.

Caroline Willis (no relation) the Pier House Hotel can help with parking, plus others in and around Port Appin.  We're still working on places to park and people might have to walk a fair distance to get to the start.  Either that, or we'll have to limit swimmer numbers.

So it's worth registering early to make sure of a place.

We don't give precise details of starting times before people register, but it won't be an early start and you can expect to block out the middle of the day.  We've had (rare) instances of folks just turning up on the day without registering or donating, and swimming with everyone else.  Given the parking restrictions we feel that's not fair.

Our kayakers will put-in elsewhere and we're still hoping to offer them a little extra event.  If you know any paddlers, please encourage them to join our Kayak Support Team Facebook Group for the latest information.

by Simon Willis (noreply@blogger.com) at February 14, 2019 08:04 am

Why Mornings Feel Better After Valentine's Day

A triathlon coach once told me, "early training gets easier after Valentine's Day because that's when we start noticing the mornings getting lighter again".

He's right.  Early morning trips to the pool are much easier after 14th February.  But why?

The Winter Solstice falls between 21 and 22 December in the Northern Hemisphere.  It's also known and "midwinter" or the "shortest day".

For a moment let's ignore the meteorological and other definitions of winter.  In terms of daylight, we feel the lack of it when the clocks "Fall Back" at the end of October (28th Oct in 2018).  Now let's do some simple maths.

The number of days between the clocks going back and Midwinter in 2018 was 54 days.  What comes 54 days after Midwinter?  Valentine's Day.

Daylight Saving is significantly asymmetrical around Midwinter, with the "Spring forward" happening around 100 days after the 21st Dec.  Quite why this happens, I'm not sure.  One explanation I've heard is to do with matching temperatures, but that seems unlikely.  In 2008 there was an Early Day Motion in the Westminster Parliament aimed at reducing this asymmetry, but like most EDMs it got nowhere.  Maybe the idea of starting "summer" time in February, with snow on the ground, just seemed daft.

I'm just pleased the lighter mornings are starting once again.

by Simon Willis (noreply@blogger.com) at February 14, 2019 06:30 am

February 13, 2019

DIARIO DE KAYAK
Fotos,videos y relatos de mi navegaciones en kayak de mar

ESQUIMOTAJE

Unos consejos para que hagas el esquimotaje groenlandés leer más

 

February 13, 2019 09:48 pm

Mountain and Sea Scotland
Hillwalking and Sea Kayaking in Scotland

A gem of a winter day at Loch Muick


After Storm Erik had swept across Scotland there was a day of rare winter perfection; cold but not frigid, clear blue skies and crisp winter sunshine.  We decided to take a walk at Spittal of Glenmuick and drove the short distance from home through Ballater and up the single track road to the head of the glen.

Just as you approach the car park at the end of the road there's a great view across to Lochnagar, which was looking very fine under a full cover of snow.





You don't get to see all of Lochnagar from this angle though, the great corrie which is the defining feature of the mountain is hidden behind the upper slopes.  A cloud cap was streaming over the western arm of the corrie and then dissipating into the clear sky.






The term "Spittal" indicates the site of a medieval staging point for travellers on the drove road between Deeside and Glen Clova - termed as a hospital or hospice but having the meaning of a shelter from wolves and robbers.  There are some fascinating remains of quite a sizeable township, described on the Canmore site record.

The end of the road is a car park owned by Balmoral estate - there's a charge for parking which was originally quite reasonable but is creeping rapidly up - £4 per car currently.  There's also a small but very interesting visitor centre in a former cottage and some public toilets.

We'd originally intended to walk around Loch Muick but noticed an information poster indicating that a bridge over a large burn near the head of the loch has been washed away.   There would be no easy crossing of the burn so we decided to walk out along the west side of the loch and return the same way.  The loch is a real glacial feature, wild and surrounded by steep hills for most of its length.  Although a level, loch-side walk it needs to be remembered that Loch Muick is at 400 metres/1300 feet and can experience ferocious weather.  On this day, in the winter sunshine it was a stunning blue jewel among the muted winter hills and a perfect foil for the sky.





The River Muick drains from the end of the loch and flows north to eventually join the Dee near Ballater.  A dark brown yet not peaty, I've always found the Muick an interesting river - it starts sluggish and meandering and picks up speed well below the loch, tumbling and surging down a gorge to join the Dee - almost the reverse of most rivers.





Along the path every bit of moisture had been frozen hard, there were smears of hard grey ice and puddles crazed with beautiful crystal patterns.






On the warm coloured granite sand at the end of the loch there are signs that this was once a well wooded area - historic climate change and changes in land use have left it mainly bare, though the trees are beginining to return along the loch with help from the estate in fencing and reducing deer numbers.  Fifty years from now there should once again be a natural wood all along one side of the loch, extending up the slopes.





The track along the west side of Loch Muick is built to a very high standard with drainage ditches and retaining walls of pink granite blocks.  This was built to service a quite remarkable building and one which is quite unexpected.....





Glas-Allt Shiel was built on the site of a much smaller cottage for Queen Victoria who loved the place for its remoteness and peace.  Built after the death of Prince Albert, she seems to have preferred it because there were no associations with her late husband - she found Balmoral and the small hideaway of Allt-na Guibhsach too full of memories.  The name is taken from the burn which rushes  down off Lochnagar and into the loch - the Glas Allt (grey water)

Still owned and occasionally used by the Royal family, this is perhaps one of the best situated of all the great lodges.  At the rear, an outbuilding is an open bothy cared for by Dundee University and the Mountain Bothies Association.







We found a sheltered spot by the loch side in the wood surrounding the lodge and spent a pleasant half hour in the sunshine eating lunch - there was even some warmth in the February sun.  We left reluctantly; Victoria was right about the peaceful setting of Glas-Allt Shiel.





We strolled the 6km back to Spittal of Glenmuick in alternating cold winds and warm sunshine, the wind beginning to pour down from the higher ground.  From the car park we could see that the morning cloud had burned away to reveal the edge of Lochnagar's corrie - it had been a gem of a winter day.





by Ian Johnston (noreply@blogger.com) at February 13, 2019 09:33 pm

Björn Thomasson Design
<div class="container"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <img class="logo img-responsive" src="http://www.thomassondesign.com/admin/img/lemoon-logo.png" alt="logo" /> <div class="lang"> <a href="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx?_lang=en-GB">English (UK)</a> | <a href="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx?_lang=en-US">English (US)</a> | <a href="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx?_lang=sv-SE">Svenska</a> </div> </div> <form name="aspnetForm" method="post" action="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx" id="aspnetForm"> <input type="hidden" name="lemoon.rooturl" id="lemoon.rooturl" value="/" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATE" id="__VIEWSTATE" value="QbMqUCksjkWRzVPV6Nl6buWqF38XnjXV5XpbJBdYOOtP/ufPT3XfLtd/nM9qDZEy4PNPw+ZK5+iv11y2t2Qw6GXGJLqFtAOGSS9iir4emAk=" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATEGENERATOR" id="__VIEWSTATEGENERATOR" value="1231C1A0" /> <input type="hidden" name="__EVENTVALIDATION" id="__EVENTVALIDATION" value="tCMTIrkOytNLPpjkWKDDbx0WMXmhVFRGDy+SYLmgsNCq9yNs7GUE8995RhTWWaz2MEzLWeLw3yXsIYcHEMx3tLuM/xaMGu9e+6MgVs8Spvq2mDPs/jXm3ha/xpcE16BI" /> <fieldset class="form-horizontal"> <legend>Setup Lemoon</legend> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <p class="form-control-static"> Please verify that the following requirements have been met. </p> </div> </div> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <ul class="list-unstyled checks"> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Can open database connection </li> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Supported version of SQL Server </li> <li class="failed"> <i class="fa fa-ban"></i> Database is not empty <em>An empty database is required for setup to continue.</em> </li> </ul> <a id="ctl00_content_checkButton" class="btn btn-default" href="javascript:WebForm_DoPostBackWithOptions(new WebForm_PostBackOptions(">Check again</a> </div> </div> <div class="buttons form-horizontal"><div class="form-group"><div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> </div></div></div> </fieldset> </form> </div> <div class="alerts"></div>

Kavat – Bjørn Egil Granås

Bjørn Egil Granås

"Hei. 

Min Kavat er nå så godt som ferdig. Mangler bare sete og eventuelt knestød. Den er laget i gran med noe margved av selje innfelt. Mye ekstraarbeid da selje er noe trøblete å jobbe med men var verdt strevet da selja har en flott glød i veden. Vekta landet på 15,5 kg med utrusting, uten sete. Bare å vente på vår og sjøsetting.

Med hilsen

Bjørn E.Granås."

by Björn Thomasson at February 13, 2019 09:04 pm

Pouls kajakblog
Jeg hedder Poul, og jeg er kajakoholiker! Denne blog - der mest er min egen dagbog over mit "kajakliv" - handler om mine kajakture og det udstyr jeg benytter mig af.

Februartur til Vejlø Skov

Siden den flotte tur ned ad Susåen har vejret ikke været så godt, men jeg fik da lokket Jan med en tur på vandet. Vi skulle spejde langt efter solen, da vi med vinten flot i ryggen roede fra Karrebæksminde til Vejlø skov.

Pga blæsten gik vi et stykke ind i skoven og blev mødt af det flotte syn af et multitræ. For længe siden siden har en mus gemt en masse bog, glemt det eller blevet ædt, og nu vokser en masse bøgetræer op sammen.
Vi nød en Vikingebolle fra Enøbageren med capersremoulade og fiskefrikadeller fra Fiskehuset. Herlighederne blev skyllet ned mens vi sad i læ med ryggen op af et sandet tort bøgetræ.
Kajakkerne lå klar på stranden til returroningen. Og vi fik den glædelige overraskelse at vinden havde lagt sig lidt, så Jans ømme arm og min ømme skulder (tre søndage med rulletræning i svømmehal er åbenbart for meget for min sarte krop) klarede turen retur til Karrebæksminde.
Jeg sagde farvel til Jan og roede mod Græshoppebroen, men strømsøer på op mod en meter - og flere af dem ned brænding helt ind under broen fik mig til at vende om. En sommerdag sammen med nogle andre er det sjovt, men en vinterdag og alene er lidt for stor en mundfuld for mig.
Det blev til 12 km


by Pouls kajakblog (noreply@blogger.com) at February 13, 2019 05:23 pm

Woman on Water
Kayak Instructor Cate Hawthorne shares tips, trips, stories gear, and inspiration from adventures on the water and in nature.

Sea Cave Making

Mendocino's sea caves are world famous.  The whole coastline is like swiss cheese with notches, caves, holes, arches, and tunnels.
Sea kayaking in Mendocino Sea Caves
Sea kayaking through arches and into sea caves on the Mendocino Coast of California.  
When walking on the coastal headlands, one can see the alluring arches, tunnels and dark cave entrances.  On calm days, kayakers get the opportunity to paddle into the caves.  And of course some of us push the limits a little - surfing through arches and playing in rowdy sea caves.


Have you ever wondered "How are sea caves formed?"  This winter, we have had lots of cave making days.  This inspired me  to share a little bit about how sea caves are formed and some photos and videos from our wet and wild winter of 2018-2019.
Winter storm surf crashing into the Noyo!

How are sea caves formed?

The simplest answer is that sea caves are formed by erosion.  Coastal erosion is also referred to as coastal process.  Check out this website for more information on coastal processes including wavelogy.  

To specifically see how sea caves, arches, and sea stacks (stumps) are formed check out this video.

In the winter, winter storms often generate large swells that roll into the Mendocino Coast.  Usually we have one large swell event per winter (25 feet plus waves).  This winter, we seem to be having these events every other week.
Awesome winter storm surf on crashing into the Mendocino Coast.
It is very exciting.  We can hear the surf and feel its energy from our house - which is about a mile from the ocean.  When you get close to the ocean, the power of the large surf is AWESOME!  While watching waves roll through the bays and hearing and feeling them crash onto the headlands, one feels the energy permeate through your soul.



As sea level is rising and we are having higher tide, the effects of large surf in the winter months during our king tides is significant.  One could speculate that it is increasing the rate of coastal erosion.  We often comment that it is another cave making day.


 Then we see the effects - logs and jetsam are chucked up on the headlands.  At the Point Cabrillo Lighthouse, one of their informational signs was annihilated.  



Landslides and rock falls are happening.  We have not seen any arches collapse., but it is a possibility.  To the south of us in Point Arena, a huge sinkhole with a cave leading to the ocean has opened up.


In Noyo Bay, the Sinkhole Cave is one of our favorite paddling spots.
sea kayaking mendocino sea caves
Sea Cave Kayaking on the Mendocino Coast.
Last week, we were walking on the coastal headlands and saw muddy water flowing out to sea.  Moments later, we discovered a large landslide occurred on the back wall of the Sinkhole Cave.
Landslide into the back side of the sinkhole cave on the North Side of Noyo Bay.
Today, I was walking and saw that it has slid more.  The ground around it is cracked and looks to be ready to slide further.  This week, we are forecasted to get over 5 inches of rain.  The weekend the swell predictors are in the 30 plus foot range.  I'd say that it is likely to slide more.

Coastal erosion on the Mendocino Coast of California.
These are exciting times.  The next time that you kayak on the Mendocino Coast, things could be quite different.  Sea caves could have more head room and potentially there maybe more rocky rubble in passages that are clear.  We of course have a couple of spots in mind that we would like to see some moving and shaking.

Probably best not to do any sea cave kayaking for a while.  This summer when things have dried out and the swells have mellowed out, we will be back in Mendocino's sea caves and let you know what we find.




by Cate Hawthorne (noreply@blogger.com) at February 13, 2019 08:40 am

February 11, 2019

Manolo Pastoriza

Próximos cursos

Estos son los próximos cursos que se organizarán en los que todavía queda alguna plaza.



























El 29 de marzo curso de técnica de palada y el 30 de marzo técnicas de seguridad (roll, rescates, remolques...)








by Manolo Pastoriza (noreply@blogger.com) at February 11, 2019 08:00 pm

kajak.nu
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Sött & salt februaribad

Vi tycker vi har slarvat med badandet, hade inte badat sen första januari. Bara lite snörull i Trysil härom veckan. Idag fick vi i alla fall upp suget och tummarna loss. Tog ett förmiddagsdopp i Rössjön. I princip all isen är borta från sjön, ligger bara lite kvar i några av sydvikarna. Svalkande och skönt ... Läs mer...

Inlägget Sött & salt februaribad dök först upp på kajak.nu.

by Erik Sjöstedt at February 11, 2019 06:49 pm

Piragüismo San Fernando
CLUB DE PIRAGÜISMO SAN FERNANDO. CLUB FEDERADO DE COMPETICIÓN

INMACULADA SANTOS, LOLA LADO Y PAZ BEY CONSIGUEN SUBIR AL PODIUM DEL PIRAGUA-CROSS

Tres medallas para el CLUB PIRAGÜISMO SAN FERNANDO en el campeonato de Piragua-cross celebrado en el dia de ayer 10 febrero 2019 en el Parque Natural de Los Toruños ( Playa Río San Pedro).
La imagen puede contener: 5 personas, personas sonriendo, personas de pie, cielo, exterior y naturaleza

Resultados:

Inmaculada Santos, Oro en Veteranos 40-44
Tiempo 0:57:28,14 RECORRIDO 3600M cross+ 5000 M kayak


Lola Lado, Bronce en Veteranos 45-49
Tiempo 1:0:48,93 RECORRIDO 3600M cross+ 5000 M kayak



La imagen puede contener: una o varias personas, océano, cielo, exterior, agua y naturaleza

Paz Bey, Oro en Veteranos 60-64.
Tiempo 1:14:11,52 RECORRIDO 3600M cross+ 5000 M kayak





También participaron....
Juan Cardoso, 11° en veteranos 45-49.
Tiempo 1:0:47,52 RECORRIDO 3600M cross+ 5000 M kayak

La imagen puede contener: 1 persona, sonriendo, de pie, océano, exterior y naturaleza



Adolfo Rodriguez, 14° en Juveniles.
 TIEMPO: 0:53:38,39 RECORRIDO 3600M cross+ 5000 M kayak

La imagen puede contener: 4 personas, personas de pie, océano, playa, niños, cielo, exterior y naturaleza

La imagen puede contener: 1 persona, océano, exterior, agua y naturaleza





























Maria Rodriguez, 11° en Infantiles.
TIEMPO 0:51:36,58 Recorrido 1800 m Cross + 3000 m kayak

La imagen puede contener: una o varias personas, personas de pie, árbol, exterior y naturaleza

La imagen puede contener: una persona, de pie, océano, exterior, agua y naturaleza

MAS FOTOS:

La imagen puede contener: 7 personas, personas sonriendo, personas de pie, cielo y exterior



La imagen puede contener: una o varias personas, personas de pie y exterior

La imagen puede contener: una o varias personas, océano, exterior, agua y naturaleza



by Andres Barba (noreply@blogger.com) at February 11, 2019 02:00 pm

Padlemia
En blogg om padling og annet friluftsliv i (hovedsakelig) Vesterålen

Til Verholmen og Vikøya

På tide å rulle inn februar. I går gadd jeg ikke padle. I dag gadd jeg lenge ikke, men klarte å kreke meg ned til sjøen til slutt.

Det var vindstille i dag, men yr. Som jeg i dag har lært ikke behøver være plussgrader, det er også yr om det er bittebittesmå snøkrystaller som kommer ned. Altså – vindstille, minusgrader, og yr. Derfor er det foreløpig lite å se til fjellene.

Naboens lavvobåt er særlig kul med snø på.

Det var en del fugl å se i dag, dessverre hadde jeg ikke tenkt på å ta med kikkert. Til venstre tre haveller og en skarv, til høyre en teist. De så jeg mange av. Totalt så jeg tre haveller pluss en flokk på 6-7, flere flokker ærfugl på 20-30, en del skarv og ender, og to ørner. Dessverre ingen praktærfugl eller alkekonge.

Verholmen i sikte. Her skal det rulles.

Det er ganske fint når floa går helt opp til snøen. Men det var fortsatt yr i lufta, og lite fjell å se. Men jeg kunne se antydning, i det minste.

Det rulles. Helt tydelig at ikke alt sitter som støpt for tiden, men. Når man må ut av kajakken får man jo øvet på re-entry og rulle, det er jo nyttig. Sånn for å se den positive siden.

Dette bildet skulle egentlig vise hvor godt man ser vindmøllene, men de vistes jo ikke voldsomt godt når bildet blir så lite. Menmen, snø og blåtimen er jo fint uansett.

Egentlig hadde jeg bare tenkt meg til Verholmen for rulling, men syntes det ble litt for kort tur når jeg først var kommet meg utpå. Så jeg padlet videre mot Sandstrand, for å ta en tur rundt Vikøya også.

Her ut ligger Vikøya. Jeg må bare sjekke elva først.

Denne elva. Til venstre sett oppover mot veien, til høyre brua som er bak meg i venstrebildet. Jeg trodde kanskje jeg skulle komme meg litt lenger opp siden det var så høy flo, men det lå for mye is der og sperret for meg.

Det ble kjølig etter hvert. Men jeg har jo skaffet meg storm cag, så det var bare å kle på seg den så kom varmen tilbake igjen. Den er ikke akkurat billig, men det er nok noe av det utstyret jeg kommer til å synes er verdt pengene, det er jeg ganske sikker på. Eller, det synes jeg vel rett og slett allerede.

Vikøya! Det er jo en 10 på skjæret-post, herved dokumentert. (Noter for øvrig at dette er en fin hengekøyetur-øy.)

Det ble mørkt før jeg kom meg hjem. Ikke så rart at jeg ble sulten underveis, jeg kom i land lenge etter middagstid. De blå lysene på brua var slått på, til og med. Ja det var jo stas, for såvidt, å få sett dem fra sundet.

Definitivt bedre på havet enn i sofaen i dag. Hvorfor i all verden gjorde jeg ikke dette i går?

Tilføyelse:
Som man kan se såvidt på et par av bildene, så padler jeg med et par tovede ullvotter på dekk nå om vinteren. Det kommer av at jeg bruker open mitts, ofte med dem brettet tilbake som håndleddsvarmere. Det er bare middels varmt, så derfor har jeg ullvotter som kan tas på utenpå i tillegg. (De er ganske store.)

På denne turen testet jeg dem ikke underveis, men jeg tok dem på da jeg gikk med kajakken fra fjæra opp til huset. De hadde ligget på dekk og var både kalde og fulle av sjøvann. De var likevel varme å ha på hendene. Faktisk varmere synes jeg, enn skinnhansker som jeg før har brukt. Nå var det lite vind da, men likevel interessant.

Neste gang skal jeg prøve i sjøen også.

by Miamaria Padlemia (noreply@blogger.com) at February 11, 2019 12:49 pm

February 10, 2019

kajak.nu
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Norges öar

Anders Källgård är önörd och har skrivit flera öböcker tidigare. Sveriges öar gillar vi verkligen. 2018 kom Norges öar ut och det är en rejäl bok på lite drygt 700 sidor! Precis som i Sveriges öar presenteras alla norska öar som är bebodda eller har varit bebodda. För att räknas som ö får det inte ... Läs mer...

Inlägget Norges öar dök först upp på kajak.nu.

by Erik Sjöstedt at February 10, 2019 07:15 am

Frogma
Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

Frogma Goes to Florida Day 3 - Ca D'Zan, the Ringling mansion in Sarasota

Tuesday and Wednesday were our coldest days in Florida - all the way down in the low 60's (brrr break out the sweaters!), so a great day for some historical house/museum-seeing. Unfortunately our mom had ended up having a bout with food poisoning overnight (pretty sure it was the portobello burger she had for dinner because we'd been doing a lot of sharing of food during the day, that was the only thing she'd eaten that nobody else had tried, and the rest of us were fine), she'd been up all night and although she was through the worst by the time my sister and I were getting up, she was too wiped out for sightseeing, and our dad of course wanted to stick around to keep her company while she recovered. They'd both visited our day's destination, The Ringling, on other trips to visit the old friends whose invitation had brought us to Florida, so of all the things we did while we were there, this was actually probably the best day for them to take a quiet day at the lovely little VRBO on the canal while my sister and I visited John and Mable Ringling's glorious winter home and some related exhibits.

I didn't know ANYTHING about the relationship between Sarasota and the Ringling Brothers, but I do remember that there were 2 things that caught my eye just as we were leaving the airport - a wood stork standing by a drainage pond (5 minutes outside of the airport and already a cool bird!) and then just few minutes later a GIANT CIRCUS BIG TOP! A quick Google tonight after recalling that finds that that's the home of the Circus Arts Conservatory, and this is part of a major tradition in Sarasota, which calls itself The Circus Capital of the World. Hmm, interesting, I googled that too to make sure I was getting the phrase right (I was thinking it might be "of the USA" but then if it's the circus it's gotta be superlative so of course it's OF THE WORLD, duh!) and apparently Peru, Indiana also lays claim to that...well, I'm not going to chase that down tonight but there may be 2 circus-related books I need to read sometime - one about Peru and then a biography of John Ringling. Haven't picked one out yet but I don't think I've ever come away from visiting one of these open-to-the-public historic mansions with near as much interest in learning more about the lives of the people who had it built.

It was just so much fun, over the top, and loudly gorgeous. I bet there were plenty of rich people at the time it was built who looked down their patrician noses at the Ringlings and their Gulfside Italianate palace (I can just imagine some dusty old corners of Old New York sniffing "Hmph! Circus people! Gaudy!") but at the same time all but the snootiest must have had some little corner in their heart that maybe envied the Ringlings for the sheer verve they had in the way they spent their money. Kind of like Malcolm Forbes Sr. used to do with his motorcycles and his hot-air balloons - I do think income inequality is a problem in this country today, but for all that, I have a certain admiration for somebody who has that much just flat-out fun with their money. Not so much "If you've got it, flaunt it" as "If you've got it, ENJOY it". Know what I mean?

The glory days of "The House of John" were long gone when John Ringling passed away, but I'm so glad that the mansion was restored and remains open to the public today. We of course also went to the Circus Museum and the astounding Howard Brothers Circus Model (the world's largest miniature circus) but I'll save those for another day. Here are a few shots of the exterior of Ca D'zan. The roses and the  banyan tree other day were all from the grounds here. Like to read more about the place and how the Ringling Brothers became such a household name? Here's a good piece about that that I found while looking up some stuff for this post. I think you'll see why I'd really like to read a biography of John Ringling - it's quite a story.

Only photos after this, click for a slideshow view. Sadly, no photos allowed inside (worth googling if you're interested though, a search for "Ca D'Zan interiors" will find you plenty). Enjoy these, though! 




by noreply@blogger.com (bonnie) at February 10, 2019 04:30 am

February 09, 2019

kajak.nu
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Fjälldräll i Trysil januari 2019

Precis som de senaste åren drog vi til Trysil en runda i januari och några dagar i februari. En vecka tidigare än tidigare för vi har kommit på att vi får lite väl mycket abstinens efter decemberrundan. I år kom dock Vallåsen igång redan i mellandagarna så det lindrade ju lite 🙂 Landade i Trysil ... Läs mer...

Inlägget Fjälldräll i Trysil januari 2019 dök först upp på kajak.nu.

by Erik Sjöstedt at February 09, 2019 08:52 am

February 08, 2019

Tatiyak

Newsletter: corsi ed eventi 2019...

Per cinque anni abbiamo inviato newsletter mensili con una certa regolarità, saltando solo i mesi estivi in cui eravamo impegnati a pagaiare in una delle nostre solite mete mediterranee.
Dal 2012 al 2016 Tatiyak ha inviato newsletter ricche di informazioni, introdotte ogni volta da un diverso aforisma, e suddivise in quattro sezioni dedicate alle attività in programma, alle pillole di kayak, al richiamo Inuit e alle notizie dal mondo. Anche quando abbiamo diradato gli invii abbiamo sempre cercato di mantenere la stessa struttura, salvo per alcune newsletter speciali sui viaggi estivi.
Da un paio d'anni le newsletter di Tatiyak sono diventate sporadiche, per via del trasloco da Legnano a Latina e delle varie incombenze relative: ma siamo sempre contenti di aggiornare chi ci segue sulle novità del momento! 


Questa newsletter è dedicata ai corsi e agli eventi in programma per il 2019.
Si inizia da fine febbraio con vari corsi tecnici, sia di Tatiyak che della British Canoeing, e si prosegue fine a metà maggio, quando abbiamo intenzione di pagaiare le Isole del Dodecaneso: riprendiamo corsi ed incontri a fine settembre per proseguire fino a fine dicembre.
E' un calendario ricco di eventi, come il symposium internazionale Pagaia a metà aprile, il raduno di sole donne "Tra un sorriso e l'altro" organizzato ad Anzio per Pasqua, il corso FICT per Istruttori di secondo livello di Pedaso, il raduno delle Jornadas de Menorca en kayak ad ottobre. Le novità del 2019 sono i corsi personalizzati bespoke ed i tre viaggi guidati proposti da Tatiyak a Ponza, Minorca e Kithira... Seguite i link per saperne di più!
Il formato della newsletter è pensato per una mail e trasformato in immagine perde sia la corretta impaginazione che la possibilità di lettura con l'approfondimento dei link relativi alle varie schede:
se volete ricever la newsletter di Tatiyak, inviateci un richiesta all'indirizzo di posta elettronica tatiyak@tatianacappucci.it ed inseriremo volentieri il vostro nominativo nella nostra mailing list!
A risentirci presto!

by Tatiana Cappucci (noreply@blogger.com) at February 08, 2019 08:26 pm

Paddles with an Anas acuta
Paddles with an Anas acuta.... unashamedly biased towards the kayak of that name

Catching up on 2018 -Scotland in May

Several weeks had me mainly southbound from Arisaig to Bute via the Small Isles

 continued below
Fair and settled weather meant open crossing were no problem and I was able to play around the Garvellachs, Grey Dogs and Corryvreckan. My plan was to take in the Mull of Kintyre but deteriorating weather and named storm 'Hector' forced the viking option of portage at Tarbert. Then the not so sheltered waters off Bute led me to the safe option of paddling via the Kyles and catching the ferry rather than a paddle across the Clyde. I had hoped to return via Ailsa Craig -next time?

by Peter Bisset (noreply@blogger.com) at February 08, 2019 10:33 am

Woman on Water
Kayak Instructor Cate Hawthorne shares tips, trips, stories gear, and inspiration from adventures on the water and in nature.

Vertical Forward Stroke

GET VERTICAL!

Improve your sea kayak rock garden and whitewater kayak skills by perfecting your vertical paddle stroke.

A well timed vertical paddle stroke will boof you over hydraulics/holes on both the river and the sea.  Boofing is super fun and helps prevent you from getting sucked back over pour-overs and getting trashed in a hydraulic.  It is kind of like bunny hopping over an obstacle on a bicycle.  One of the main components of an effective sea boof is a vertical paddle stroke.
Mendocino Sea Kayak Rock Gardening
Cate Hawthorne using a vertical forward stroke to sea boof a rock garden feature on the Mendocino Coast of California.
Photo by Deb Volturno

A vertical paddle stroke will also help propel you along through tight narrow spaces like slots and sea caves.
Mendocino sea cave kayaking
Sea kayaking through a narrow slot into a Mendocino sea cave.
Flat water is the best place to practice and perfect your vertical paddle stroke.  One of my favorite tips for getting the paddle vertical is to focus on stacking my hands.  Pretend that you are using a single bladed paddle (canoe or SUP paddle).   Align your top hand over your bottom hand so that your hands are stacked and your paddle shaft is vertical.
sea kayak forward stroke instruction
For a vertical forward stroke, practice stacking your hands.
Another common tip that instructors will use is "helmet hand."  While doing your forward stroke, pretend that the back of your top hand is glued to your helmet (or forehead).

Practice vertical paddle strokes as much as possible so that they become automatic in your muscle memory.  Once you have a powerful vertical paddle stroke, you can work on the blade placement and timing for sea boofs.

Sea kayak rock gardening Mendocino
Liquid Fusion Kayaking's Jeff Laxier is the sea boof master.


by Cate Hawthorne (noreply@blogger.com) at February 08, 2019 09:45 am

February 07, 2019

kajak.nu
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Hur får man plats med fem personer i en kajak?

Scen ur filmen Nanook of the North. Kajaker är rymligare än de flesta tror 🙂 Ordet familjekajak får en helt ny innebörd. Kul och praktiskt att alla kan följa med. Hela filmen nedan:

Inlägget Hur får man plats med fem personer i en kajak? dök först upp på kajak.nu.

by Erik Sjöstedt at February 07, 2019 02:32 pm

Le Kayak de Mer dans le Nouveau Monde: Nouvelles
Cette section du site Le Kayak de Mer dans le Nouveau Monde présente les nouvelles et actualités qui touchent de près ou d'un peu plus loin, le kayak de mer, le milieu marin, la faune et la flore, l'environnement, des trouvailles et nouveautés d'équipement de kayak et plus.

Kayak d’hiver – L’expérience d’une vie


by MAXIME BILODEAU at February 07, 2019 02:01 am

February 06, 2019

The Ikkatsu Project
In the Service of the Ocean

Meeting Room 1

In another room, tables and chairs arranged in a U-shape, with flip charts and post-it notes scattered around. I feel like I have spent a lot of time in rooms like this one over the years, with mixed results.

This particular event is a meeting of the Surfrider Leadership Academy alumni, and we’re here to do a assessment of the program after its first three years. What is working, what needs to be changed and what ideas we might have as it goes forward, those kinds of things. There are various layers to the process and some great ideas are coming to the surface.

As with any program, it is the people involved that give the SLA the energy it needs to go and grow. (That’s Stena, from South Sound Surfrider, presenting in the photo above.) I have fully enjoyed my time with this group and I look forward to future collaborations, putting the lessons learned here to work out there.

by Ken Campbell at February 06, 2019 02:12 pm

Frogma
Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

Happy Lunar New Year!

It's not one of "my" holidays, but I have a Lunar New Year label category for this blog anyway, because I always love the preparations for the holiday, all the festive reds and golds are so warming and cheerful at this time of year when the nights are still way too long and usually cold (although tonight was positively springlike, bizarre flip from this time last week). It's not unusual for me enjoy a post-work wander through Chinatown this time of year seeing if I can catch that sense in photos, and when I get good ones I love sharing them. This year, though, with 4 days of Florida yet to post, and a bit too much going on at work to take that stroll (even though we've just gone from polar vortex to 60 in one week flat (so weird but hey, lovely walking weather) I really had no plans for a Year of the Pig post.

But one of our wonderful authors at Scholastic shared a great New Year's gift with some of us at the office and it's just too cute - and simultaneously so beautifully packaged - not to show! What a sweet way to start the Year of the Pig. :0)

PS if you'd enjoy seeing some of my past Lunar New Year posts, just click on the label at the bottom of this post. I have gotten some fun pictures over the years!

PPS totally unsponsored/unsolicited link because their chocolates are absolutely charming and (as I can now attest) also delicious: L.A. Burdick. Sorry L.A. friends, Chicago is as far west as they've gone, but ah, there's a shop near where I work. I have to go try their cocoa, I used occasionally treat myself to Jacques Torres (an excellent Brooklyn-based chocolatier) hot chocolate, which is so far above ordinary hot cocoa it's hard to describe, but they shut down their NoHo store (waaaaah). I miss that special elixir. Maybe L.A. Burdick's will compare.  



by noreply@blogger.com (bonnie) at February 06, 2019 02:00 pm

Paddle Making (and other canoe stuff)
Functional paddle art and other canoe related ramblings

Canoe Museum Volunteer: Rick Schuett Paddle

For an innovative canoe paddle design, check out the Dec 2018 blog post entitled, "A fitting paddle for Rachel" from the Canadian Canoe Museum. The piece outlines the story of Rachel Q, an accomplished young woman who uses a prosthetic on her left arm.


Paddle maker and museum volunteer, Rick Schuett, engineered a special paddle for Rachel which allows her to make make all the necessary correction strokes with her right while the prosthetic hooks securely on the grip.

I happened to meet Rick during the 2018 WCHA assembly in Peterborough where he demonstrated the design to onlookers. The rotating mechanism in the shaft was made from a modified gas supply line coupling.


by Murat (noreply@blogger.com) at February 06, 2019 11:00 am

Kanotisten.com
Kajak, Foto,Friluftsliv

Ta med något att paddla med på semestern

Är inte helt lätt ibland att hitta något vettigt att paddla när man är små orter i andra länder! Har haft en tanke flera år att skaffa något som lätt och enkelt som kan tas med på resor. Den är kanske inte någon värsting kajak men billig. Är skapligt lätt och går snabbt komma ut på vattnet. Ersätter inte en vanlig kajak helt men gör så att man kan paddla. Är vad jag läst inte så bra att paddla när det blåser starka vindar. https://www.decathlon.se/kajak-uppblasbar-x500-1-p-id_8403087.html

by Bengt Larsson at February 06, 2019 10:27 am

February 05, 2019

Frogma
Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

Frogma in Florida Day 3 Sneak Preview: Roses, a Banyan, and An Observation On Seagulls

A rose is a rose
is a rose
is a rose
And roses in January are great, and check out this beautiful banyan tree,
And seagulls don't care how fancy your dock is.

Lots more to come from Day 3. Any Florida friends know where we were?



            O  
     :D />
     O

(frogma kayak smily, patent pending)

by noreply@blogger.com (bonnie) at February 05, 2019 02:48 pm

kajak.nu
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Kalla Bad

Så himla kul med en bok om bad, kalla bad dessutom 🙂 Det finns ingen exakt temperatur som definierar ett kallt bad, lika lite som det är en tävling i att ligga i längst. Detta är en av de första meningarna i boken Kalla Bad av Linda Ahlgren och Linda Vagnelid, även kallade icewomen. Boken är ... Läs mer...

Inlägget Kalla Bad dök först upp på kajak.nu.

by Pia Sjöstedt at February 05, 2019 01:36 pm

Björn Thomasson Design
<div class="container"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <img class="logo img-responsive" src="http://www.thomassondesign.com/admin/img/lemoon-logo.png" alt="logo" /> <div class="lang"> <a href="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx?_lang=en-GB">English (UK)</a> | <a href="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx?_lang=en-US">English (US)</a> | <a href="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx?_lang=sv-SE">Svenska</a> </div> </div> <form name="aspnetForm" method="post" action="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx" id="aspnetForm"> <input type="hidden" name="lemoon.rooturl" id="lemoon.rooturl" value="/" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATE" id="__VIEWSTATE" value="QbMqUCksjkWRzVPV6Nl6buWqF38XnjXV5XpbJBdYOOtP/ufPT3XfLtd/nM9qDZEy4PNPw+ZK5+iv11y2t2Qw6GXGJLqFtAOGSS9iir4emAk=" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATEGENERATOR" id="__VIEWSTATEGENERATOR" value="1231C1A0" /> <input type="hidden" name="__EVENTVALIDATION" id="__EVENTVALIDATION" value="tCMTIrkOytNLPpjkWKDDbx0WMXmhVFRGDy+SYLmgsNCq9yNs7GUE8995RhTWWaz2MEzLWeLw3yXsIYcHEMx3tLuM/xaMGu9e+6MgVs8Spvq2mDPs/jXm3ha/xpcE16BI" /> <fieldset class="form-horizontal"> <legend>Setup Lemoon</legend> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <p class="form-control-static"> Please verify that the following requirements have been met. </p> </div> </div> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <ul class="list-unstyled checks"> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Can open database connection </li> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Supported version of SQL Server </li> <li class="failed"> <i class="fa fa-ban"></i> Database is not empty <em>An empty database is required for setup to continue.</em> </li> </ul> <a id="ctl00_content_checkButton" class="btn btn-default" href="javascript:WebForm_DoPostBackWithOptions(new WebForm_PostBackOptions(">Check again</a> </div> </div> <div class="buttons form-horizontal"><div class="form-group"><div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> </div></div></div> </fieldset> </form> </div> <div class="alerts"></div>

Frej special – Howard Spira

Frej – Howard Spira

I ett mail häromdagen kom bilder på en mycket lätt och välbyggd Frej i Washington DC – ännu mindre än min Frej S:

"Bjorn, I am pleased to report the recent completion of a Frej 90 for my wife ~ 4.572 meters. The project was long in planning because my wife is petit and I wanted a very special project for her. So finally done after two year. The objective of the project was I wanted a high performance design, great looks, something that was designed around my wife’s small frame, and something that I could build with some careful techniques to be below 11.3kg so that she could easily carry it. After a lot of research and searching, I came to know a Frej 90 builder who had a similar petit wife…and I was off to engineer a solution and get it done with some flare. Pictures are attached…and some building notes.

  • Major focus on light weight so basic execution was 3/16 inch western red cedar with 4 oz s-glass inside and out…very careful epoxy work.
  • Keyhole style cockpit with no recess….my wife is not super experienced kayaker so wanted her to be comfortable and at ease to get in/out. Also, since the boat was built light with no rub-pads, the basic idea is you don’t drag it or run it up on beach….but get your legs out and pick up the boat…very easy to do this with a key hole cockpit
  • Stained the wood for a clean look with Behrens Solar-Lux stain Blood Red with white cedar accents.
  • Custom seat from Joe Greenley at Redfish Kayaks. The seat integrates back and thigh support into a single unit so there is no back band or cheek plates. It’s a very clean design and contributes to light weight
  • Custom built, carbon fibre skeg and skeg box. But the control box and mechanicals are provided by Mark at Superior Kayaks. It’s a very robust, clean, well engineered design based on single wire pushrod approach like in high end model aircraft. Also very lightweight.
  • Soft pad-eyes for all the deck rigging inspired by Redfish kayaks…..very robust but light as there are no screws
  • Optic yellow bungee for some ‘pop’ against the deep red color of the hull Careful use of kevlar in seaming and carbon in bulkheads to keep weight down.
  • Chesapeake Light Craft cut the forms. Dan at Clearstream provided the reduction.

Overall…am delighted with the look and the outcome. When it warms up here, my wife will take it for a spin.

Thanks for the inspiring design.

Howard"

Frej – Howard Spira

Frej – Howard Spira

by Björn Thomasson at February 05, 2019 08:53 am

February 04, 2019

Padlemia
En blogg om padling og annet friluftsliv i (hovedsakelig) Vesterålen

Heng på Lomtjønnåsen

Det var blitt en måned siden jeg inviterte folk med på heng (overnattingstur med hengekøye) på Lomtjønnåsen, der turlaget har satt opp gapahuk og lavvo, bålplass og utedo. Vær, tanntrekking og sykdom har satt stopper den ene helgen etter den andre - men nå slo det meg plutselig - jeg er frisk, og det melder bra vær til helgen! Airin, Mari-Ann og Hege meldte seg til å bli med. Da jeg kom, hadde de allerede fyr i bålpanna. 

Først må det pakkes og ordnes. Det er kaldt for tiden, så jeg laget finnbiffgryte og tok med på mattermos. Det er kjekt å ha noe varmt fix ferdig når man kommer fram.

Jeg hadde tatt sekken med i bilen i tillegg til pulken, men det viste seg å ikke være nødvendig. Bakken opp til åsen viste seg å være lengre enn jeg husket. Hm. Det var i overkant å ha med to vedsekker i tillegg til overnattingsstæsjet, men når man først har begynt å dra på det så legger man det jo ikke fra seg heller. Bra økt for kjernemuskulaturen, antar jeg.

Det ble ellers både kokt kaffe og stekt pølser på bålet. Flott kveld.

Det skulle bli enda flottere. I flere runder spilte nordlyset opp til et fantastisk skue. Nordlys med flere farger, som danset til tider over hele himmelen.

Innimellom rundene, mer mat, drikke som i mitt tilfelle var vin på den nye turvinposen min, og trivelig prat rundt bålet. Jeg testet den nye termodressen min, men det viste seg kjølig med det jeg hadde under. Heldigvis hadde jeg fått låne en Jerven Extreme, som jeg kunne ta utenpå der igen.

Etter hvert ble det tid for å henge i køyene. Men liggeunderlaget mitt var bare halvfullt, hadde mistet mye av lufta mens vi satt rundt bålet. Ikke bra. Tre soveposer inni hverandre var like kjeklete som forventet i hengekøye, det vil si jeg klarte det nokså greit en gang, men da jeg måtte komme meg oppi gang nr to så var det et helsikes styr.

Det gikk ikke så lang tid før jeg skjønte at det rett og slett er hull i liggeunderlaget. Jeg hadde muligens med lappesaker, men klokken halv natt så er det uansett uaktuelt.

Foto: Airin Nilsen 
Jeg har uansett med skumunderlag, så jeg senket køya, la det og jervenduken oppi til underlag, og la meg så i posene oppå der. Det kjentes litt kaldt ut i starten, og jeg sov som en stein etter at jeg først hadde sovna. Det duger, altså.

Morgenfargene var det heller ikke noe å si på, de flotteste hadde imidlertid falmet før jeg klarte å finne kameraet fram etter natten. Det er ingen tvil om at turen var en suksess. Jeg trivdes fint i eget selskap på turene i fjor, men å få andre med er slett ikke å forakte. Rett og slett veldig trivelig, og så fanger man jo alltid opp tips og gode råd samtidig.

Uansett - det lønte seg å komme seg ut! En kjempetur.

by Miamaria Padlemia (noreply@blogger.com) at February 04, 2019 09:04 pm

Essex Explorations
Our membership is small…but that’s by design. Each of our explorers is a recognized leader in their respective field and brings a unique set of skills to the group. Whether a certified instructor, commercial guide, or in the case of our latest member, a professional photographer, each is passionate about explorations, pushing their boundaries, and then sharing that experience with others.

Winter Storms Creating Havoc with COASST Surveys

We haven’t had quite the cold weather we usually get but the wind has been remorselessly beating
up Washington and playing havoc with our attempts to get to our beach for a COASST survey

The post Winter Storms Creating Havoc with COASST Surveys appeared first on Essex Media & Explorations.

by Steve Weileman at February 04, 2019 08:35 pm

Paddles with an Anas acuta
Paddles with an Anas acuta.... unashamedly biased towards the kayak of that name

Catching up on 2018 -April

April saw us in Brittany for a week of paddling around St Malo and then at the CKMer gathering at Paimpol catching up with old friends.





by Peter Bisset (noreply@blogger.com) at February 04, 2019 02:19 pm

Catching up on 2018

The year started snowier than usual, here is my bedroom down by the river in January
and the hills above Appleby in February



Even Snowdonia was snowy in March


by Peter Bisset (noreply@blogger.com) at February 04, 2019 02:06 pm

Extreme Sea Kayaking Adventures
Exploring the Pacific Ocean Coast of California and Oregon

In Memoriam – Commander Eric Soares, 1 August 1954 – 1 February 2012

Editor’s note: Sometimes I wonder why I keep running a memorial piece for Eric every year. He’s been gone 7 years. I guess it’s because this was his blog. When he died his last request was that it continue, so I carried it on, and it seems right to acknowledge him periodically since without him […]

The post In Memoriam – Commander Eric Soares, 1 August 1954 – 1 February 2012 appeared first on Extreme Sea Kayaking Adventures.

by Nancy Soares at February 04, 2019 07:45 am

Frogma
Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

Marine Park Bridge OOPS I mean Gerritsen Creek Paddle Feb. 3 2019 (with ice and a seal)

OK, gotta interrupt the Florida flow again because after an entire week with the vexing vortex (the polar one, that is), we had an absolute gift of a warm winter day right here in NYC and a friend and I actually made it out for what ended up being a spectacular paddle. I'd actually tried to make this a club paddle but for some reason it wasn't popular - it's almost like there was some big culturally significant event going on today that had people too preoccupied to come out and carpe this glorious diem with me*....hmmm. Go figure.

Fortunately the one person who could make it is somebody I have enjoyed paddling with for years, we go back to my Pier 63 days and she's a very good paddler, and we enjoyed a pleasant 13 miles on this warm and quiet day. This was great, because the trip I'd suggested was more like 8.5 miles, I'd said we would go out to the Marine Park Bridge and back. I had thrown in a hint about keeping going if folks were feeling energetic but with a larger group chances of that being an option were a bit less, a trip leader can't tell people that the trip is going to be a certain distance and then drag them along if they aren't really up for going farther, there's got to be a genuine consensus.

With the weather having been SO cold last week, it had dawned on me as I was getting ready in the morning that there was some chance that the dock would be frozen in. People had been at the club on Saturday for a potluck/informal planning session and I was hoping that if the dock had been icebound, somebody would've warned me, but I still had my fingers crossed as we went to the club, and I ran down to the dock to check before I did anything else. It was fine, there was ice on the land side of the dock, but open water on the side facing into the channel and all the way out into the bay, and then just enough ice out in the bay to be fun. 

Ilene and I launched at 11:00, as planned. With the ebb running until 1:20 and both of us moving at a good cruising pace, we got to the bridge a little before noon and there wasn't a lot of discussion about keeping going - we are both believers in the idea that in winter paddling, the paddle should take longer than getting ready for the paddle (oh the gear, the geaaaarrrrrr) so we needed to keep going for that to work. In the end we paddled up Gerritson Creek towards the nature center, turning around when we came to a section of the creek that was iced over. That made for a very good paddle.

We watched a seal and the seal watched us for quite some time at Dead Horse Bay. The beachcombers were out in force (Dead Horse Bay is the location of a landfill where people's abandoned belongings were trucked when neighborhoods were being razed for the Belt Parkway - really a sad story that I just learned recently - so there's just a seemingly endless supply of old bottles and broken china and other household bric-a-brac to pick through), but we only one saw one other recreational vessel outside of the Paerdegat, a small sailboat that came motoring out of Gerritson Creek. That's always one of the wonders of winter paddling in Jamaica Bay for me - having so much space all to oneself in NYC (not in the middle of NYC, to be sure, Jamaica Bay is out on the edge, but still in the city) is just such a remarkable thing.

We did run into one of our club racers out for a spin on his stand-up paddleboard when we got back to the basin, and two other racers had also turned up to do some training.

Tough putting on the drysuit after Florida, but it was worth it, it was great out there. Would've been fun to have a few more people, but having the flexibility to up the mileage the way we did was definitely a plus. I'll be watching the forecast for the next chance to get out there. 60 on Tuesday? Awww heck, it's month end close, can't play hooky.

All pix after this - click for a slideshow view, as usual, and see if you can spot the Manhattan skyline in the 2nd to last photo.

*Note for readers who aren't reading this right when it was written: It was Super Bowl Sunday so I'm guessing people may not have wanted to work in a paddle before their evening plans. 



by noreply@blogger.com (bonnie) at February 04, 2019 02:06 am

February 03, 2019

Tatiyak

Calendario corsi Tatiyak 2019

E' in linea il calendario dei corsi e degli eventi organizzati e promossi da Tatiyak nel 2019.
Trovate tutte le informazioni sui corsi nella pagina della scuola del sito
e tutte le date nel calendario della pagina degli eventi:

5 - 7 aprile 2019 - Saint Paul Bay, Malta
29 aprile - 1 maggio 2019 - Monte Circeo, Latina (Lazio)
3 - 5 ottobre 2019 - Es Grau, Minorca (Menorca en Kayak)
25 - 27 ottobre 2019 - Monte Circeo, Latina (Lazio)

Corso Coastal Kayak Award della British Canoeing 
(vecchio 4 stelle senza leadership e navigazione)
2 - 3 marzo 2019 - Monte Circeo, Latina (Lazio)

(vecchio 4 stelle con leadership e navigazione)
22 - 24 febbraio 2019 - training - Genova Nervi (Liguria)
21 - 24 marzo 2019 - CNTP + training - Attica (Grecia)
2 - 5 maggio 2019 - CNTP + training - Monte Circeo, Latina (Lazio)
1 - 4 novembre 2019 - CNTP + training - Monte Circeo, Latina (Lazio)
21 - 24 novembre 2018 - CNTP + training - Attica (Grecia)
25 - 26 novembre 2018 - Assessment - Attica (Grecia)

21 marzo 2019 - Attica (Grecia)
2 maggio 2019 - Monte Circeo, Latina (Lazio)
1 novembre 2019 - Monte Circeo, Latina (Lazio)
21 novembre 2019- Attica (Grecia)

9 - 10 marzo 2019 - Monte Circeo, Latina (Lazio)
7 - 8 dicembre 2019 - Monte Circeo, Latina (Lazio)

Corso di introduzione al surf
21 - 22 dicembre 2019 - Monte Circeo, Latina (Lazio)
Corso Base: 23 - 24 aprile 2019 - Monte Circeo, Latina (Lazio)
Corso Avanzato: 14 - 15 dicembre 2018 - Monte Circeo, Latina (Lazio)

Corso di rolling groenlandese
28 - 29 settembre 2019 - Monte Circeo, Latina (Lazio)

Altre date da confermare... anche su richiesta.
Tatiyak è una scuola itinerante: invitateci nel vostro mare!
Se preferite corsi personalizzati, contattateci per organizzarne uno dove e quando volete:
i corsi bespoke sono la novità del 2019!

Tatiyak promuovo per il 2019 tre viaggi guidati in diverse località del Mediterraneo:
25 - 28 aprile 2019 - Learning trip a Ponza, Zannone e Palmarola
13 - 19 ottobre - Guided trip a Minorca (Spagna)
29 novembre - 5 dicembre - Discovery trip a Kithira (Grecia)
I programmi dettagliati e le informazioni su costi e logistica saranno pubblicati a breve:
se interessati ad uno o più dei viaggi proposti potete cominciare a prenotare il vostro posto
scrivendo a tatiyak@tatianacappucci.it
I viaggi sono tutti organizzati e guidati da Tatiyak in collaborazione con altri centri di kayak
e prevedono il campeggio nautico per condividere l'esperienza della navigazione...
Presto aggiorneremo blog e e la pagina dei viaggi del sito con tutti i particolari!

Tatiyak inoltre organizza e partecipa ad alcuni importanti eventi nazionali ed internazionali,
che trovate pubblicati sulla pagina aggiornata degli eventi del sito di Tatiyak:
Pagaia Symposium Internacional e Caiac de mar 2019
Llança (Catalogna), 12 - 19 aprile 2019
L'ottavo symposium internazionale di kayak da mare organizzato dai cugini spagnoli...
Incontro femminile italiano di kayak "Tra un sorriso e l'altro"
Anzio (Roma), 20 - 22 aprile 2019
Un raduno di sole donne organizzato dal Sorriso del mare in attesa del symposium 2020...
XIV Jornada Menorca en kayak
Minorca (Spagna), 6 - 12 ottobre 2019
Symposium e corsi Sea Kayak Award prima dl periplo in gruppo dell'isola di Minorca...
Corso ed esame FICT per Istruttore di secondo livello
Pedaso (Fermo), 9 - 12 maggio + 9 - 10 novembre 2019
Il corso promosso dalla FICT per imparare ad insegnare...

by Tatiana Cappucci (noreply@blogger.com) at February 03, 2019 07:50 pm

Frogma
Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

Frogma Goes To Florida Day 3: Boca Grande Sightseeing

Day 3 found me back with my folks and my sister touring the lovely old town of Boca Grande on Gasparilla Island. This was one of the B's (the old friends of my parents, with my mom and Nancy being best friends going back to elemantary school) recommendations, I think we could've stayed for a month just seeing the places they liked, without even starting in on the recommendations I'd gotten from the Church of the Double Bladed Paddle facebook group.

It was a nice day for strolling, temperature had dropped a bit and it was pretty breezy, but with a fleece and a windbreaker I was pretty well set for whatever.

Our first stop was at the Boca Grande Historical Society, where we watched a very good video overview of the town's development. It's nice to get a sense of a place when you're there for the first time, and we enjoyed the stop. Development of the area started with a deep-water port for shipping the phosphates (used for fertilizers and other industrial applications) that were discovered in the area in the 1880's. A railroad was put in to make the transportation of the phosphate more efficient; some clever developers realized that with the area being absolutely beautiful and having some fantastic fishing (with the local rock star among the fish being the tarpon, nicknamed the "Silver King" by the locals), that train could also bring frozen northeasteners down for a winter thaw-out (yes, speaking as a now re-frozen northeasterner, that was a very good idea) and so they put in the inn that's still there to this day, and laid out the resort town around the train station.

Our next stop was the original Boca Grande lighthouse, which is now open as a museum. More history there, plus, yes, beautiful scenery. Interesting birds here, we couldn't figure out quite what they were - possibly swallows? -  but they were flying in from the gulf. We didn't really notice them at first, they weren't in close formation and so didn't make a huge and noticeable THING like that amazing Jones Beach dunlin dance, but as you stood there looking out at the inlet (like my sister and my dad in these pix) you realized that they just kept coming and coming and coming in a seemingly endless stream!

The last two photos are of the Gasparilla Inn, which was the original inn built to house the frozen northeasterners way back in 1911. Absolutely lovely, put me a bit in mind of the grande dames of Waikiki, the Moana and the Royal Hawaiian. Still coddling well-off Northeasterners to this day but very open to less-wealthy tourists wandering through their airy and expansive lobby. We went and wandered around there after lunch at Miller's Dockside. The B's had recommended the Eagle Grill but they only do dinner - the downstairs restaurant fed us very well, though, and there was a gorgeous old 1920's yacht for us to gawk at while we waited for our seafood, and I spotted a dolphin! You can see the yacht below, unfortunately the dolphin didn't hang around for photos. But at least I saw one!

We got home in time for my sister and I to run to see another sunset, followed by another good dinner with the B's at their favorite local pub (sorry, I forget the name).

All photos after this - click for slideshow view!

by noreply@blogger.com (bonnie) at February 03, 2019 05:47 am

February 02, 2019

Kayak Dreaming
“Heading For LaManche"

Outside Cripple Cove

THIS POST IS OLD IT DID NOT HAPPEN TODAY IT WAS STUCK IN MY DRAFT SO I POSTED IT. BACK ON THE WATER THOUGH SO NEW POSTS COMING SOON. CHEERS.
 
I’m starting this trip post in the middle. WE did about a 20km paddle, depending on who’s GPS you reference, on Saturday from Bauline Newfoundland to Pouch Cove Newfoundland. It was a mix of one or two sun breaks, with mostly RDF, what we like to call here in Newfoundland rain, drizzle, fog.







These images were outside Cripple Cove just before rounding the cape at Cape St. Francis. There is obviously some shoaling here and this area is normally mush more chaotic and turbulent as you would expect any shoal to be especially at a cape. Saturday had calm winds with little swell but still enough water activity to make this little spot an entertainment piece in itself. We pattered around here for about 30 mins or so and headed into Cripple Cove which is rarely accessible because it sits below the cliffs of the cape but was allowing entrance today.


Inside Cripple Cove looks quite innocuous 

by Stan Mac Kenzie (noreply@blogger.com) at February 02, 2019 10:28 pm

Kanotisten.com
Kajak, Foto,Friluftsliv

Enkel flytväst

Har haft en antal flytvästar och ofta med fickor och diverse annat! Har dock börjat bli sugen på en enkel utan fickor mm. Har man proppat hela flytvästen full med prylar och diverse snacks och annat blir det lite tungt och otympligt. Speciellt när man ska upp i en surfski fastnar men lätt om flytvästen är full med prylar.

Den här ser ut att vara det jag söker, finns dock några andra märken som har liknande.. länk

by Bengt Larsson at February 02, 2019 07:47 pm

February 01, 2019

Essex Explorations
Our membership is small…but that’s by design. Each of our explorers is a recognized leader in their respective field and brings a unique set of skills to the group. Whether a certified instructor, commercial guide, or in the case of our latest member, a professional photographer, each is passionate about explorations, pushing their boundaries, and then sharing that experience with others.

Gales Rip through Point Wilson

Point Wilson Lighthouse

It sounded like our camp was going to come apart; the good news was at least I didn’t have to worry with snapping my mooring.

The post Gales Rip through Point Wilson appeared first on Essex Media & Explorations.

by Steve Weileman at February 01, 2019 10:58 pm

Frogma
Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

January Reading

No, no, I didn't read ALL of that in January. Just still tickled by finally owning enough bookcases for my whole personal library! I went back for the matching one they had at the secondhand furniture place after overfilling this one and that should cover it for a while. Happy happy joy joy!
January reading (lifted directly from last night's long FB ramble):

I've been thinking that it would be interesting to actually keep track of the books I read for a year. I am an inveterate bookworm and between the books I own, a variety of sources of free books (work giveaways, apartment giveaways, Brooklyn Library, Sebago Canoe Club Library, Ditmas Park Little Free Library) and sufficient discretionary income for the occasional bookstore binge, I'm always working on something, and with my 1.5 to 2 hours of commuting time pretty much entirely dedicated to reading, I get through so many books in a year that I would never be able to give you a list at the end.

I would be able to tell you the ones that stood out, and maybe that list would be better as it would reflect on the quality rather than just quantity, but there are so few books that I just end up not liking that maybe a full list would be fun.

So here's January 2019:

Finished David Cordingly's Seafaring Women: Adventures of Pirate Queens, Female Stowaways, and Sailor's Wives (had started reading in December 2018). Nonfiction, a wide variety of good stories including some wonderfully brave women who stepped up and assumed leadership roles in eras when a proper woman wasn't supposed to do such things. I'm not sure where I got this but it's going to the Sebago library even if it wasn't from there originally (it's not labeled as such, which they usually are)

First complete book of 2019, quite intentionally, that was how I wanted to start my reading year: Michelle Obama's Becoming. I read this so slowly, savored every word. Keeper. Miss the Obama White House SO much.

Tin by Padraig Kenney - Advance Reading Copy from work, comes out in March. Aimed at ages 8 - 12 but I thoroughly enjoyed it. Alternative history with robot children, themes of friendship, loyalty, family, and at the risk of making it sound heavier than it is, some serious consideration of what it means to be human. Will put this out in the Ditmas Park Little Free Library (like to get the work finds into general circulation).

Mr. Vertigo by Paul Auster - Vaudeville era story of a guttersnipe orphan boy who's taken from his uncaring aunt and uncle by a man who teaches him to fly. Again, meditations on family, loyalty, betrayal, this time at an adult level. This one's a keeper, it was a rip-roaring adventure with a lot of underlying thought and that's the kind of thing I'll speed read the first time just to see what happens, then go back for a more leisurely revisit.

Missing by Cath Staincliffe - I like a good murder mystery every now and then. This one was British and featured a good female private investigator protagonist who I liked very much. Put it out in the Little Free Library when I was done with it, I don't tend to hold onto a lot of mysteries.

The Fairy Tale Detectives: Sisters Grimm Book One by Michael Buckley - I think my friend Mandy Huang was telling me about this series last year and I found Book 1 on the giveaway shelf at work this year. Premise: What if Grimm's Fairy Tales were actually case histories of crimes and the fairy tale creatures who were the victims and perps were alive and well and living in a small town by the Hudson River? Good fun and there was a really cool author addendum at the end talking about common elements and themes you find in fairy tales and offering readers who'd like to try their own hand at creating a re-told version ways to start playing with that. That was kind of cool - I'm alway somewhat awed by storytellers, it's such a sort of mysterious skill to me, and here's and author saying to "Here's how I do it, now why don't you give it a try too, it's fun!" Totally neat thing for kids.

Dactyl Hill Squad by Daniel Jose Older - This one was the pick for the Scholastic employee book club January meeting. I've been trying to attend for months now, finally actually made it and thoroughly enjoyed it. The book is kind of a crazy fun conglomeration of genres - premise is what if they had dinosaurs instead of horses during the Civil War? So, alternative history, real history, action/adventure, dinosaurs, and a little bit of magic in a very recognizable NYC, with a fantastic bunch of kids displaced from the Colored Orphans Asylum by the Draft Riots in the lead roles - we need diverse books and this one's great. This one will probably go to the Little Free Library.

Both of those are from series, which I don't always love - I actually tend to get very cranky if I get to the end of a book and the author leaves me hanging, but in this case although it's very clear that there's more to unfold, the authors have basically wrapped things up well enough so you aren't left going "BUT YOU DIDN'T FINISH WRITING YOUR BOOK YOU LAZY BUM!". Both authors left you at a reasonable close to an episode and although you know there's another one coming it feels like you could step away from the characters if you want to. For the Sisters Grimm, if I ran across another one I would read it but I don't feel any particular need to go hunt down the next one. I am looking forward to the next installment of the Dactyl Hill Squad and since I sit near the editor I'll probably be able to get my hands on that pretty easily.

Last book of January, another work find - Floored: When Seven Lives Collide by (no really): Sara Barnard, Holly Bourne, Tanya Byrne, Non Pratt, Melinda Salisbury, Lisa Williamson, and Eleanor Wood. Collaborative YA fiction from the UK, 6 assorted teenagers get onto an elevator at the United Kingdom Broadcasting Offices together and something happens that causes them to bond as a group of friends, dramatically influencing their lives for years to come.

More friendship, family and loyalty - was that my January theme or is that just how authors do? Hmmm.

by noreply@blogger.com (bonnie) at February 01, 2019 06:26 pm

kajak.nu
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Januari 2019

I vanlig ordning blev det inte paddling varje dag, inte ens varje vecka men skapligt med skidåkning fick vi till i alla fall 🙂 Några paddelturer hemomkring blev det, årspremiären på Skälderviken fick vi till hyfsat tidigt, sen blev det en solig runda på Rönneå och en gråare dito. Nio skiddagar på Vallåsen och tolv ... Läs mer...

Inlägget Januari 2019 dök först upp på kajak.nu.

by Erik Sjöstedt at February 01, 2019 06:03 pm

January 31, 2019

Tatiyak

First "sea kayak award" (old 3 star) close to home...

La British Canoeing è in continua evoluzione: è una delle cose che mi ha sempre affascinato di questa grande federazione sportiva, la capacità di innovarsi e migliorarsi anno dopo anno. E' un lavoro incessante, approfondito e di gruppo che richiede a tutti, praticanti ed insegnanti, un costante aggiornamento: adesso è la volta del "New Personal Performance Award". Ne parlerò in maniera più approfondita in un prossimo articolo, ma per il momento anticipo che i vecchi corsi 3 stelle non si chiamano più così a partire proprio dal gennaio 2019: sono diventati i nuovi "Sea kayak award"...
Quindi il nuovo corso del 3 gennaio ad Anzio è stato il primo "Sea kayak award" italiano!
Tanto da meritare un richiamo a tutta pagina sul sito della British Canoeing!
Ci siamo ritrovati al Circolo Vela Anzio Tirrena con tre allievi che hanno sfidato le basse temperature invernali, rese ancor più rigide dai forti venti di tramontana, e che si sono cimentati nelle varie prove previste dal corso senza quasi pensare di trovarsi in pieno inverno: basta avere la giusta attrezzatura personale per affrontare il mare in sicurezza, anche a gennaio, e riuscire persino a divertirsi!

Una splendida giornata di sole ha attenuto le rigide temperature dell'aria...
Due donne molto determinate: Patrizia e Manuela... (grazie Pietro per lo scatto)
Ninja paddlers: esercizi di riscaldamento con la pagaia... (ancora Pietro dietro la fotocamera)
Uno degli ultimi salvataggi prima del tramonto...
Grazie Patrizia per la bella foto di chiusura del corso!

Ad Anzio abbiamo praticato e perfezionato la pagaiata in avanti, la pagaiata nel vento, l'uso ragionato della deriva, la correzione della rotta, l'inclinazione dello scafo per correggere la rotta, l'allineamento di diversi punti cospicui per mantenere la rotta ed il corretto attraversamento della bocca di porto.
E' stata una prima giornata molto piena che ci ha offerto l'occasione di lavorare sia sulla tecnica che sulla tattica della conduzione del kayak da mare. E nella riunione serale, davanti all'immancabile cioccolata calda del bar, è arrivata una prima gradita sorpresa: "In questi corsi ci sono sempre così tante cose nuove da imparare che rischio di non ricordarle tutte"!
Siccome il mare ad Anzio era spianato dal vento, il secondo giorno ci siamo spostati a San Felice Circeo, a circa un'ora di auto verso sud, dove le condizioni del mare erano ideali: onde di mezzo metro e vento costante a 10 nodi hanno imbiancato il mare quel tanto da farci riprendere gli esercizi in un perfetto contesto ambientale. Per tutta la mattina abbiamo lavorato sui traini di contatto e sul corretto uso della cima di traino, scoprendo che nel sali-scendi del mare poco mosso non è così immediato mettere in pratica quanto appreso in teoria: gli esercizi si sono succeduti fino al pomeriggio inoltrato, con una tale intensità che ho scattato pochissime fotografie. Abbiamo chiuso in bellezza con timonate, spostamenti laterali, appoggi, auto-salvataggi, salvataggi assistiti e rolling.
Un bel modo di vivere il kayak da mare d'inverno!

by Tatiana Cappucci (noreply@blogger.com) at January 31, 2019 10:25 pm

DIARIO DE KAYAK
Fotos,videos y relatos de mi navegaciones en kayak de mar

EL KAYAK Y LA PUBLICIDAD

Anuncios chulos y divertidos donde el kayak o la canoa son protagonistas de la publicidad leer mas

January 31, 2019 07:31 pm

Tatiyak

New Personal Performance Awards...

La British Canoeing ha lanciato un nuovo piano di aggiornamento per tutti i suoi corsi a partire dal 2 gennaio 2019: dopo una lunga ricerca ed un'ampia consultazione con la comunità canoistica, sono nati i "New Personal Performance Awards", nuovi brevetti ideati per i pagaiatori che vogliono ottenere un riconoscimento del proprio livello tecnico nella disciplina prescelta.
Dopo la "riforma" del lontano 2007, quando erano stati introdotti i cinque livelli didattici per la specializzazione degli insegnanti accanto alle cinque stelle per i livelli tecnici dei praticanti, e dopo ulteriori cambiamenti intervenuti nel corso degli anni 2012-2015, la federazione inglese si misura ora con un nuovo rinnovamento che coinvolge tutte le discipline di pagaia. Sono state introdotte molte nuove specialità (come lo slalom, la canoa polo, il rafting, lo stand-up-paddle, oltre alle gare di velocità per kayak, surfski e canoa polinesiana), sono stati inseriti nuovi corsi tecnici (come il Coastal Sea Kayak) e sono stati cambiati quasi tutti i programmi didattici (a partire dal primo livello ora denominato Paddlesport Instructor - che più o meno corrisponde al vecchio Level 1 Coach): l'intento è quello di facilitare ed ampliare l'accesso alle diverse discipline di pagaia ad un numero sempre crescente di persone, con un occhio di riguardo ai più giovani, e di concentrare tutta l'attenzione sui bisogni dell'allievo.


I "New Personal Performance Awards" prevedono infatti una nutrita serie di belle novità.
Intanto scompaiono definitivamente le "stelle" che fino all'anno passato indicavano il livello tecnico dei pagaiatori e che da quest'anno sono sostituite da una più congrua definizione dell'ambiente in cui si acquisiscono le competenze per pagaiare: Canoe, Progressive Canoe e Advanced Canoe per la canoa canadese, SUP sheltered water, SUP white water e SUP Paddle surf per lo stand-up-paddle, Racing explore, perform ed excel per le gare di velocità. E così per tutte le dodici discipline.
Sulla pagina della British Canoeing Awarding Body, la nuova piattaforma dedicata ai brevetti, sono presentati così: "The new Personal Performance Awards are designed for paddlers wanting to gain recognition of their learning and development, in the craft and environment they choose. The process of completing the awards is based on learning. The ethos of ‘supporting the paddler’ is the main focus of all the awards, encouraging individuals in their personal development".
Lee Polley, responsabile del nuovo ufficio della British Canoeing Awarding Body (e che prima di accettare la carica ho avuto la fortuna di avere per un paio d'anni come mentore nel mio percorso per diventare Performance Coach - il vecchio Level 3 Coach che sostituiva il Level 5 Coach della precedente riforma), spiega che si tratta di un percorso condiviso nato dalla necessità di rispondere alle diffuse richieste di rinnovamento: “The development of the new awards has been an exciting project with many paddlers involved in creating Personal Performance Awards for paddlers, as well as people new to paddlesport”.


I vecchi corsi per 1-2 stelle sono quindi sostituiti, a partire dal 2 gennaio 2019, da 3 livelli di introduzione alle discipline di pagaia: Paddle Start, Paddle Discover e Paddle Explore, tre corsi definiti di avviamento o "encouragment awards", ideali per chi si avvicina al mondo della pagaia, specifici per ciascun tipo di imbarcazione (a differenza di prima, quando si richiedeva l'abilità di pagaiare almeno su due diversi tipi di canoe e kayak) e senza più alcun pre-requisito richiesto. I tre corsi introduttivi sono tutti pensati per aiutare, sostenere e stimolare i pagaiatori in modo da migliorare le competenze tecniche e diventare autonomi.
Inoltre, sono stati meglio definiti i singoli corsi, sia nel titolo - che come detto non fa più riferimento alle stelle ma alle condizioni ambientali in cui si pagaia, sia nel programma didattico - che è stato ripensato in maniera più fluida e dinamica, eliminando le strette griglie di accesso dei vecchi syllabus ed ampliando la valutazione per inglobare tanto le competenze tecniche che le capacità tattiche di ogni pagaiatore: non viene più valutata solo la bravura nell'eseguire le singole manovre ma anche la comprensione dell'ambiente circostante e soprattutto le abilità di saper sfruttare onde, venti e correnti per condurre l'imbarcazione in maniera sicura, ragionata ed efficiente.
Per quanto riguarda i corsi di kayak da mare, per parlare di quelli su cui Tatiyak si è specializzata negli ultimi anni, sono state introdotte delle significative estensioni, con conseguenti approfondimenti tematici: non si lavora più soltanto sulla virata o sugli appoggi, per fare un esempio concreto, ma piuttosto sulla combinazione delle tecniche necessarie per manovrare in spazi ristretti, come tra gli scogli affioranti dei giardini di roccia; non ci si limita più a riportare l'elenco dell'attrezzatura necessaria, che già il kayaker esperto ha individuato nei corsi e nelle escursioni precedenti, ma si discute piuttosto delle nozioni minime necessarie per interpretare correttamente le previsioni meteo-marine e per scegliere cosa stivare in kayak per quella uscita specifica... e via dicendo.
Sarà mooooolto interessante!


Sono poi stati introdotti tre livelli tecnici per perfezionare le proprie capacità nell'ambiente preferito (mare, lago, fiume) e con la canoa prediletta (aperta, chiusa, a pala singola o doppia etc).
Sono così nati per il kayak da mare i tre nuovi titoli di Sea Kayak, Coastal Sea Kayak e Advanced Sea Kayak (a grandi linee corrispondenti ai vecchi brevetti per le 3-4-5 stelle, ma senza più comprendere l'argomento della conduzione del gruppo): si tratta di nuovi corsi pensati per chi vuole progredire specificamente nella tecnica personale in mare formato (stato 3, 4 e 5), senza dover più lavorare anche sulla conduzione del gruppo per assumere il ruolo di "Leader", per il quale si segue invece un corso specifico che comprende sia la navigazione costiera che la leadership - corso che era prima chiamato "4 stelle" e che ora assume la più appropriata definizione di Moderate Water Sea Kayak Leader Award).
Era una lacuna che avevamo notato da tempo, perchè forzava le persone concentrate a crescere tecnicamente a doversi far carico anche delle responsabilità del leader (e non tutti si sentivano sempre pronti, tagliati o interessati!). Questa lacuna adesso è stata colmata ed i due percorsi da pagaiatore e da leader finalmente si separano.
I pagaiatori che vogliono migliorare le proprie competenze individuali potranno seguire i corsi Sea Kayak, Coastal Kayak ed Advanced Kayak. I pagaiatori che invece vogliono imparare anche tutti i "trucchi del mestiere" per diventare capo-gruppo potranno seguire i corsi da Sheltered, Moderate e Advanced Leader. Ed i due percorsi si intrecciano, con ricadute positive sul percorso personale di crescita: chi ha maturato la giusta esperienza di leadership può accedere al corso di Moderate Leader senza avere bisogno di altri pre-requisiti, e chi per esempio non dovesse superare l'esame finale da Leader perchè ancora carente nella parte di conduzione del gruppo, ma invece dimostra di essere competente come pagaiatore, può ottenere nella stessa sede il relativo titolo di Coastal Award.


L'attenzione è adesso rivolta al singolo individuo ed i corsi sono molto personalizzati.
L'intento è quello di aiutare tutti gli appassionati a progredire secondo i propri tempi e nel rispetto dei propri bisogni. In questa ottica, quindi, tutti i corsi sono adesso strutturati in maniera tale che l'esame finale possa essere lasciato aperto, richiesto cioè dall'allievo nel momento in cui si sente pronto per affrontarlo e superarlo (non più nelle date prestabilite degli esami di fine corso). Per offrire ad ognuno gli strumenti per diventare il pagaiatore che desidera, non ci sono più pre-requisiti obbligatori, ma la decisione è demandata all'insegnante che valuta caso per caso: si può entrare a qualunque livello.
Tutti gli insegnanti sono stati chiamati ad un aggiornamento formativo obbligatorio tramite un corso on-line della durata di un paio d'ore, necessario per conoscere non solo tutte le novità introdotte dal 2019 con i "New Personal Performance Awards" ma anche per approfondire le tecniche didattiche migliori per sostenere gli allievi, dai corsi di introduzione a quelli di perfezionamento.
I corsi ruotano tutti attorno all'allievo ed in ogni livello e per tutte le discipline l'insegnante è tenuto a concentrarsi sulle capacità e potenzialità del singolo, aiutandolo con consigli, esercizi, commenti che stimolano la sua crescita individuale, la sua confidenza e la sua indipendenza, in maniera sempre costruttiva, progressiva e duratura. Le nuove "parole chiave" sono tante e tutte efficaci: l'insegnante deve adottare la formula didattica adeguata alle esigenze del singolo allievo, durante e anche dopo il corso, così da permettere all'allievo sia di continuare a progredire in maniera autonoma e sia di poter contare sempre su una guida, un sostegno ed un riferimento certi - anche dopo ogni corso, così da poter affrontare con sicurezza tanto gli esami successivi quanto le più diverse scelte in ambito canoistico.


Quando sono arrivate le prime mail di comunicazione interna con l'annuncio delle novità 2019 per i "New Personal Performance Awards" mi ero sentita alquanto vulnerabile: mi spaventava un po' tutta questa innovazione e mi preoccupava il fatto di dover rimanere sempre aggiornata su tutti questi nuovi programmi in continuo, costante e frequente cambiamento. Non avendo nessuno con cui confrontarmi qui in Italia, temevo di essere lasciata sola, ai confini dell'universo British, un po' abbandonata a me stessa.
Invece è stato un passaggio interessante e formativo, come sempre mi capita di sperimentare con la federazione inglese. Grazie ai continui messaggi di aggiornamento, al supporto di tutto lo staff del Coaching Office ed al corso on-line (che ho seguito negli ultimi giorni utili, durante le vacanze natalizie, tra un corso e l'altro tra l'Italia e la Grecia!), ho subito capito che potevo restare al passo coi tempi. Ma ho capito anche un'altra cosa: che la British Canoeing segue i propri insegnanti da vicino, in maniera attenta e costruttiva, per avere sempre personale altamente qualificato.
Il corso di aggiornamento "e-learning" è stato utile, chiaro ed istruttivo: non solo ha fugato tutti i miei dubbi sui nuovi corsi, ma mi ha anche fatto sentire parte di una grande famiglia che travalica le frontiere e che ci fa parlare tutti una sola unica meravigliosa lingua, quella della pagaia!
Tutto quello che ricevo costantemente dalla British Canoeing mi ripaga degli sforzi fatti dal 2008 ad oggi, non solo per seguire tutti i corsi che mi interessavano ma anche per fare conoscere ed accettare in Italia i vari brevetti inglesi: come non essere riconoscente alla federazione inglese per le attenzioni che rivolge a tutti i suoi insegnanti? E che emozione vedere il blog di Tatiyak richiamato a tutta pagina sul sito della British Canoeing in occasione del primo Sea Kayak Award italiano (e primo in assoluto, a quanto pare, grazie alla fortunata coincidenza della data del 3 gennaio!).
Questa capacità di inclusione e coinvolgimento che la British Canoeing dimostra di avere per i suoi insegnanti, anche quelli che vivono e lavorano in altri paesi, pure molto lontani e diversi dal Regno Unito, mi convince da sola (se sembra poca cosa!) della bontà del cambiamento avviato, della efficienza del grande macchina organizzativa inglese e soprattutto della cura che sarà profusa nei nuovi programmi didattici: perchè quest'ultima parte è affidata totalmente a quella enorme massa di pagaiatori, insegnanti e non, che ogni anno segue i percorsi formativi della British Canoeing.
I "New Personal Performance Awards" hanno già entusiasmato tutti i pagaiatori coinvolti e sono sicura che saranno apprezzati anche qui in Italia: provare per credere!

by Tatiana Cappucci (noreply@blogger.com) at January 31, 2019 06:01 pm

January 30, 2019

kajak.nu
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Snöänglar i Trysil

Äntligen fick vi tummarna loss för lite snöänglar idag. Först lite vid stugan där det blev utan massa störiga kläder 🙂 Mycket som är gött utan massa kläder! Sen lite snöänglar ute på fjället, då med kläder invid spåret. Nu bara en 3-4 dagar kvar på denna rundan Fjälldräll i Trysil, två veckor går fort.

Inlägget Snöänglar i Trysil dök först upp på kajak.nu.

by Erik Sjöstedt at January 30, 2019 09:07 pm

The Ikkatsu Project
In the Service of the Ocean

Lobby Time

Political lobbying is not one of the main programs that the Ikkatsu Project is involved in, not something that I spend a lot of time on. There are periods when it gets more attention than others but being organized as a 501(c)3 non-profit, the amount of time and energy that gets devoted to direct interaction with elected representatives is fairly limited. (There are regulations. It’s complicated.)

That said, yesterday’s Environmental Lobby Day in Olympia was a rousing success. More than 500 Washington citizen activists showed up to talk with their Senators and Reps about issues like offshore oil, 100% clean, renewable energy, orca recovery and marine plastics. It feels like it could be a good year for progress on these and other serious issues, given the apparent willingness of lawmakers to explore other ways of resource use and conservation. We’ll see.

One guy who’s all in is Governor Inslee, seen in the above photo posing with our delegation on the Capitol steps. He’s running for the executive position in the other Washington and progress on these and other environmental issues affecting the Pacific Northwest will be a big part of his campaign. Making this the year where, if things are going to get done, Washington is poised to lead the way.

by Ken Campbell at January 30, 2019 05:16 pm

CackleTV
snippets of life from an adventure filmmaker

Frogma
Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

Dunlin Murmuration, Jones Beach, 1/26/2019

Taking a quick break from Florida posts because a couple of Sebago's birders led a hike at Jones Beach on Saturday, the highlight of which I can share without much writing (in best Barbie voice: "Writing is hard!")(well, not that hard, it just takes me way longer than I ever think it's going to) -

As we were approaching the jetty at the end of the point where we've gotten a pretty good view of seals in the inlet in the past, one of our sharp-eyed aviphiles noticed that the curious conglomeration of small, round, grayish-brown stones on the beach beside the jetty weren't actually stones - they were a huge flock of the medium-sized sandpipers called dunlins. They were all tucked up against the wind with their feathers fluffed and their heads beneath their wings. We watched them from a distance for a while, amazed at their numbers, and then skirted the flock to go to the jetty and look for seals and eiders and whatever else might present itself. 
I'd just switched my lenses from the smaller lens I used for the photo at the top of the post back to my zoom lens when I saw motion out of the corner of my eye and turned to see the entire flock swirling into the air. We'd stayed far enough from the dunlins to not frighten them but there were suddenly a lot of people around, and then I'm told another beachwalker approached from the other direction, maybe didn't spot them in time, and up they went - and the ensuing murmuration (that's what it's called when you have a large enough flock of birds flying close enough together to look like a shifting speeding color-changing cloud - the most famous ones with the viral-est videos are starling flocks, but this was the same thing) was simply magical. Everyone on the point was just standing all going Ooooh and Aaaah exactly as though we were watching the best 4th of July fireworks ever.

With my camera already in hand, I got some lovely photos as the flock circled around before settling on the jetty - and better still, Chris Bickford, another club member who enjoys taking pictures, got an absolutely beautiful video. Click here to view, and do make sure you click on the video to expand it to full-screen! For the photos here, as usual, clikc on any one for a slideshow view. Enjoy!  



by noreply@blogger.com (bonnie) at January 30, 2019 01:53 am

January 29, 2019

Mike Jackson's Paddling Journal
A journal of my sea kayak trips.

January 29th - Discovery Island (#5)

Dan and I went for a morning paddle around the islands - my last chance for a few weeks, as I am of on a trip again soon. Conditions were nice and sunny with a reasonable ebb current and a fairly strong northerly wind (10-15 kt). We saw lots of birds (https://ebird.org/view/checklist/S52184390) including 26 bald eagles around Discovery!
We decided to go counter clockwise this time. The track to Commodore point on Discovery was pretty straight! You can see that the outward journey was a lot faster than the return! We managed to swing north and not get carried too far downstream by the ebb current in Baynes.
click to embiggen!
15 km, YTD 46 km

by Mike J (noreply@blogger.com) at January 29, 2019 01:58 pm

Paddle Making (and other canoe stuff)
Functional paddle art and other canoe related ramblings

Historic Paddle Photo: Brantford Canoe Club (1892)

Found another historic image (1892) of members of the Brantford Canoe Club. Seated on the floor holding a paddle with B / C / C decorated on the blade is a future International celebrity, Mohawk Poet and Performer, E. Pauline Johnson (Tekahionwake).

Brantford Canoe Club Members, 1892
E. Pauline Johnson fonds
William Ready Division of Archives and Research Collections
McMaster University Libraries, Hamilton

A gentleman on the far right leans against a paddle with some interesting features. The throat of the blade has carved notches where it meets the shaft. Likewise, the base of the pear-shaped grip also has decorative notches. The pattern is not unlike a late 19th century one used by the Lakefield Canoe Company featured in an earlier post here.


Walter Walker's 19th Century Lakefield Canoe Co pattern

by Murat (noreply@blogger.com) at January 29, 2019 09:34 am

January 28, 2019

Pouls kajakblog
Jeg hedder Poul, og jeg er kajakoholiker! Denne blog - der mest er min egen dagbog over mit "kajakliv" - handler om mine kajakture og det udstyr jeg benytter mig af.

Vintertur på Susåen

Sidst i januar blev det tid til den traditionelle tur ned ad Susåen tur. Kim og Kenneth startede for 6-7 år siden med en juletur, men julen er en travl tid, så nu ligger turen sidst i januar. Og sikke en planlægning af de to herrer. Dagen før begyndte det at sne - og dagen efter smeltede sneen. Men på dagen var landskabet pyntet i vinterfarver.
Lotte kørte med og trak traileren tilbage til klubben. Mere om hende senere! Inden de ni godt påklædte kajakroere satte endeligt i vandet, bød arrangørerne på en lille en.
Og vi skulle da også have taget det obligatoriske gruppebillede.
Det var  så ikke vandet vi skulle på, for de inderste 10-12 m var frosset til is. Altid modige Jens viste vejen og ikke mindst teknikken. Snart sad han i sin Frej med vand under kølen.

Vejen til en succesfuld is-sætning ses på billedet herunder. Fra højre: læg kajakken på den tykke is inde ved bredden, gå ud over isen med kajakken mellem benene (skulle man gå gennem isen, lander man på kajakken - ihvert i teorien), sæt dig ned i kajakken, når det knager faretruende og til sidst "gimper"/skubber man sig ud i vandet.
Alle klarede det i fin stil, og snart lå vi på Bavelse Sø
Der var ikke voldsomt meget vand i åen, så vi kunne ro fuldt oprejst under broen ved fiskeren i Stidsmølle - det har før budt på underholdning, når nogle er blevet taget af strømmen og måtte forlade kajakken.
Når den slags underholning nu manglede, kunne vi til gengæld nyde naturen, som til dagen var flot vinterpyntet. Og selv om der ikke var så meget vand, var der dog stadig medstrøm hele vejen på åen.
Ved Holløse skal der bæres over, og alle skal da også lige over og se hvad der venter os ved mølledammen efter opdæmningen.

Det var ikke det store brus vi skulle forbi. Jeg fik lov til at demonstrere færgeteknik, men det var lidt svært for der var kun åbnet for et oveløb og strømrenden var meget smal og svær at komme ind i. Når der er gang i strømmen i hele dammen, er det en stor fordel at færge sig gennem den, men i år slap man såmænogså forbi med et par kraftige åretag.
Men jeg ventede på at alle kom forbi sad jeg og nød de små detaljer af vinterpynten. Vi så også isfugl og vandstær i området

Turen gik videre og snart stødte vi på Lotte igen. Han havde nemlig tændt bål og varmet suppe til os ved shelterpladsen ved Ganges Bro. Med veje på to sider og jernbane på en er det ikke lige stedet til en rolig overnatning, men som stop på en tur som vinterturen er det fint, da brænde mme kun skal bæres få meter. Stor tak til Lotte og hendes datter der sørgede for os.
Alle kom igen fint i kajakkerne og vi nærmede os nu næste mulighed for underholdning.
Broen ved Herlufsholm. Sidste år sendte den kraftige strøm flere i vandet - desværre også et par med skader på kajakkerne. I år var strømmen ikke så voldsom. Alligevel skal man have respekt for den, for lmellem bropillerne tager den ret meget til og kan let fange en kajak. Måden at komme sikkert igennem er at give gas, sejle lige imod og sigte midt i hullet. Så bliver man skudt igennem og ned ad det 15 - 20 cm høje "vandfald" der er lige når man ryger igennem
Ned mod kanohuset er det ren Zen, som Karin herunder demonstrerer med afslappet rostil. Det skulle der snart blive lavet op på!
Men først et roligt stykke gennem den flotte skov, hvor det eneste der skulle holdes øje med var væltede træer.
Vi kan gå i land og lave en overbæring, men vi skulle lige ned og se hvor meget vand der var i Stryget. Der var lidt mere vand end på videoen. Man skal dog passe på, for også her tager strømmen til. Den fangede Jens, der kom lidt for tæt på og pressede ham op mod broen, der går halvt ud i Stryget. Jens spurgte om der var nogen der kunne hjælpe. Det prøvede Karin - og så hang hun der også. Hendes kajak blev presset ned under Jens og sank - Karin var heldigvis hoppet ud og stod på bunden. Der var ikke flere der prøvede søredning. Situation blev klaret af Kim der gik i land og i fællesskab fik de personer og kajakker op af vandet. Det hele lyder mere dramatisk end det var.
Vi diskuterede lidt om det kunne lade sig gøre at ro ned over Stryget. Det fik vi afgjort da Kim erklærede at han ikke gad bære over, hvorefter han resolut roede ud over kanten lige ved siden af broen. Det skurede lidt, men hurtigt røg han ned ad det brusende vand. Når han kunne, kunne vi andre også, så en efter en roede vi ud over kanten og ned ad Stryget.
Det var med lidt sommerfugle i maven jeg tog turen, men det gik fint. Det skarpe sving efter få meter blev passeret , og så gik det nedad i brusende vand. Jeg strejfede en enkelt sten under vandet på vej nedad, men kajakken holdt kursen næsten af sig selv, og der gemte sig ingen store sten under de mange bølger. Heldigvis er Tideracen solidt bygget, så der skete ikke andet end lidt ridser i gelcoaten - de bliver fixet næste gang kajakken for lidt kærlighed og et servicetjek.

Efter Stryget gik det stille og roligt under Fønixkrydset, ad den fritlagte Suså, gennem havnen og ud ad kanalen. Efter 22 km på vandet nåede vi klubhuset.

Nu giver jeg normalt ikke karakterer på turene, men den her var til 10 ud af 10.

by Pouls kajakblog (noreply@blogger.com) at January 28, 2019 08:55 pm

The Ikkatsu Project
In the Service of the Ocean

Lessons Learned

It was supposed to be more of a route familiarization sort of a trip. Finding the best way to paddle from Tacoma to Port Townsend, a preparation for the Seventy48 race that’s coming in just four short months, but done at a more leisurely pace. That’s how I started it, anyway.

I left Tacoma at 9:15 on Friday morning and made it into Port Townsend at 2:15 on Sunday afternoon. (I’m calling it the Seventy53.) The first leg up to Blake Island was easy going, and I did the full camp thing on the island, electing to sit out one full ebb cycle, something I would not do during the real thing. After that, I decided to try harder, to see what I could learn by pushing myself. Here are a few things, in no particular order:

Big disclaimer here: There are those who will paddle straight through, finishing in 9 hours and change. These people are Olympic athletes. This is not written for them. This race is called the “Seventy48,” and I expect to use the whole thing.

– This is a significant distance over tricky water. It’s a hard prospect. I’m sore today, especially my sides and shoulders. I’ve been hitting the gym regularly and that has helped, but there is no substitute for actually spending time in the cockpit. I will be doing more of this.

– I need to shorten my camp set-up and break-down times. There will likely be at least two, possibly three such layovers during the race and time spent mucking about with all the stuff you brought with you is time taken from your rest stage.

– Plan on paddling all four ebb cycles over the race duration. This is when the current is going with you and any help is welcome, even if it doesn’t seem like the current is very strong. In addition to these periods, there will be one flood cycle that is weaker than the others. Plan on paddling at least some of that, as well.

– Food: I need to dial this in better. The race menu needs to be good chow for fast and convenient consumption without resorting to the goos and powders that real athletes are using. (You know, like the people who are winning this.) I know how to get it together, it just wasn’t the priority for me that it is now.

The sunsets (like the one on the right, a hazy view of Port Madison just before dark), were beautiful and the paddling, although seemingly always into the wind, was relatively straightforward. The Salish Sea is a beautiful part of the planet and there are a whole lot more places that have tougher winters than this one. Looking forward to doing it one more time – with a little more fine-tuning – before the actual race at the end of May.

by Ken Campbell at January 28, 2019 06:26 pm

paddling with a camera
pictures, video, stories, reviews, tips &amp; gear for paddling photography

Scouting the South Platte River near Greeley, Colorado

I haven’t paddled the South Platte since the last winter, so I decided to do some scouting around Greeley. There some changes … Riverside Park at Evans The park was rebuilt after flooding damages and reopened in October of 2018. […]

by Marek at January 28, 2019 06:12 pm