Paddling Planet

December 18, 2017


Breve, intensa e ricca pagaiata sul Lago d'Iseo!

Una delle ultime pagaiate dell'anno, probabilmente!
Abbiamo approfittato dell'invito che ci hanno rivolto gli amici dell'ATLS del Lago di Iseo per presentare i nostri due ultimi viaggi in kayak da mare alle Isole Cicladi nel 2016 e alle Isole Ioniche e nel Peloponneso nel 2017 per trattenerci un giorno in più sulle sponde del lago pre-alpino e per pagaiare in ottima compagnia alla volta di Mont'isola, la più grande isola lacustre d'Europa.
Sono bastati pochi minuti per trovare a pelo d'acqua, nell'ordine: una scatolina verde, una pallina verde, una paperella gialla stupendissima ed una palla di natale giallo oro! Cosa chiedere di più?

L'imbarco "classico" al Sassabanek di Iseo lago...
La mia opera d'arte preferita (sempre di ferro, si!)
La breve traversata verso Mont'isola!
Quante risate per montare 'sto cartello!!!

La giornata era molto fredda, con la colonnina di mercurio sotto lo zero sia la sera prima che la mattina stessa, ma dopo qualche tentennamento è uscito un timido sole cinerino che a malapena ha illuminato il lago. Il vento è sempre stato contrario, sia all'andata verso nord che al rientro verso sud, quando ha cambiato direzione proprio insieme a noi e la puntualissima "Ora", la brezza tipica del lago, ci ha scortato fino al rientro. Prima dei saluti finali attorno ad una birra e ad una cioccolata calda, abbiamo scambiato ancora quattro chiacchiere e risate mentre gli ultimi caricavano i kayak in auto... alla prossima, chissà se quest'anno o il prossimo!

by Tatiana Cappucci ( at December 18, 2017 04:37 pm

December 17, 2017

Mountain and Sea Scotland
Hillwalking and Sea Kayaking in Scotland

A disproportionate reward

 My friend Duncan has recently written about the fact that when difficult things are attempted, the rewards are all the greater.  It's a sentiment that I wholeheartedly agree with, but sometimes - just occasionally - there's reward out of all proportion to the effort expended.

A weekend morning shortly before Christmas, and a busy day of preparations ahead.  I took a morning walk in intensely cold air, just as the sun was rising.  Near to the solstice, there's precious little daylight here and if it dawns fair like this, it's a bonus.

 The morning sun flushed the hills and forest behind our house a delicate pink shade, the air was still and this was to be the last day of clear, cold weather before a run of Atlantic low pressure systems.  It would have been perfect for a mountain day, but family commitments come first.  I resigned myself with the thought that the hills are always waiting, and headed home.

 By early afternoon the things we'd planned were done, and it was suggested that maybe I'd like to go for a walk.....  There was just two hours until sunset and initially I thought to walk close by.  But then I remembered how good the hills had looked that morning; I hastily packed a rucksack and headed the few miles towards the car park for Millstone Hill.    Setting off an hour before sunset I climbed steeply up the path through trees which were sparkling with ice on every twig.

 A brief pause at a favourite viewpoint looking west along the valley of the River Don and I continued uphill, hoping to beat the sunset to the summit.

 Although my pace was fast, there were scenes which just couldn't be rushed past.....

 ....including some rather festive looking Spruce trees.....

 The summit of Millstone Hill is reached easily in less than an hour, and as the domed top is reached there's one of the great "reveals" of the north eastern hills as the Mither Tap of Bennachie comes suddenly into view, rearing into the sky and always looking far higher than its 518m/1700ft height.

 To the southwest, the sun was setting in a searing blaze, the movement clearly discernable as it skimmed below the skyline.  Here was reward far in excess of what I could have expected for the 300m climb - and there was more to come.

Well after sunset, when I was getting chilled by a sharp wind from the north west, the sky once again flushed pink, this time the clouds lit by a sun below the visible horizon.

 Gradually the colour faded and Bennachie seemed to stand even further forward in the twilight.  I briefly considered climbing to the Mither Tap, but this would have made me late home and we had a Christmas tree to decorate.....

 So instead I headed down to the bealach between Millstone Hill ad Bennachie, known as the Heather Brig, before taking the track which circles around the western flank of Millstone.  As the temperature plummeted below freezing there was a subtle change in conditions underfoot.  The soft swish of unconsolidated snow changed within a few minutes to the squeal and crunch of icy powder,  To the west, the last of the sunset smouldered away - and an Owl called from nearby.  It was truly a beautiful evening to be out on the hill.

 My entire winters evening walk took a little over two hours, and had given me a disproportionate reward for the outlay of effort.  I got home energised yet calmed - and ready for decorating the Christmas tree!

by Ian Johnston ( at December 17, 2017 08:28 pm

December 16, 2017

Freya Hoffmeister
Goddess of Love to the Seas

UK/ Ireland Talking Tour February 2018

Freya Arrival überarbeitet.jpgPress Picture Arrival Buenos Aires 1.5.2015

My talking tour “THINK BIGGER! – Survived.” about my circumnavigation of South America in February in the UK/ Ireland looks like this so far, but not all locations are 100% confirmed yet!
Thanks so much to all people involved to help me organizing the tour, especially to Catriona Woods to give the initial kick!

5.2. London (Lorna Campbell)
7.2. Brighton (Sanne Marie Roberts)
9.2. Portland/ Weymouth (Steve Jones)
12.2. Falmouth (Jeff Allen)

13.2. Cardiff (Elan Rhys Winter)
14.2. Pembroke (Mike Greenslade)
15.2. Betws-y-Coed (Plas Y Brenin, Jack Nicholl)
17.2. Holyhead (Pete Baars)
19.2. Dublin (Great Outdoors, Paul Donnelly)
20.2. Cork (Jason Nagle)
21.2. Westport/ Castlebar (Kevin O’Callaghan)
22.2. Belfast (Ashley Hunter)
23.2. Aberdeen (Lyle Smith)
24.2. Inverness (Ruth Mantle)
25.5. Edinburgh (David Simpson)
26.2. Newcastle (Tom Thomas)
27.2. driving home!

Falmouth and Edinburgh are published on eventbrite, maybe the other locations will follow.

Thank you all to support my tour, see you soon in one of my talks!

by Freya at December 16, 2017 08:42 pm


¿Esta lejos la línea del horizonte?

A todos nos parece que la línea del horizonte que vemos en el mar está muy lejana. No es así.

Tener una idea aproximada de esta distancia es importante cuando navegamos y es un elemento más de nuestra seguridad.

Debido a la curvatura de la tierra no podemos ver muy lejos. La mejor manera de mejorar la distancia que abarcamos con la mirada es simple, elevarnos sobre el nivel del mar. A mayor altura veremos más lejos, sin embargo esto no podemos hacerlo mientras navegamos.

Suponiendo que nuestros ojos están a un metro de altura sobre el agua cuando estamos en nuestro kayak, podemos hacer un simple cálculo para determinar dónde está la línea del horizonte que vemos. Sabiendo que la línea que forma nuestra visión hasta el horizonte está en un ángulo de 90º con el radio de la tierra, la hipotenusa del triángulo que se forma junto con estas dos líneas será la que va desde el centro de la tierra hasta la altura de nuestros ojos.

El radio de la tierra tiene 6371 km es decir 6371000 m al que sumamos nuestra altura sobre el mar, otro metro: 6371001. Recurriendo al teorema de Pitágoras, el cálculo es sencillo:

Tenemos el valor de la hipotenusa (6371001) y de un cateto (radio de la tierra). Despejamos el otro cateto (que es la distancia que queremos conocer) y ya podemos hacer el cálculo.

Pasando la distancia a millas náuticas, resulta que nuestro horizonte desde el kayak se limita a menos de dos millas (1,9 NM). Bueno es saberlo ¿no?.

by Jose Bello ( at December 16, 2017 07:27 pm

Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

Photos from the 38th Annual Paul Winter Winter Solstice Celebration

Here are a few photos from the 38th Annual Paul Winter Winter Solstice Concert at the Church of St. John the Divine. My friend Mandy and I like to do something musical around the holidays; usually it's traditional carols at one of the local churches, and for at least  one year it was the singing Christmas tree at the South Street Seaport. I'm not really a churchgoer these days, and relentless holiday muzak in a store just makes me want to hurry on my way, but I do still love joining others in singing the old carols and listening to performances of less familiar ones.

This year's musical event was a little less traditional! It was spectacular, with great voices, musicians, and dancers, and pageantry, and I never could've imagined an audience being invited to howl like a gigantic pack of wolves in church (the director called it the "Howl-lellujah Choir" and it was so unexpected to us, being newbies at this event, that we started laughing, but we did get our acts together and join in after a bit - fortunately I get some good howling practice in out on Jamaica Bay when I can make it out for Vicky the official club mermaid's full moon paddles). The Puritans would have been appalled. I thoroughly enjoyed it!

I was sort of surprised - when I posted these photos on Facebook, I actually left a comment saying,

"Would it be taken the wrong thing if I said this was the most pagan thing I'd ever seen in a church? I don't mean it as an insult, I was kind of amazed at the way it was direct praising of the earth and everything on it, rather than the more usual thanking of God for 'giving us' all these wonders. Wolf howls,
 elephant growls, whale songs, and instruments echoing the natural sounds - very cool and very outside of anything I'd ever imagined under the roof of a church".

Vicky, the official Sebago mermaid, who also happens to be a Presbyterian minister, had a very interesting response, which she said I could share here:

"There is actually a new 'liturgical' season that was begun by the church in Australia called Season of Creation. The themes are very earth-based and each week water or flora or earth is celebrated. The end of the season is the first Sunday in October which is Blessing of the Animals. I’ve done a round of this season."

She continued,

"Besides if it weren’t for pagans we wouldn’t have the holidays we celebrate in the church!"

And that was exactly the sense I'd had at the cathedral on Thursday - that this celebration was going back to our natural joy in the daylight beginning to come back that goes back for who knows how long before the Christian holy day was overlaid. And it was beautiful.

Here are the photos - click for a slide show view.

And it's going to be a very busy week at work (moving days on Wednesday for the bosses and Friday for the rest of us, yikes!) and I saw at least one video and an NPR piece about the performance. I think a couple of quick lunchtime posts with those will keep things moving here while I'm busy packing!

by (bonnie) at December 16, 2017 06:49 pm

December 15, 2017

Jersey Kayak Adventures
Sea Kayaking Tours,Courses & Adventure Activities in Jersey Channel Islands UK

Kayak Coach Courses

2018 British Canoeing Kayak coach core training and discipline specific module (sheltered water) are now online. Option to run Sea Kayak Coach (old Moderate water) module if there is demand. Dates & more details.

by derek at December 15, 2017 12:34 pm

December 14, 2017

Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

doodle du jour

This was a post-it doodle I drew a while back. Somehow reminded of it this week. 😉

by (bonnie) at December 14, 2017 08:15 pm

Nautilus Kayaks
Construccion Artesanal de Kayaks de Madera y Palas Groenlandesas

Reencuentros en Cabo de Gata 2017

Mi Night Heron de abeto rojo acompañaba por primera vez a su nuevo hermano de cedro canadiense para compartir horas del  mar más tranquilo y transparente que pudo regalarnos el Cabo de Gata.

#bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_standart_thumbnails_0 * { -moz-box-sizing: border-box; box-sizing: border-box; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_standart_thumb_spun1_0 { -moz-box-sizing: content-box; box-sizing: content-box; background-color: #FFFFFF; display: inline-block; height: 90px; margin: 4px; padding: 0px; opacity: 1.00; filter: Alpha(opacity=100); text-align: center; vertical-align: middle; transition: all 0.3s ease 0s;-webkit-transition: all 0.3s ease 0s; width: 180px; z-index: 100; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_standart_thumb_spun1_0:hover { -ms-transform: scale(1.1); -webkit-transform: scale(1.1); backface-visibility: hidden; -webkit-backface-visibility: hidden; -moz-backface-visibility: hidden; -ms-backface-visibility: hidden; opacity: 1; filter: Alpha(opacity=100); transform: scale(1.1); z-index: 102; position: relative; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_standart_thumb_spun2_0 { border: 0px none #CCCCCC; border-radius: 0; box-shadow: 0px 0px 0px #888888; display: inline-block; height: 90px; overflow: hidden; width: 180px; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_standart_thumbnails_0 { background-color: rgba(255, 255, 255, 0.00); display: inline-block; font-size: 0; max-width: 960px; text-align: center; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_standart_thumb_0 { display: inline-block; text-align: center; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_standart_thumb_spun1_0:hover .bwg_title_spun1_0 { left: 0px; top: 0px; opacity: 1; filter: Alpha(opacity=100); } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_title_spun2_0 { color: #CCCCCC; display: table-cell; font-family: segoe ui; font-size: 16px; font-weight: bold; height: inherit; padding: 2px; text-shadow: 0px 0px 0px #888888; vertical-align: middle; width: inherit; word-wrap: break-word; } /*pagination styles*/ #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .tablenav-pages_0 { text-align: center; font-size: 12px; font-family: segoe ui; font-weight: bold; color: #666666; margin: 6px 0 4px; display: block; height: 30px; line-height: 30px; } @media only screen and (max-width : 320px) { #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .displaying-num_0 { display: none; } } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .displaying-num_0 { font-size: 12px; font-family: segoe ui; font-weight: bold; color: #666666; margin-right: 10px; vertical-align: middle; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .paging-input_0 { font-size: 12px; font-family: segoe ui; font-weight: bold; color: #666666; vertical-align: middle; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .tablenav-pages_0 a.disabled, #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .tablenav-pages_0 a.disabled:hover, #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .tablenav-pages_0 a.disabled:focus { cursor: default; color: rgba(102, 102, 102, 0.5); } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .tablenav-pages_0 a { cursor: pointer; font-size: 12px; font-family: segoe ui; font-weight: bold; color: #666666; text-decoration: none; padding: 3px 6px; margin: 0; border-radius: 0; border-style: solid; border-width: 1px; border-color: #E3E3E3; background-color: #FFFFFF; opacity: 1.00; filter: Alpha(opacity=100); box-shadow: 0; transition: all 0.3s ease 0s;-webkit-transition: all 0.3s ease 0s; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_back_0 { background-color: rgba(0, 0, 0, 0); color: #000000 !important; cursor: pointer; display: block; font-family: segoe ui; font-size: 16px; font-weight: bold; text-decoration: none; padding: 0; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 #spider_popup_overlay_0 { background-color: #000000; opacity: 0.70; filter: Alpha(opacity=70); } .bwg_play_icon_spun_0 { width: inherit; height: inherit; display: table; position: absolute; } .bwg_play_icon_0 { color: #CCCCCC; font-size: 32px; vertical-align: middle; display: table-cell !important; z-index: 1; text-align: center; margin: 0 auto; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_gal_title_0 { background-color: rgba(0, 0, 0, 0); color: #CCCCCC; display: block; font-family: segoe ui; font-size: 16px; font-weight: bold; padding: 2px; text-shadow: 0px 0px 0px #888888; text-align: center; } &&&&&&&&&ℑℑℑ&&&ℑ&&&&&&&&&&&&&&&&ℑ&

Haz click aquí para acceder a la entrada completa.

by Roberto Yañez vargas at December 14, 2017 11:59 am

Paddle Making (and other canoe stuff)
Functional paddle art and other canoe related ramblings

Tomah Joseph inspired paddle

Before picking up my latest batch of wood stock, I had a single piece of 5/4 cherry left over. Grain wise, it was very suitable for a paddle but there were some conspicuous knots that would end up in the blade section. This piece of cherry sat for years before I decided to make another paddle from it. This one was inspired by a paddle that was on display at the Abbe Museum in Bar Harbor, Maine back in 2012 (post here).
Photo Credit Link - OurAcadia

The paddle seemed to have a darkened tip and flattened grip area. Turns out the paddle was the Tomah Joseph etched paddle  borrowed from the Passamaquoddy Cultural Heritage Center. Featured in an article from the  Portland Press Herald, the accompanying photo didn't provide a closeup of the grip, but provided a clear shot of the blade tip and beautiful etchings on the upper portion.

Descendants of famous Passamaquoddy chief Tomah Joseph, from left, Joan Dana, Natalie Dana and Cassandra Dana show off a paddle made by Joseph and on display at the Passamaquoddy Cultural Heritage Center & Museum in Indian Township.
Image Credit: Shawn Patrick Ouellette/Staff Photographer
Portland Press Herald

Since the grip wasn't clearly shown, I carved what felt comfortable, a flattened grip with a distinct drip ring at the base. Unfortunately, this was another paddle where construction photos were lost on the defective memory card. After carving it down, I burned the grip area with the torch as well as the nearly half the blade. This worked out well because the dark scorching discretely covered the presence of knotholes in these sections. The remaining decoration was burned on the upper portion inspired by Tomah's Joseph's beautiful work so many generations ago.

Tomah Joseph Inspired Paddle

by Murat ( at December 14, 2017 09:03 am

OCEANPAX Paddle / Run / Be
Reflections on life, self-propelled outdoor pursuits, and all manner of things that may come to mind while sea kayaking on the waters, and minimalist running along the trails, of south Vancouver Island and Gabriola Island in beautiful British Columbia, Canada.

Joy, and the rose-coloured Advent candle...

There’s a special “joy” in winter paddling. The ocean is crystal clear, the shoreline feels unexplored, the air is bracing, and there’s that delicious sense of “aloneness” in nature. The seals and otters and marine birds sometimes seem surprised that we are there! They show very little anxiety.

This coming Sunday is the Third in the Season of Advent, a month-long season of spiritual preparation for Christmas. In some traditions, it’s called “Gaudete” Sunday. Gaudete is a Latin word that means “rejoice” and we look forward to lighting the cheerful rose-coloured candle on the Advent wreathe. It is the symbol of “joy”. Despite the worries of our personal lives, and the often heartbreaking headlines, we need so very much to maintain a sense of joy in life. It is that abiding sense of contentment, delight, and enthusiasm for life. It feels so good…and it strengthens us, sustains us, and carries us through challenging times.

It could be said that sadness is the opposite of joy. I believe, however, that the opposite of joy is fear or anxiousness. If we think about it, these are the things that overwhelm our joy. The older I get, the more I am convinced that there is a four-part “recipe” for maintaining a sense of joy in our living.

First, we need to be playful, for that is what connects us to the “child“ within, a child we must always honour. Second, we need to be “pliable”, open to new ideas, change, and new growth. That’s what gives us the resilience of a giant tree in a windstorm. Third, we need to take time throughout the day to be contemplative. Some will understand this as prayerful, but it is also meditation. It is living mindfully, and paying attention to the fullness of each present moment. Lastly, we need to be thankful, for then we see life, one another, and the universe in terms of abundance, not scarcity. This can be exhilarating, and life-giving in itself.

All of this may be simple, but, it is admittedly not always easy. As with any discipline, we get stronger every day as we work to nurture the joy that naturally resides within. It’s like winter paddling, it’s not the easiest time of the year to paddle, but it well may be the most satisfying.

Wishing you peace...and, of course, joy. 😊

by Duncan and Joan Barwise ( at December 14, 2017 08:08 am

Fotos,videos y relatos de mi navegaciones en kayak de mar


Unos consejos para almacenar o guardar el kayak y que sea facil no se estropee o no te lo roben. Este es un punto importante en nuestro deporte y que debes solucionar Leer más

December 14, 2017 07:57 am

Woman on Water
A woman's perspective on kayaking and outdoor adventures.


Winter is coming.  For many kayakers that means drysuit season.  I have to admit that I am not a huge fan of drysuits but find them necessary for winter whitewater kayaking and multi-day sea kayak events in areas with cool water and air temperatures.

Over the years, I have had drysuits from several different manufacturers.  My current drysuit is the best so far - Immersion Research Shawty.  Of course I love the awesome purple color.  Technical and practical features of the Shawty drysuit that I like include a rear/shoulder entry, comfortable fit, and the material.
Loving my Immersion Research Shawty Drysuit!
I like the fabric of my Immersion Research (IR) drysuit.  It is a bit stiffer than goretex but seems to be tougher and doesn't "wet-out" like a gore-tex suit does over time.  I often hear the comment, "But it isn't gore-tex."  I have had gore-tex drysuits and dry tops and don't find them to be as durable or comfortable.  My biggest issue is that the gore-tex fabric wets out after the dwr (durable water repellent) wears off (read the link for more on dwr and environmental related concerns).  When the dwr wears off, the suit feels damp.

Also, the hype over the breathability of gore-tex doesn't make sense to me.  I sweat when I am paddling.  The main areas where I sweat are my core and feet.  Life jackets and sprayskirts pretty much negate the wicking of any drysuit in the core area.

Latex booties provide slim, seamless comfort in paddling shoes.
Did you know that you can get latex booties put in your drysuit?  I was skeptical when I first heard but now I am a convert.  Regardless of the material, fabric drysuit socks are bulky.  They bunch up in your paddling shoes, and often you have to buy a larger pair of shoes for the socks to fit.  Latex socks are a lot slimmer and are seamless.  I find them to be much more comfortable.  They definitely fit in my paddling shoes better.  I usually wear a pair of wool socks under them and then a neoprene booty over them for warmth and protection.  There is usually an added charge to have latex socks put in.  Both Immersion Research and Kokatat will do it.

I am happy to see drysuit companies offering a variety of entry systems.  I am a fan of the rear entry with the shoulder zipper.  I never found the large metal chest zippers of front entry drysuits to be comfortable.  Relief zippers are improving as well, and it is nice that women have the options of front zip or drop seat relief zippers.  I am a fan of the drop seat.  Currently Kokatat and NRS are making women's drysuits with drop seats.  It is rumored that IR is going to have that option available again soon.

If you are shopping for a new drysuit, I encourage you to try some out before buying.  Figure out what type of entry and relief system works for you.  Don't just buy what you see everyone else wearing.  Drysuits are like shoes - one size doesn't fit all and all brands have their advantages and disadvantages.  A good way to try a drysuit out is to rent one.  Immersion Research has a drysuit rental program.  Kokatat drysuits can be rented from Pacific River Supply or Kayak Academy.

Drysuit maintenance and repair - this is a topic for another time, but the good thing to know is that both Kokatat and Immersion Research offer drysuit leak testing and repair.  Both companies also can do alterations to make suits that fit better.

It is good to have options and great to have a drysuit when you are paddling in cool/cold weather.

by Cate Hawthorne ( at December 14, 2017 06:45 am

December 13, 2017
Kajak, Foto,Friluftsliv

Luciapaddling med Fridhemskanotisterna

Lite Lucia paddling med sång och ljus. Boende i Mälarhöjden fick höra vår skönsång när vi tog ton utanför deras fönster. Bastu och risgrynsgröt efteråt…


by Bengt Larsson at December 13, 2017 08:52 pm
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Bra start på skidsäsongen 2017/2018

Vi har startat de senaste skidsäsongerna med en runda fjälldräll i Trysil strax innan jul (2014, 2015 & 2016). Så även i år. Kom upp i fredags, hade en plan om att åka lite då men vi kom inte ur sängarna hemma i Knäckebröhult så tidigt så vi nöjde oss med att lasta in i...

Inlägget Bra start på skidsäsongen 2017/2018 dök först upp på

by Erik Sjöstedt at December 13, 2017 07:29 am

Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

Gotta love this town...

Maybe not all the time. But look. Here we have a random drugstore -- with a bluegrass session. How cool is that? I may have to stop by next time I need toothpaste or something, find out if this is a regular thing. Not too far from the office, either.

:D />

by (bonnie) at December 13, 2017 06:00 am

December 12, 2017


Entrenamiento cruzado del fondo...continuamos!

Además de correr, va muy bien el footbike como entrenamiento del fondo, que además complementa a la perfección el entrenamiento en el agua de esta cualidad, pues pone en marcha otros grupos musculares .

En este caso, nos fuimos a patear por el Parque de las Cañadas en Puerto Real. 

Senderos sin desniveles con suelo compacto (arenoso en algún punto).


by Jose Bello ( at December 12, 2017 10:16 pm


BC 4* training around Palmaria Island...

La British Canoeing è in continuo movimento e ogni tanto aggiorna programmi e corsi.
A partire dal 2017 ha deciso di cambiare nome al vecchio corso 4 stelle, che è ora diventato il "Moderate Water Leader award" per meglio evidenziare le condizioni meteo-marine in cui si svolge.
Lo scorso fine settimana abbiamo sperimentato che mai aggiornamento è stato più azzeccato: l'allerta rossa diramata dalla Protezione Civile in tutta la Liguria ci aveva fatto temere in un primo momento di non poter uscire in kayak, ma l'area ridossata e protetta di Le Grazie, il porticciolo turistico a ridosso di Portovenere, ci ha invece offerto la sponda per imbarchi tranquilli e pagaiate indimenticabili.
Il corso si è presto trasformato in una lunga tre giorni di mare, di onde, di vento, di pioggia e di grandi emozioni che ricorderemo a lungo!

Tobias nelle onde di ritorno dell'estremità meridionale della Palmaria...
Il gruppo in navigazione lungo il versante occidentale della Palmaria...
Mauro tra le onde nell'ingresso di Portovenere
Un momento di respiro tra le raffiche che imperversavano nel golfo e al largo...
Il gruppo al gran completo, con Mauro, Luigi, Gianni, Fabio, Tobias e Tatiana: grazie a Luca Tixi per lo scatto perfetto!

Il venerdì le previsioni annunciavano forti venti da nord, un Beaufort 6 con punte a 7 e 8 per le raffiche violente che spazzavano il golfo di La Spezia a 20 nodi, con punte anche di 35 nodi. Ha piovuto solo nel tardo pomeriggio ed abbiamo avuto la fortuna di imbarcarci e di sbarcare senza essere sopraffatti da un tempo tipicamente britannico, con quattro stagioni a rincorrersi in un solo giorno.
La giornata del sabato, invece, prevedeva forti venti da sud, con un Beaufort 5 e raffiche leggermente più contenute a 25 nodi: uno spiraglio di sole ci ha fatto compagnia durante la pausa pranzo e ha accompagnato anche il periplo dell'Isola di Palmaria, affrontato in formazione compatta e con un perfetto controllo del gruppo, che in varia misura ha approfittato delle esaltanti condizioni del mare.
Il giorno conclusivo della domenica, poi, è stato il più entusiasmante di tutti: le previsioni erano incerte ed i venti variabili e provenienti da tutti i quadranti meridionali. Quando siamo usciti la pioggia fitta e spessa riduceva la visibilità al punto che non si scorgeva l'altro versante del golfo: intorno all'ora di pranzo le onde si erano alzate così tanto da ricoprire in maniera continuata e sempre più aggressiva la diga foranea di ingresso del porto di La Spezia.

Uno dei momenti dedicati alla navigazione teorica e alla pianificazione dell'escursione...
Le diverse reazioni ad un traino di contatto :-)
Salvataggi assistiti in acque profonde (e dal colore opalino!)
Un perfetto esempio di comunicazione non verbale durante uno dei tanti salvataggi...
Da fuori sembra sempre che non ci sia poi molto là in mezzo!
Lo sbarco a Le Grazie: stanchi, bagnati e soddisfatti!

E' stato uno spettacolo raro e suggestivo, che abbiamo avuto la fortuna di godere dal kayak: il mare è un elemento vivo e vitale che non risparmia mai sorprese e che in queste occasioni ci fa capire quanto sia più bello ed affascinante godere delle sue intemperanze a pelo d'acqua invece che dall'alto di scogliere o di punti panoramici. Colori, odori e rumori diventano speciali, vividi i primi, rarefatti i secondi e ovattati gli ultimi, come se il kayak fosse circondato da una specie di alveo protettivo...
Siamo rientrati tutti molto emozionati e soddisfatti: un fine settimana intenso, un corso molto impegnativo ma anche divertente e formativo, con tantissime prove di salvataggi, traini e ben orchestrate conduzioni del gruppo, con molte manovre provate e riprovate in mare formato, tra onde alte anche un paio di metri e con quelle creste sempre frangenti e spezzate dalle raffiche gelate provenienti dal largo oppure dai monti retrostanti. Che giornata! Che fine settimana! Che corso!
Insomma, è stata una bellissima esperienza di crescita individuale e collettiva: grazie a tutti i presenti, ai partecipanti che con grande determinazione hanno affrontato le giornate in acqua, agli assistenti che ci hanno affiancato per innalzare la sicurezza in mare e per garantire una discreta documentazione video-fotografica delle varie giornate.
Peccato solo per le gocce di pioggia che hanno rovinato la maggior parte degli scatti, ma una cosa speciale è accaduta a tutti noi: le nostre retine ed i nostri neuroni hanno registrato dei momenti di eccezionale vitalità che hanno lasciato un segno indelebile.
Non sarà facile toglierci di dosso quelle emozioni!

by Tatiana Cappucci ( at December 12, 2017 08:30 pm

Coaching on tour: 4* training in Lefkada, Greece!

Venerdì 26 maggio 2017 - 20° giorno di viaggio
Mikros Gialos - Meganisi - Mikros Gialos, Lefkada (12 km)
Vento NW 5-8 nodi (F2-3) - mare da poco a mosso - 21°C
Il giorno di riposo è stato utile per ricaricare le energie e predisporci al cambio di cappello: da questo momento non siamo più solo viaggiatori ma anche insegnanti.
Comincia oggi il corso di tre giorni della British Canoeing per diventare guide 4 stelle ed apprendere tutte le tecniche necessarie per condurre in sicurezza un gruppo di pagaiatori in escursioni di uno o più giorni. Si tratta di un brevetto rilasciato dalla federazione inglese e riconosciuto a livello internazionale: appena concluso il mio tirocinio per diventare 4 stelle provider, ho pubblicato un annuncio sul blog e sui social network per ringraziare gli insegnanti e gli amici che mi hanno sostenuto durante il lungo percorso formativo. George Gazetas è stato il primo a rispondere, non solo per farmi i complimenti, ma anche per invitarmi a tenere subito un corso qui in Grecia!
Ci eravamo conosciuti per caso l'estate passata a Tinos, mentre noi eravamo alle prese con le ultime settimane del viaggio intorno alle Isole Cicladi e lui era sull'isola per un solo giorno in compagnia della madre. E' stato un incontro del tutto fortuito che ha fatto nascere una bella amicizia. Siamo stati molto contenti di ricevere l'invito ed abbiamo subito raccolto l'offerta di organizzare un corso sull'isola di Lefkada.
E' un corso del tutto particolare perchè, nel pieno rispetto del syllabus inglese, noi abbiamo dovuto calibrare le prime tappe del viaggio sull'appuntamento preso con George: siamo arrivati con un giorno di anticipo ed abbiamo avuto tutto il tempo per indossare la "divisa" da insegnanti.
Col cappello da coach ben calcato sulla testa abbiamo così ripreso il mare.
In compagnia di quattro allievi ben motivati e ben preparati, provenienti non solo dalla Grecia ma anche dalla Norvegia: Panos vive a Ioannina, nel nord della Grecia continentale, ed è un atleta della disciplina olimpica della canoa da discesa (quella su cui si pagaia in ginocchio ed in equilibrio precario mentre si scendono torrenti d'acqua bianca); Panagiotis è un ateniese che per passione fa la guida rafting sui fiumi greci e che da qualche tempo si è appassionato anche al kayak da mare; George è un giovane violinista specializzato nella musica popolare greca e, appena finito il servizio militare, è tornato a pagaiare; Henriette è una intrepida ragazza di Oslo che ha scoperto il kayak l'estate passata proprio a due passi da qui, sull'isola di Cefalonia. Sono stati tutti allievi di George e hanno tutti seguito il preliminare corso 3 stelle con lui in varie località della Grecia.
Oggi ci conosciamo e siamo tutti un po' nervosi: io perchè sono al mio primo training 4 stelle e loro perchè non sanno ancora bene cosa aspettarsi...

Sabato 27 maggio 2017 - 21° giorno di viaggio
Mikros Gialos - Rouda Bay - Mikros Gialos, Lefkada (6 km)
Vento N-NW 6-10 nodi (F2-3) - mare poco mosso - 20°C
Prendiamo subito l'abitudine di fare colazione tutti insieme: è un'ottima occasione per pianificare la giornata e per alleggerire l'atmosfera. Sono bastate poche battute in varie lingue europee per creare un clima disteso ed allegro, sia a terra che in acqua, e già da ieri mattina si sono alternate prove di tecnica e sonore risate, che hanno riempito la baia in cui siamo per il momento sistemati.
Le previsioni meteorologiche ci permettono di giocare nei giardini di roccia della costa alta e scoscesa che caratterizza sia il tratto meridionale di Lefkada che la costa occidentale di Meganisi, un'altra piccola isola dell'arcipelago delle Ioniche. Andiamo alla scoperta di grotte e passaggi segreti in cui sperimentare le migliori tecniche possibili per manovrare il kayak in sicurezza senza urtare su scogli affioranti e per imparare a controllare barca e pagaia in perfetta sincronia con le onde del mare. E' tutto un ribollire di schiuma lungo la scogliera ma nessuno sembra intimorito e di certo fanno buon gioco i coloratissimi kayak in polietilene forniti da George. Io pagaio per la prima volta dall'inizio del viaggio su un kayak diverso dal Voyager e scopro con un misto di piacere e raccapriccio che il modello Etain della Valley è instabile e scalpitante come un puledro di razza.
Il corso prevede una parte sulla navigazione pratica e decidiamo di traversare sulla vicina isoletta di Meganisi non appena il piccolo braccio di mare si riempie di ondine bianche: sfruttiamo il vento in poppa per l'andata, così da capire bene come usare la deriva, e pagaiamo contro vento al ritorno, così da imparare meglio come rendere la pagaiata in avanti efficiente e veloce.
Le condizioni meteo-marine sono perfette per praticare anche tutte le manovre di auto-salvataggio e di salvataggio assistito e per diverse ore le acque turchesi e trasparenti dell'ampia Baia di Rouda si colorano di kayak capovolti: è stato molto emozionante vedere la partecipazione dei bagnanti che hanno applaudito i primi eskimi ben eseguiti e le altre manovre praticate più e più volte dagli allievi.
Quando è arrivato il momento dei traini si sono tutti molto immedesimati nella situazione e le prove di assistenza ad un compagno in difficoltà sono risultate sempre molto veloci ed efficaci.
Prendiamo anche subito l'abitudine di cenare tutti insieme: è un'altra ottima occasione per ripensare alla giornata trascorsa in acqua, per rivedere tutte gli esercizi di destrezza e soprattutto per continuare a scambiarsi opinioni interessanti e curiose sulla nostra comune passione per il kayak da mare.
E' anche un'occasione d'oro per provare la cucina locale: George entra subito in confidenza con il titolare di uno dei ristoranti sul lungo mare e bastano poche frasi per accrescere l'entusiasmo del cuoco-pescatore, che ci porta in visita guidata alle cantine e ci mostra i cinque congelatori ricolmi di pesce surgelato e di giganteschi esemplari di polpi e calamari.
Le serate in taverna finiscono sempre con un bicchiere di tzipouro, che qui è realizzato con le uve pregiate della qualità Tzabella, aromatica e profumata, perfetta per conciliare il nostro sonno sulla spiaggia di ciottoli...

Domenica 28 maggio 2017 - 22° giorno di viaggio
Agios Ioannis - Skala - Agios Ioannis, Lefkada (16 km)
Vento E-NE 6-10 nodi (F2-3) - mare mosso - 20°C
Oggi dobbiamo spostarci verso la costa nord dell'isola.
Le previsioni meteo annunciano soltanto una brezza leggera e noi invece abbiamo bisogno di venti forti per concludere in bellezza il training 4 stelle. I ragazzi hanno pianificato, come parte del corso relativo alla navigazione e alla conduzione del gruppo, un trasferimento con l'auto ed il carrello di George: 50 minuti di tornanti e strade sconnesse per raggiungere la città di Lefkada e la spiaggia dei mulini a vento. Non a caso ci sono cinque mulini in questo breve tratto di costa.
Il vento prevalente da nord abbraccia l'isola, scende lungo le sue scogliere e crea per noi le condizioni ideali per continuare a pagaiare in mare mosso. Appena in acqua cominciamo ad esercitarci sulla leadership: ci sono dei kite-surfer che, inseguendo il vento, fanno volare tra le onde le loro vele colorate e noi studiamo subito il modo migliore per prendere il mare ed uscire dalla zona di surf.
L'ultimo giorno del corso è dedicato alle varie tecniche di controllo del gruppo: sia durante la breve traversata verso il capo prominente a sud della baia che durante l'escursione lungo la costa rocciosa e frastagliata, ci dedichiamo a risolvere i più svariati inconvenienti, dalla rottura del kayak alla perdita del tappo di un gavone, dalla simulata lussazione di un spalla alla gestione del mal di mare, dal traino di un compagno affaticato allo sbarco in emergenza sulle rocce.
Dopo qualche ora di scenari via via più complessi, raggiungiamo una piccola spiaggia di ciottoli incastrata tra le varie frane provocate, ci confermano i ragazzi greci, dal terremoto che ha interessato l'isola di Lefkada nel novembre di due anni fa. C'è ancora traccia di un sentiero costiero e ci sono un paio di bagnanti che leggono e riposano tra i massi precipitati dalla montagna. Noi ci ripariamo all'ombra di un macigno che deve ancora diventare scoglio e prendere posizione in mare. L'intervallo del pranzo è dedicato ad alcuni argomenti teorici del corso, compresa una interessante discussione sul contenuto del kit di riparazione per il kayak e per il kayaker!
Torniamo al punto di imbarco in perfetto orario: George è lì che ci aspetta, di ritorno dalla sua trasferta al vicino aeroporto per ricevere Peter Jones, l'insegnante inglese invitato a tenere il corso di navigazione costiera. Non appena finiamo di caricare i kayak sul carrello e saliamo in auto, comincia a piovere tutta l'acqua sino a quel momento trattenuta dai corpulenti cumulonembi che corrono lungo la costa greca.
Quando torniamo alla base, troviamo Mauro e Peter che stanno già socializzando e che grazie alla terza birra media hanno appena inventato un nuovo orario, specifico per questo momento conclusivo della giornata: beer o'clock!

Lunedì 29 maggio 2017 - 23° giorno di viaggio
Mikros Gialos - Mikros Gialos, Lefkada (0 km)
Vento W 5-8 nodi (F2-3) - mare calmo - 21°C
E' giunto il momento del corso sulla navigazione costiera.
Si tratta di uno dei pre-requisiti per accedere all'esame finale del 4 stelle e diventare guida in ambiente di mare mosso. E' un corso teorico di un'intera giornata e prevede sia lo studio della carte nautiche che la pianificazione di un'escursione giornaliera, tenendo conto tanto delle previsioni meteorologiche quando delle tabelle di marea. Trattandosi di un brevetto riconosciuto a livello internazionale, infatti, si deve acquisire padronanza nella gestione delle correnti di marea, poco frequenti nel Mar Mediterraneo ad eccezione di alcuni luoghi specifici come lo stretto di Messina, di Kalkida e di Gibilterra, ma molto frequenti negli oceani che lambiscono gli altri continenti.
Io sono coinvolta nel corso di Coastal Navigation and Tidal Planning perchè sto terminando il tirocinio per diventare Provider CNTP e poter così tenere il corso in piena autonomia. Il sistema elaborato dalla British Canoeing è molto complesso ed articolato, ma anche molto ben strutturato ed organizzato secondo moduli progressivi e condivisi: ogni insegnante segue un programma specifico e dettagliato, sempre sotto la supervisione di un altro insegnante più qualificato, così da apprendere un metodo didattico valido e professionale. Peter Jones mi chiede di introdurre la sessione relativa al tempo meteorologico e di coadiuvarlo nella successiva sessione sullo studio delle correnti di marea.
Anche George Gazetas è coinvolto nel corso perchè molto termini tecnici e nautici richiedono spesso una traduzione dall'inglese al greco (talvolta passando anche per l'italiano).
L'intera giornata è dedicata alla navigazione teorica e la stanchezza non tarda a farsi sentire, anche più di quella cumulata in una giornata passata in mare a pagaiare. In più, i ragazzi greci devono guidare per diverse ore per poter tornare nelle rispettive città di residenza e anche George deve rientrare alla sua base ad Arta, a poco meno di due ore di strada da Lefkada. Di comune accordo, quindi, decidiamo di interromperci soltanto per una veloce pausa pranzo e di concludere il corso non oltre le cinque del pomeriggio.
A cena restiamo solo in cinque e ci sentiamo un po' soli senza le battute di Panos o gli intermezzi musicali di George o le abitudini di Panagiotis, che è solito bere la birra da un piccolo bicchiere di vino e tutta in un sorso solo. Ordiniamo i piatti tipici della taverna e stavolta scegliamo di condividerli in due grandi portate comune, ricolme di mezedes, una sorta di antipasti che ben rappresentano le migliori pietanze greche, come la feta al forno, i calamari fritti e la crema di melanzane, la mia preferita, tanto che a fatica lascio agli altri commensali la possibilità di assaggiare poche cucchiaiate di questa speciale emulsione vegetale...

Martedì 30 maggio 2017 - 24° giorno di viaggio
Mikros Gialos - Syvota - Mikros Gialos, Lefkada (11 km)
Vento W-NW 8-12 nodi (F3-4) - mare da poco mosso a mosso - 22°C
Peter ha colto l'occasione del corso di navigazione per prendersi qualche giorno di vacanza.
Dal piccolo e tranquillo paesino di Mikros Gialos si sposta di pochi chilometri per trasferirsi nella più rinomata e turistica località di Vasiliki, nella baia omonima incassata nell'ampio golfo a sud-ovest di Lefkada. In principio pensava, da buon inglese, di trovare un autobus di linea, ma dopo aver raccolto qualche informazione dai gestori dell'albergo, capisce che la stagione non è ancora iniziata e non sono stati attivati i collegamenti pubblici tra i due villaggi costieri. Ha poi individuato un sentiero tra la macchia mediterranea che, con qualche deviazione e molti tornanti, raggiunge la strada principale, dove forse è possibile intercettare il pulman che arriva dalla città di Lefkada. Alla fine è George ad avere l'idea migliore: andarci via mare, ovviamente in kayak!
Organizziamo così il trasferimento.
Partiamo appena dopo colazione, solo in quattro perchè George è dovuto rientrare alla base.
Henriette ha pianificato l'escursione, studiando sia il percorso che la distanza, e si è subito offerta di trainare durante il viaggio di ritorno il kayak usato da Peter.
La giornata si annuncia soleggiata e tranquilla, con venti deboli da ovest, poco frequenti da queste parti. Appena fuori dalla Baia di Rouda, però, capiamo che il vento, per quanto moderato, in questo tratto dell'isola segue la costa rocciosa e frastagliata e crea numerosi ed inaspettati vortici. Quando poi il sole cresce nel cielo azzurro, e per la prima volta da giorni completamente libero da nuvole, allora la brezza leggera diventa un bel vento teso che, neanche a dirlo, è perfettamente contrario alla nostra rotta. Ci ostacola e rallenta al punto che, dapprima decidiamo di entrare nel vicino golfo di Syvota per una breve sosta, e infine capiamo di dover modificare completamente i nostri programmi.
Peter è il primo a suggerire di interrompere la navigazione proprio nel porticciolo turistico di Syvota, per non dover faticare controvento per chissà quante altre ore. Accogliamo la proposta di buon grado e troviamo subito una valida alternativa: un pranzo di arrivederci nella taverna più caratteristica del paese, il vecchio frantoio del 1908 abbandonato nei primi anni Cinquanta ma ristrutturato nel 1996, e da allora aperto al pubblico proprio davanti al nuovo molo di attracco delle numerosissime barche a vela che, chissà perchè, rientrano a frotte proprio insieme a noi. Mentre consumiamo le nostre insalate e sorseggiamo le nostre birre, ci godiamo anche lo spettacolo delle manovre di ancoraggio di provetti capitani delle più diverse nazionalità, inglesi, irlandesi, scozzesi, svizzeri e svedesi.
Sulla via del ritorno è proprio Peter a notare una delle insegne più "spiritose" dei tanti (e forse troppi) locali affacciati sul lungo mare, qualcuno addirittura dotato di un aspirante "butta-dentro", sempre pronto a tessere le lodi della sua cucina. Noi risaliamo satolli nei nostri kayak ma anche un po' tristi perchè è giunto il momento di salutare un altro membro del gruppo: Peter continua a piedi e noi pagaiamo verso "casa".
L'ultima cena è apparecchiata solo per tre ma le chiacchiere continuano a riempire la notte: sempre e solo di kayak, parliamo, per ore ed ore, senza stancarci mai...

Mercoledì 31 maggio 2017 - 25° giorno di viaggio
Mikros Gialos - Mikros Gialos, Lefkada (0 km)
Vento NW 9-11 nodi (F3-4) - mare mosso - 23°C
Abbiamo iniziato la nostra sosta nella Baia di Rouda con un giorno di riposo per prepararci ai corsi di kayak. Concludiamo il nostro soggiorno a Lefkada con un altro giorno di riposo per elaborare tutte le emozioni che hanno riempito quest'ultima settimana.
Per la prima volta dal nostro arrivo a Mikros Gialos non puntiamo la sveglia. Aspettiamo che sia il sole ad entrare in tenda e a mandarci arrosto: è anche la prima volta che fa veramente caldo.
Visto il pessimo risultato dell'esperimento con lo shampoo secco (che spediremo a casa col primo pacco di "preziosi ritrovamenti"!) ci decidiamo ad entrare in acqua fino al ginocchio e a lavarci i capelli a testa in giù con lo shampoo marino: stavolta l'effetto è proprio quello desiderato!
Siamo pronti per farci scattare la fotografia ricordo con le magliette che George ci ha regalato, non appena lui torna per recuperare sia i due kayak usati per la trasferta a Syvota che l'avventurosa Henriette, che ha ancora a disposizione qualche altro giorno di vacanza. Si imbarcano insieme al fido e pacifico cane Archontis sul traghetto delle 11,30 da Lefkada per Cefalonia e qualche decina di minuti dopo che l'auto ed il carrello hanno lasciato la "nostra" spiaggia vediamo il profilo lontano della piccola nave bianca che transita proprio appena fuori dal "nostro" golfo.
Adesso siamo rimasti davvero soli.
A parte i due turisti rumeni che pagaiano avanti e indietro sui loro due kayak, attrezzati per la pesca e su cui per diverse ore hanno provato ad installare una vela di fortuna; e a parte i due ragazzi bulgari che si stendono a prendere il sole a due passi dai nostri kayak, proprio nello stesso posto in cui si sono sistemati ieri ed il giorno prima; e a parte ovviamente la gentilissima signora poliglotta che ci accoglie nel suo ristorante, che ormai sentiamo anche un pochino nostro.
Ricominciamo con una colazione che inizia alle undici del mattino e si protrae fino alle sei del pomeriggio: siamo tutti presi dall'inviare la relazione sul corso 4 stelle, completando il circostanziato report on-line sul sito della British Canoeing e preparando le valutazioni per gli allievi, e quasi non ci accorgiamo del tempo che vola via.
Siamo molto contenti dell'esperienza fatta durante il viaggio, del corso organizzato "on the way" e delle nuove amicizie strette grazie al kayak. Siamo anche molto soddisfatti delle giornate trascorse in acqua insieme ad altri appassionati della pagaia e del proficuo scambio di esperienze che tutti noi abbiamo avuto in queste giornate spese in mare. Siamo davvero felici di avere ritrovato George e Peter e di avere conosciuto Henriette, Jorgos, Panos e Panagiotis e siamo più che sicuri che avremo presto altre occasioni per pagaiare di nuovo insieme...
E' proprio così che ci piacerebbe vivere sempre: viaggiare, insegnare e parlare di kayak!

by Mauro Ferro ( at December 12, 2017 07:42 pm

December 11, 2017

The Ikkatsu Project
In the Service of the Ocean

Graduation Day

Two years ago, I was lucky enough to be in the first cohort of the Surfrider Leadership Training program. It was a group of eight of us, a variety of different backgrounds, jobs and affiliations, but all on the same page as far as having a responsibility for the oceans in general, and the Washington coast in particular. It was good training and an excellent experience, and it has only gotten better as each year has carried on.

Tomorrow night I’ll be going to Port Angeles for the final presentation from this year’s group, the third group to go through. Part of the training is to work out a specific project that has relevance to marine environment, each participant taking a certain part of the effort, and then presenting the outcome as a group to the annual meeting of Washington State Marine Resource Committees (MRCs). I’m looking forward to hearing what this group has to say.

And then there’s a party after that.

by Ken Campbell at December 11, 2017 10:48 pm


In ricordo di Henry...

Henry Weir era un amico.
Era uno scozzese, un kayaker, un grande amante della birra. Era un compagno di viaggio ideale.
Adesso non c'è più, stroncato in pochi giorni da un tumore ai polmoni...

Ci ricorderemo sempre delle sue creative trovate d'ingegno.
Come quando si lanciava in kayak all'arrembaggio delle barche a vela di passaggio urlando a gran voce "Do you have any beer?!?"
Come quando ci svegliava in piena notte lamentandosi che la "fabbrica delle onde" l'aveva sommerso e a noi serviva qualche minuto per capire che l'onda anomala provocata da un traghetto aveva inondato il suo bivacco, steso accanto al kayak un po' troppo vicino alla battigia...
Come quando inventava cantilene estemporanee che poi diventavano il tormentone del viaggio: "Dove c'è gente c'è strada, dove c'è strada c'è casa, dove c'è casa c'è pub, dove c'è pub c'è BIRRA!!!

Ci ha lasciato tanti ricordi e tante emozioni, di sicuro ci ha reso più ricchi da quando l'abbiamo conosciuto. Anche perché era uno scozzese sui generis e se non lo controllavi a vista pagava sempre tutto lui!
Abbiamo avuto la fortuna di condividere con lui tanti momenti gioiosi. Perché Henry era così: sapeva rendere la vita gioiosa.

Ci piace ricordarlo con la canzoncina che aveva scritto, composto ed interpretato per uno dei viaggi in kayak che abbiamo compiuto insieme nel Mediterraneo:
"I'm going down to the Sea,
My kayak and paddle and me.
I'm going East, I'm going West,
'cause kayaking is the best!"

Ciao Henry: "ci vediamo quando ci vediamo".

by Tatiana Cappucci ( at December 11, 2017 07:50 pm

December 10, 2017

En blogg om padling og annet friluftsliv i (hovedsakelig) Vesterålen

Fiskholmen og Reinsnesøya

Dagene er korte i desember, det er tiden for å padle hjemmefra så man får med seg mest mulig av lyset om dagen. Som nokså vanlig er på denne tiden av året bet ingen på å bli med, så da var det like greit. Planen var å ta en tur til Reinsnesøya, med stopp på Fiskholmen. Kanskje en tur til Holmen og Kringelskjæret på retur, hvis dagen ble lang nok. Desemberrulle skulle jeg også ta underveis.

Det var en flott dag å padle på, hjemme var det knapt vind, og fargene var i ferd med å ta seg opp. Dagene er korte, men når ikke et skydekke snyter oss for forestillingen, så er det fantastiske farger som utspiller seg på den lyseste delen av døgnet.

Allerede i fjæra måtte jeg ta fram speilrefleksen, fargene var nydelige og frøstanden til Tromsøpalmen laget flotte silhuetter mot bakgrunnen.

Selv om det var på den lyseste tiden av dagen satte jeg lanterna på hodet i tilfelle båttrafikk når jeg skulle krysse sundet. Den holdt imidlertid ikke lenge, ifølge bildene på Goproen. Bør vel ha nyladete batterier i den nå på denne tiden, det er jo ganske kjølig.

Ikke overraskende sto det vind ut Hognfjorden. Når det er østlig, så gjør det gjerne det, så det var jeg i grunnen forberedt på. Det bygger seg uansett ikke opp allverdens med bølger, bare sur vind.

Jeg gikk i land på baksiden av Fiskholmen.

Flott nordover også, selv om det virkelige fargespillet var i sør.

Definitivt mest action rett over brua og Sortland.

Men ikke verst mot Gavlfjorden heller, etter hvert.

Kan det være oter som har bæsja, eller er det fugl? Begge deler er vel i land her nokså jevnlig, men jeg har ikke lært meg dette skikkelig ennå.

Flott bort mot Verholmen og Jennestad også. Tar nok en tur bortover den veien senere i vinter, regner jeg med.

Jeg målte vinden til laber bris opp i frisk bris faktisk. Når det er rundt to plussgrader så er det passelig kjølig! Her var det om å gjøre å ikke være for lenge på land og bli kald. Men der borte kommer Hurtigruta...

Jeg må jo ta bilde av den. Så jeg satte ut og padlet rundt holmen, for å prøve å få kule bilder.

I ventetiden tok jeg litt flere bilder, blant annet av lykta.

Det var da en merkelig baug på den hurtigruta? Sist jeg tenkte samme tanken var det MS Spitsbergen, kunne det være..?

Neste spørsmål, kan dette være trøffeltang?

Fargene endret seg litt mens jeg var i land.

Jo, det var MS Spitsbergen! Superkult! Da var det verdt litt venting og frysing.

Jeg glemte litt av at det kommer bølger etter den, men hadde heldigvis dratt kajakken langt nok opp (eller sjøen falt) på land så det gikk bra likevel.

Bilde først, deretter vinking hvis det blir tid. Det ble det denne gangen, ikke at jeg tror de så det, men. Jeg kan jo være høflig uansett.

Her fant jeg sånn rar vekst som jeg mistenker er trøffeltang, som jeg tok med meg hjem. Skal tørke det og se, men nå aner ikke jeg hvordan trøffel smaker, så hvordan jeg skal finne ut om tangen smaker trøffel er jeg litt usikker på.

Tiden gikk, men nå var jeg innstilt på Reinsnesøya så ferden gikk videre. Oppdrettsanlegget så ikke ut til å være drift i akkurat nå. Ingen tegn til liv der som jeg kunne se.

Innimellom blåste det bra, bølgene kom litt aktenfor tvers så jeg fikk i grunnen litt hjelp.

Da er Reinsnesøya i boks! Jeg mistenker at det er min tjuefemte ti på skjæret-post i år. Det er faktisk ganske mange! Her skulle jeg egentlig i land for å spise, men den sure vinden sneiet rundt øya også. Så jeg padlet like gjerne videre.

Like forbi øya hadde denne båten foretatt ei kajakkparkering.

Det er vel en storm som har slengt den på land, sikkert.

Da jeg kom til Maurnes svingte jeg inn i småbåthavna der, for å spise middag. Det gikk skeis kan man si – jeg fikk som vanlig ikke opp lokket på termosen. Det klarer jeg aldri hvis jeg er det minste kald eller våt på fingrene. Enda hadde jeg vært oppmerksom på det og ikke skrudd hardt igjen. Svarte. Nå var jeg direkte sulten!

Jeg droppet å ta turen innom Kringelskjæret siden jeg ikke fikk spist, det var like greit siden det nå begynte å bli ganske så mørkt. Dette bildet heter for øvrig "Den blå byen".

Turen ble på godt og vel halvannen mil, det synes jeg ikke er så verst på denne tiden av året.

I dag hadde jeg allverdens mer og mindre gode unnskyldninger for å la være å ta desemberrulla.

Først tenkte jeg å gjøre det ved Fiskholmen, men der var det mye vind så jeg droppet det. Tenkte, jeg gjør det heller borte ved Reinsnesøya, der skal jeg jo spise på stranda.

Men da jeg kom dit var det sur vind, så jeg spiste ikke på stranda. Og fralandsvinden var rett mot Gavlfjorden, det ville jo være elendig HMS å rulle der. Så jeg droppet det. Tenkte, jeg gjør det heller ved Kringelen, der passer det fint.

Så jeg fikk ikke spist, så jeg padlet aldri til Kringelen. Tenkte, jeg gjør det heller hjemme, det er jo greit nok.

Så kom jeg fram hjemme, tenkte, jeg går først opp med en del ting, jeg gjør det heller etterpå.

Etterpå derimot, oppdaget jeg at jeg hadde tatt vottene av meg oppe ved huset. Dessuten var det ganske mørkt. (Ref bildet som faktisk er tatt i lys fra gatelys - jeg skulle rulle bak naustet i mørket.)

Nå lå det veldig an til å tenke at "vi har jo romjulspadling 4. juledag, jeg gjør det heller da" og droppe det, spør dere meg. Men droppet jeg det?

NÆH! Jeg er SÅ imponert sjøl! (Ja, ærlig talt, faktisk. For jeg kjenner meg jo rett.)

Jeg vasset ut i havet til jeg var utenfor tangen, re-entret og rulla opp, i verdens mest graisøse rulle! I hvert fall var den jækla graisøs i hodet mitt, solid var den i hvert fall.

Desemberrulla er i boks!

(Men det var for mørkt for Goproen og den var blacka ut for flere kilometer siden, så dette "etterrullebildet" er det nærmeste jeg kommer bevis.)

by Miamaria Padlemia ( at December 10, 2017 09:20 pm

Paddle Making (and other canoe stuff)
Functional paddle art and other canoe related ramblings

Historic Photo: Hudson's Bay Cree Canoe Paddles

From the 1912 publication, A summer and winter on Hudson Bay by CK Leith comes a vintage photo of a Cree camp taken at Fort George on the East side of Hudson's Bay. The scene features an overturned canoe propped up with a broad bladed paddle. A bobble style grip is visible in the other paddle which appears quite long in relation to the person holding it.

by Murat ( at December 10, 2017 04:10 am

Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

Post Walk In The Snow Chowder

I went for a walk in the snow in the Brooklyn Botanic Garden today. Had the camera but forgot to put the battery in before I left. Oops. Too bad, it was pretty. But here's a picture of the clam chowder I made when I got home. 

BTW would you believe that a little hunk of pernil skin works pretty well in lieu of salt pork or bacon for chowder making? I know, it seems farfetched...

:D />

by (bonnie) at December 10, 2017 04:00 am

December 09, 2017

Mountain and Sea Scotland
Hillwalking and Sea Kayaking in Scotland

A winter morning's walk

Two days of snow showers borne on cold north westerly winds in the wake of a deep Atlantic low pressure system have turned the landscapes of northern Scotland back to winter.  A morning walk in sub zero air was a bracing affair, but at least the wind has dropped.  The pre-dawn colour in the sky was delicate rather than blazing, and matched the scene really well. 

  Trees have become outlines of themselves, the snow frozen hard against trunks and branches.

The sun at this time of year doesn't rise until after 0830 and sets again before 1530, but there's beauty in the short daylight.  As the sky in the south east flushed pink, a trace of the shade was projected onto the snowy scene, the most delicate shade in the air.

The moon was still well up as the sun began to rise, but no longer the supermoon of some days ago.

As I turned for home on the last part of my walk, the sun rose above the hills across the Howe of Alford in a brief and brilliant flare of light.  Bright it may have been but there's little heat in the sun at these latitudes as we approach the winter solstice - it would stay below freezing for the whole day.

With scenery on a morning walk like this, it's impossible to dismiss winter as dull and dark......

by Ian Johnston ( at December 09, 2017 07:51 pm

December 08, 2017

Fotos,videos y relatos de mi navegaciones en kayak de mar


Descarga gratis el pdf con todas las novedades del mundo del kayak para el 2018 leer mas

December 08, 2017 10:43 pm

Björn Thomasson Design
<div class="container"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <img class="logo img-responsive" src="" alt="logo" /> <div class="lang"> <a href="">English (UK)</a> | <a href="">English (US)</a> | <a href="">Svenska</a> </div> </div> <form name="aspnetForm" method="post" action="" id="aspnetForm"> <input type="hidden" name="lemoon.rooturl" id="lemoon.rooturl" value="/" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATE" id="__VIEWSTATE" value="BY8QTfulayCOQfOn4hDx9vL0iKPOQNporUulxAe/MKMXgilweEESsIKhO4FHa7gtb1U/Y3zQ/JYI/KVpZg5qDIKwmLOx8ap7yFJHAmLWdHc=" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATEGENERATOR" id="__VIEWSTATEGENERATOR" value="1231C1A0" /> <input type="hidden" name="__EVENTVALIDATION" id="__EVENTVALIDATION" value="yWmn18zEYpVNly19HE/bhA481sZzAybQC+IDuEsitTynMZOadQUANx8wTosX+wPt89MaElfSbPcBCbXnTmnoX/meozDuarYPAwUjgqi8gfzHXrl0xiSAQ4iQSTx3llQ6" /> <fieldset class="form-horizontal"> <legend>Setup Lemoon</legend> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <p class="form-control-static"> Please verify that the following requirements have been met. </p> </div> </div> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <ul class="list-unstyled checks"> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Can open database connection </li> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Supported version of SQL Server </li> <li class="failed"> <i class="fa fa-ban"></i> Database is not empty <em>An empty database is required for setup to continue.</em> </li> </ul> <a id="ctl00_content_checkButton" class="btn btn-default" href="javascript:WebForm_DoPostBackWithOptions(new WebForm_PostBackOptions(">Check again</a> </div> </div> <div class="buttons form-horizontal"><div class="form-group"><div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> </div></div></div> </fieldset> </form> </div> <div class="alerts"></div>

Skrovform och vågor

Jeff Allen testar Frej i brytande sjö

Jag har vid flera tillfällen de senaste åren med mina uppdragsgivare diskuterat skrovformer och hur de beter sig i olika förhållanden. En vanlig fråga har varit varför jag gärna förespråkar trubbnosiga kajaker, när de flesta havskajaker på marknaden har utfallande och uppsvängda stävar – med den diskret antydda åsikten att ”så ser ju riktiga havskajaker ut”.

Jag brukar försöka förklara att stävarna ensamma inte avgör hur kajaken beter sig – man måste räkna in kölens språng, volymfördelningen, långskeppsbalansen, längd/breddförhållande med mera – och att det är svårt för många att acceptera att allt inte är som förr när engelska eskimåepigoner av västgrönländskt ursprung för snart 50 år sedan etablerade begreppet havskajak.

Tidigare har jag tänkt mig att det grönländska utseendet har fördelar genom att en sådan kajak går mjukare och tystare i sjön och att den surfskiinspirerade trubbnosigheten är snabbare men stampar och skvätter mer – vilket är rätt logiskt, eftersom det på Grönland var viktigare med tyst gång för att kunna smyga sig på bytesdjuren, och att för surfskis där hög fart är det primära kan man acceptera att det skvätter och låter lite mer.

Men gång på gång under de senaste åren har jag sett att lång vattenlinje och hög PC faktiskt rör sig behagligare och tystare i krabb sjö – och inte minst, upplevt det så tydligt med min Njord!

Analyserar man mekaniken bakom skroven i vågor är det helt logiskt.

Så här ungefär:  I bilden nedan finns en Nordkapp som exponent för en klassisk havskajak med både utseende och anseende som en utmärkt kajak i besvärliga förhållanden, och min Panthera som får representera en modern surfskiinspirerad havskajak. Måtten är snarlika (Nordkapp 545x53, Panthera 559x52), volymen likaså (Nordkapp 380 liter, Panthera 375) men det mesta annat är fundamentalt olika. Panthera har PC 0,563, Nordkapp betydligt lägre (jag har inte den exakta siffran men av volymkurvan att döma bör det vara kring 0,52) och vattenlinjelängden är 467 cm för Nordkapp och 552 för Panthera.

Bilden nedan visar dessa skillnader. Den blå kurvan är volymfördelningen i skrovet. Panthera med relativt jämn volymfördelning och Nordkapp med spinkiga stävar och bullig mage (pyknisk skrovform ;-). De röda linjerna visar den hävstång vars längd styr beteendet i vågor (längden är definierad mellan de punkter där volymen längs volymkurvan ökat med samma koefficient för båda skroven).

skrovformens betydelse

När en våg träffar förskeppet är det volymen i ändskeppen som bestämmer rörelsen. En 50 cm hög våg lyfter hävstångens för- och akterkant 50 cm. Allt som sticker ut framför och bakom dessa noder kommer att röra sig mer – ju längre ut desto större amplitud. Och större amplitud betyder mer bromsande och skvättande.

Bilden nedan är från kapitlet om skrovform på sajten och visar ungefär hur det kan se ut i motsjö (håll musmarkören över bilden för att köra animationen). Kajakerna är en Frej i förgrunden och bakom den en Anas Acuta.

Nordkapp (i viss mån även Anas Acuta) är en utmärkt expeditionskajak, bevisat av expeditioner över Nordsjön, runt Kap Horn och runt Australien – men under förutsättning att man tar det lugnt. Panthera och Frej är också utmärkta  expeditionskajaker, men de tar sig fram i vågorna lite snabbare och smidigare och blöter inte ner eller tröttar ut paddlaren lika mycket.

by Björn Thomasson at December 08, 2017 03:36 pm

December 07, 2017

Björn Thomasson Design
<div class="container"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <img class="logo img-responsive" src="" alt="logo" /> <div class="lang"> <a href="">English (UK)</a> | <a href="">English (US)</a> | <a href="">Svenska</a> </div> </div> <form name="aspnetForm" method="post" action="" id="aspnetForm"> <input type="hidden" name="lemoon.rooturl" id="lemoon.rooturl" value="/" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATE" id="__VIEWSTATE" value="BY8QTfulayCOQfOn4hDx9vL0iKPOQNporUulxAe/MKMXgilweEESsIKhO4FHa7gtb1U/Y3zQ/JYI/KVpZg5qDIKwmLOx8ap7yFJHAmLWdHc=" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATEGENERATOR" id="__VIEWSTATEGENERATOR" value="1231C1A0" /> <input type="hidden" name="__EVENTVALIDATION" id="__EVENTVALIDATION" value="yWmn18zEYpVNly19HE/bhA481sZzAybQC+IDuEsitTynMZOadQUANx8wTosX+wPt89MaElfSbPcBCbXnTmnoX/meozDuarYPAwUjgqi8gfzHXrl0xiSAQ4iQSTx3llQ6" /> <fieldset class="form-horizontal"> <legend>Setup Lemoon</legend> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <p class="form-control-static"> Please verify that the following requirements have been met. </p> </div> </div> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <ul class="list-unstyled checks"> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Can open database connection </li> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Supported version of SQL Server </li> <li class="failed"> <i class="fa fa-ban"></i> Database is not empty <em>An empty database is required for setup to continue.</em> </li> </ul> <a id="ctl00_content_checkButton" class="btn btn-default" href="javascript:WebForm_DoPostBackWithOptions(new WebForm_PostBackOptions(">Check again</a> </div> </div> <div class="buttons form-horizontal"><div class="form-group"><div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> </div></div></div> </fieldset> </form> </div> <div class="alerts"></div>

Alice och adventljusstaken

Katten Alice och adventsljusstaken

När det går upp för gamla katten Alice att den hänsynslösa adventsljusstaken i år igen trängt sig in på hennes favoritsovplats – en varm och go fönsterbänk i marmor ovanför ett gammalt gjutjärnselement vid ett söderfönster – suckar hon desillusionerat.

Först tittar hon länge på oss med stora förorättade ögon, men när det inte hjälper rycker hon på axlarna och tränger ner sig på den smala plats som blir kvar – ibland i ställningar som inte är riktigt värdiga en sofistikerad gammal kattdam.

by Björn Thomasson at December 07, 2017 07:43 pm


Itinerari alternativi...

Era da tempo che sognavamo di farlo: tra un raduno nazionale ed un corso di kayak, ci siamo concessi qualche giorno di vagabondaggio su e giù per la Lunigiana, una delle regioni italiane più ricche di fascino e di mistero.
Siamo prima saliti ad esplorare le cave di marmo di Carrara, seguendo il vecchio tracciato della dismessa Ferrovia Marmifera alla scoperta del più grande bacino estrattivo del mondo, unico nel suo genere per storia, archeologia, geologia, arte e cultura.

Siamo poi entrati nella profonda Valle del Magra sulle tracce delle antiche Statue-Stele Lunigianesi, conservate nei nuovi e suggestivi spazi espositivi del Castello del Piagnaro di Pontremoli: la visita del museo ci ha permesso di apprezzare da vicino le famose statue megalitiche scolpite nell'arenaria dalle popolazioni vissute più di 5000 anni fa...
Dopo qualche giorno trascorso tra le montagne innevate, percorrendo strade isolate ed immerse nel silenzio di castagneti ed uliveti, sempre coi nostri fidati kayak al seguito, abbiamo sentito forte ed irresistibile il richiamo del mare!

by Mauro Ferro ( at December 07, 2017 03:49 pm
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Väggklocka av drivved

Väggklocka känns kanske lite väl mycket 80-tal. Lite som att ha osmart telefon, klocka på armen, skivspelare, samla fysiska skivor, böcker m.m. Vi hade under många år en väggklocka i vardagsrummet. Nu är det säkert tio år sen den gick sönder. Trots att vi i princip alltid har en iPhone på oss och ofta(st) sitter...

Inlägget Väggklocka av drivved dök först upp på

by Erik Sjöstedt at December 07, 2017 09:45 am

Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

2017 Black Friday Bonus Escape 2 - Gotham Whale!

Gotham Whale!

Fun to find that I actually got a photo of a whale with NYC in the background! World Trade Center and other downtown buildings just to the left of the vapor cloud from the spout, Empire State Building just to the right of the whale.

This was an unexpected pleasure - I'd gone out on the American Princess a couple of weeks ago on a bit of a whim, and we had a pretty amazing day with five or six or maybe seven whales. I posted about it, and my friend Jenn saw it and said something about going sometime. Now, she's working in Calgary these days so I assumed "sometime" meant sometime in 2018, but it turned out that she was coming back to Brooklyn for Thanksgiving, so the 3 extra trips the boat was able to add at the end of November were possible. We ended up getting tickets for the last trip of the AP's whalewatching season. TQ has Sundays off for the winter, so that worked for him, and we were also joined by Jenn's husband, and also Capt. Kat, my old friend from the days when I was working on the Schooner Adirondack, who is the mutual friend through whom Jenn and I met when Kat took us for an incredible midsummer sailing trip in the Gulf of Finland a few years back.

 It was a beautiful breezy day with kitesurfers having a blast at Breezy Point, tons of birds, a wide assortment of boats, a good mirage, a gorgeous sunset and one very quiet whale taking an afternoon nap. :) Interesting whale fact from the Gotham Whale naturalists on board - whales only sleep with half of their brain at a time so they can be aware of their surrounding and keep coming up for air as needed. When a whale sleeps like this it's called "logging"; sometimes they will rest on the surface; this one was mostly submerged but coming up for leisurely breaths every couple of minutes.

You just never knew where the whale was going to come up and it got pretty close to the boat, so for once I got some pretty good photos, plus of course lots from the trip out and back. Click here to visit my Flickr album from the day. I'm still a bit blown away that this is all going on out there.

by (bonnie) at December 07, 2017 06:12 am

December 06, 2017

En blogg om padling og annet friluftsliv i (hovedsakelig) Vesterålen

Julegavetips til padlere

Det er lite padling for tiden. Korte dager og kjipt vær får herved skylda. Julen nærmer seg, og jeg ser ønskelistene dukker opp her og der, så jeg slenger meg på. Noen padlegavetips fra meg også – noe er ting jeg tidligere har ønsket meg og fått etter hvert, annet ønsker jeg meg ennå og kjøper kanskje på sikt. Kanskje her er noe for din padlekompis også?

1. Fjellduk
Noe av det første jeg skaffet meg da jeg begynte å padle, var en fjellduk. Jeg begynte med Helsport sin Xtreme, den var en rimelig, polstret versjon.
Senere har jeg skaffet meg en Jerven original, som også er kjekk å ha med i sekken på fjellturer osv men som er noe dyrere. Fra tid til annen på tilbud, hvis man følger med. Den siste jeg har kjøpt meg er en Jerven Mini-hunter. Den er også foret, men tar mye mindre plass enn Helsport sin variant – noe som gjør at den blir oftere med.
Fjellduk har jeg først og fremst med for sikkerhets skyld, det er ytterst sjelden den ligger hjemme. (Ellers ligger det som oftest også en i bilen, tilfelle havari og venting på bergingsbil osv.) Men den er veldig kjekk i pausene også. Jeg har skrevet mer om dem HER.

2. Sikkerhetslinedings
Om man padler med kompaktkamera i vestlommen sånn som jeg gjør, kan det være kjekt å ha en line som er festet til vesten. Men snorer som henger og slenger er noe dritt. På denne smarte saken her ruller lina seg opp til vanlig. Er man på land og legger vesten fra seg, klipser man bare kameraet løs med hurtigkoblingen, så kan man ta kun kameraet med seg. Men husk å klipse det fast igjen når du fortsetter turen… Synes den er verdt prisen, saltvannet tærer riktignok men den holder nokså lenge.

3. Førstehjelpsutstyr
Kjenner man noen som padler eller generelt drar en del på tur som ikke har med seg førstehjelpsutstyr, kan det være en fin greie å gi dem. Da er det attpåtil en god ide å sørge for at det er vanntett. Det finnes forskjellige sorter, men jeg har god erfaring med det jeg kjøpte av merket Ortlieb. Sånn som denne, en av de mindre variantene. Eller man kan bare kjøpe det som trengs av innhold, og bruke en vanlig pakkpose eller boks å ha det i.

4. Stormcag
Sånn har jeg ikke selv - ennå. Men andre påstår at det er kjekt å ha, så det er det helt sikkert. Står på et slags vis derfor på ønskelista mi. Kjekk å bare trekke utpå alt om det blir for kjølig plutselig eller været slår kraftig om - noe som ikke er et helt ukjent fenomen her i området.

5. Vanntette pakkposer
Vanntette poser får jeg aldri nok av. Spesielt poser med ventil synes jeg er supre, for da får man sluppet ut luft etter den er lukket – og vips, så tar det mindre plass. Ikke uten grunn at disse heter Shrink bag, he he. Exped har også compressionbags, der er det strammesnorer i tillegg, av den typen som ofte er på soveposeposer. Da får man virkelig lufta ut, særlig kjekt på lange turer. Soveposen har jeg i en sånn (bare med stroppene andre veien, som på bildet her. Da blir den avlang).

6. Grillspyd
Kjekt småtteri til smågaver kan være grillspyd, de finnes i mange varianter. Ett som ikke tar så stor plass i kajakken er dette, men da må man altså ha en pinne å sette den på. Disse her med teleskopstang tar også liten plass.

7. Vanntett fotobag
Har jeg med speilreflekskamera pakker jeg det også vanntett under padleturen. Da bruker jeg den på bildet (Ortlieb), som jeg strengt tatt trenger en ny av nå snart. Den har vart i noen år, men snart tør jeg ikke stole helt på den lenger. På grunn av alder, ikke synlig slitasje.

8. Mat-termos
Termos har de fleste, men det er også kjekt å ha flere. Skal man ha kakao eller toddy med seg, er det kjekt å ha en med varmt vann i tillegg. Da slipper man å varme hendene i kakao hvis det står om. Og så har jeg i det siste oppdaget hvor kjekt det er å ha med seg varm mat! Så en mat-termos anbefaler jeg absolutt. En suppe eller gryte på en liten termos, er himmelsk når man kommer sliten på land en kald dag. For eksempel en sånn her.

9. Skifteskjørt
Noe av det mest praktiske jeg har kjøpt meg selv er faktisk et skjørt. Det er så utrolig mye lettere å kle av og på enn bukse. Av med tørrdrakt, hopp i skjørtet. Ingen vaklende balansering for å få føttene inn i en bukse. Anbefales på det sterkeste. Skjørtet jeg har ser ikke ut til å være i salg lenger, men sånn som dette her er ganske likt. Holder virkelig varmen, i og med at det holder vinden ute.

10. Diverse
Det finnes jo allverdens stæsj. Hansker eller muffer, lys, teltlykt, opptenningsremedier – det meste av turstæsj, rett og slett.
- For ikke å glemme guideboka til Jann. Har du noengang tenkt deg til Lofoten, så bør du ha den. Her.

by Miamaria Padlemia ( at December 06, 2017 11:03 pm

Björn Thomasson Design
<div class="container"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <img class="logo img-responsive" src="" alt="logo" /> <div class="lang"> <a href="">English (UK)</a> | <a href="">English (US)</a> | <a href="">Svenska</a> </div> </div> <form name="aspnetForm" method="post" action="" id="aspnetForm"> <input type="hidden" name="lemoon.rooturl" id="lemoon.rooturl" value="/" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATE" id="__VIEWSTATE" value="BY8QTfulayCOQfOn4hDx9vL0iKPOQNporUulxAe/MKMXgilweEESsIKhO4FHa7gtb1U/Y3zQ/JYI/KVpZg5qDIKwmLOx8ap7yFJHAmLWdHc=" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATEGENERATOR" id="__VIEWSTATEGENERATOR" value="1231C1A0" /> <input type="hidden" name="__EVENTVALIDATION" id="__EVENTVALIDATION" value="yWmn18zEYpVNly19HE/bhA481sZzAybQC+IDuEsitTynMZOadQUANx8wTosX+wPt89MaElfSbPcBCbXnTmnoX/meozDuarYPAwUjgqi8gfzHXrl0xiSAQ4iQSTx3llQ6" /> <fieldset class="form-horizontal"> <legend>Setup Lemoon</legend> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <p class="form-control-static"> Please verify that the following requirements have been met. </p> </div> </div> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <ul class="list-unstyled checks"> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Can open database connection </li> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Supported version of SQL Server </li> <li class="failed"> <i class="fa fa-ban"></i> Database is not empty <em>An empty database is required for setup to continue.</em> </li> </ul> <a id="ctl00_content_checkButton" class="btn btn-default" href="javascript:WebForm_DoPostBackWithOptions(new WebForm_PostBackOptions(">Check again</a> </div> </div> <div class="buttons form-horizontal"><div class="form-group"><div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> </div></div></div> </fieldset> </form> </div> <div class="alerts"></div>

Frej – Tor Colliander

Frej – Tor Colliander

En ny Frej på västkusten:

"Hej Björn

Min Frej, ( Döpt till Mjölner av en vitsig granne) sjösatt i somras i  Fiskebäckskil.

Mvh Tor Colliander"

by Björn Thomasson at December 06, 2017 03:37 pm

The Ikkatsu Project
In the Service of the Ocean

Debris by Committee

I’m out in Ocean Shores at the moment, here for a 2-day NOAA Marine Debris Action Plan Workshop. It’s a chance to envision the total response to the problem of marine debris on a state level… a discussion of what needs to happen in order to see progress on this issue. But it’s not just talk, or it’s not supposed to be, anyway. It’s ultimately about building discrete action steps and putting individuals and organizations into the positions to get those actions accomplished.

It’s a big idea. I’ve been a part of similar programs that didn’t actually get to where they were supposed to go, results-wise. There are many pitfalls along the way and the camaraderie and togetherness that is everywhere at the start sometimes doesn’t make it through to the actual program operation. The funding phase is often a difficult minefield to be negotiated as a large group, for example.

Still, I am hopeful. Because why wouldn’t I be? I’m in a room with about 60 other people (all of them seemingly smarter than I am), and we are seriously getting to what a successful marine debris response should look like here in the Northwest. The programs that are being considered are real boots-on-the-ground projects; if what we’ve begun can move them forward from here, it will be a good thing.

If success is to be had, it will come from this kind of an effort.

by Ken Campbell at December 06, 2017 03:03 pm

December 05, 2017



Advent och pepparkaksbygge – härligt! Luktar gott i hela huset!  Först var vi lite oinspirerade och halkade in på det lite ynkliga tarp-spåret men det kändes liksom alldeles för enkelt. Men det tog sig rejält när Helene  kläckte idén om att göra fyren Storkläppen i pepparkaka. Den är väl inte världens vackraste fyr, men passar väldigt bra i pepparkaka. Läget är däremot fantastiskt!

Storkläppen ligger i Tjust skärgård en bra bit ut i havsbandet, sisådär lite nordost om Västervik.  Detta är faktiskt inte den första fyren på ön. Den gamla fyren revs 1894 och man byggde om en gammal träbåk och satte en fotogenlampa på toppen. I början på 30-talet kläddes båken med eternit och fyren fick en modernare Dalénfyr.

Om man nu vill nörda in sig på fyrar finns det givetvis en svensk fyrförening, och här kommer en länk där man kan läsa allt om Storkläppen. Mycket nöje!

Här är några tidigare ”byggen” : Lilla BergöÖstra Bokö och Hallands Väderö.

God Jul! 🙂


Och så här ser Storkläppen ut IRL. Bilden är tagen på en av våra Tjust-paddlingar.

Postat i:Övrigt, Bröd, Paddling, Utomhus Tagged: pepparkakshus

by Christian Cronberg at December 05, 2017 08:39 pm

Paddle Making (and other canoe stuff)
Functional paddle art and other canoe related ramblings

Krieghoff Comparison: Indian Wigwam in Lower Canada 1848

Another replica I've been itching to do for quite some time is the brightly coloured paddle featured in the Cornelius Krieghoff piece, "Indian Wigwam in Lower Canada" dated to 1848. I first wrote about this paddle way back in 2010 when casually researching historic images. Since then I've read biographies about Krieghoff to learn a bit more about his inspiration and potential accuracy of his images.

The McCord Museum in Montreal has an original oil by Krieghoff dated to 1847 entitled " Aboriginal Camp in Lower Canada".  In it we see a canoe with highly bent ends, bark wigwams in the background and a group of people in the front. Seated on a log with his back to the viewer, a man is holding a paddle decorated with brightly coloured chevrons.  Unfortunately in this image there is no visible shaft, giving the paddle a bit of a distorted look.

Painting | Aboriginal Camp in Lower Canada | M19893
Aboriginal Camp in Lower Canada
Cornelius Krieghoff (1815-1872)
1847, 19th century

The next year in 1848, Krieghoff created another piece based on this image with some minor modifications. The image was retitled, " Indian Wigwam in Lower Canada" and was used to create a lithograph for publication. Multiple copies of these lithographs were distributed around the world over the years and have often come up for auction. An example is the following image by William Reese Company.

Krieghoff, Cornelius:
[Montreal: R. & C. Chalmers, 1848]. Lithograph, 15 x 20 inches (visible portion).
 Item #WRCAM32676

In Krieghoff's updated version, the shaft and bobble shaped grip of the paddle are now in view, eliminating the missing distortion in the previous work. Krieghoff also decided to reverse the chevron pattern on the blade so that the decorations are now "pointing" up towards the grip rather than down towards the blade tip. In order to enhance the appearance of greyscale lithographs, many were subsequently coloured by other artists resulting is slightly different renditions of the paddle decoration.

The McCord Museum also has one of these painted lithograph prints. The coloured bands on the blade and shaft follow a Red - Yellow - Blue sequence from the tip upwards.

Print | Indian Wigwam in Lower Canada | M976.71.2
Indian Wigwam in Lower Canada
Cornelius Krieghoff (1815-1872)
About 1850, 19th century
Purchase from Kennedy Galleries
Source Link

Another version now in the National Gallery of Canada (uploaded to Wiki Commons) is a more brightly coloured version with the same decoration pattern.

Indian Wigwam in Lower Canada
Cornelius Krieghoff
Lithograph with watercolour on wove paper
National Gallery of Canada
Credit line: Gift of Donald Maclaren, Ottawa, 1990
Accession number: 30820

The Toronto Public Library Special Collections Archive also contains a version. This one has a more significant pattern change. The chevron pattern is Yellow - Red - Blue - Red - Yellow - Blue and the banded decoration on the shaft has been replaced with an all red.

Indian Wigwam in Lower Canada (1848)
Creator: Cornelius Krieghoff, 1815-1872
Contributors:Thomas Kammerer; Andreas Borum, 1799-1853
Identifier: 022kieghoff-inidan-wigwam
Format: Picture
Rights: Public domain
Gift of the Bain family - 2008.
Courtesy: Toronto Public Library

Canadian Auction House Waddington's had a print for sale back in 2016. This one has the Red - Yellow - Blue banded pattern on the shaft culminating in a red bobble grip. The blade has a curious pattern of Red - Yellow - Blue then a plain or natural looking band again followed by a  Yellow - Blue - Red.

Lot 59:  Indian Wigwam in Lower Canada (1848)
November 21, 2016
Toronto, ON, CA

The version on Artnet Auctions has a Yellow - Red - Blue pattern on the blade. The shaft however is decorated with the alternating pattern of thick yellow bands followed by thin red lines.

Indian Wigwam in Lower Canada (1848)
Artnet Auctions

A final version is in the collection of the Library and Archives of Canada. This one has a blade pattern of Yellow - Red - Blue repeating up the shaft.

Indian Wigwam in Lower Canada (1848)
Credit: Library and Archives Canada, Acc. No. 1989-511-1
Copyright: Expired
MIKAN 2836651

When I get around to finishing my replica, they'll have to be some decisions made about the decorative pattern.

by Murat ( at December 05, 2017 08:14 am

December 04, 2017

Mountain and Sea Scotland
Hillwalking and Sea Kayaking in Scotland

A Supermoon morning

The full moon of 3rd December was a "supermoon", the only one of 2017. A supermoon occurs when the moon's elliptical orbit brings it to the closest point (perigee) of an elliptical orbit. At perigee, the full moon can appear 14 percent larger and 30 percent brighter than a "regular" full moon.  The night had been clear and certainly well illuminated, but perhaps the most striking view we got was when the moon was setting beyond the hills behind our house.

The proximity to ground objects made the moon seem even larger as it appeared to rest in the crowns of a stand of larch trees, we could clearly see the movement as it passed the trees to drop below the ridge at 0748.  Shining through a corona in the cold air close to the ground in a beautiful wash of light, it was quite a spectacular, if perhaps not quite as stunning as the "blood moon" during the lunar eclipse on the winter solstice of  2010 - what a sight that was!

Meanwhile, at our backs the eastern sky was washed with pre-dawn pinks and golds.  What a super supermoon morning, another virtuoso natural performance!

by Ian Johnston ( at December 04, 2017 09:18 pm
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

#ensakidag med Joakim Jardenberg

Joakim Jardenberg är internetguru, nätnörd, investerare, affärsängel, föreläsare, inspiratör med mera. Han har ett projekt som heter #ensakidag där han nästan varje vardag publicerar ett par minuter podd/video om ett oftast nattaktuellt ämne inom teknik, internet, kommunikation, framtid. Varje vardagsmorgon när vi vaknar kan vi alltså få en dos med intressant snack inom blandade internet/teknikämnen....

Inlägget #ensakidag med Joakim Jardenberg dök först upp på

by Erik Sjöstedt at December 04, 2017 07:48 am

Extreme Sea Kayaking Adventures
Exploring the Pacific Ocean Coast of California and Oregon

Sea Kayaking Personalities: Are YOU a Herbert?

“Herbert was a minor official notorious for his limited and rigid patterns of thought.” – First Officer Spock, from the original Star Trek episode “The Way to Eden” We should tackle reality in a slightly jokey way, otherwise we miss its point. – Lawrence Durrell Bah, humbug! – Ebenezer Scrooge The Tsunami Rangers are known […]

by Nancy Soares at December 04, 2017 07:45 am

December 03, 2017
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Liker Kayaks i Sverige… | Björn Thomasson Design

Björn Thomasson ritar vidare 🙂 Nedan nya kajaker från Liker Kayaks. Kajakerna är på gång in i Sverige. Till att börja med fyra modeller; två ettor, en tvåa och en birk. Kul med lite nya kajaker som inte ser ut som alla andra även om Easty v5.0 har vissa likheter med Frej. Kajakerna är tillverkade...

Inlägget Liker Kayaks i Sverige… | Björn Thomasson Design dök först upp på

by Erik Sjöstedt at December 03, 2017 09:05 pm


Wiskie 2017

E' di nuovo quel periodo dell'anno.
Come tradizione ormai consolidata, anche quest'anno si è svolto il raduno per lo scambio degli auguri di fine anno organizzato dall'inossidabile Luciano Belloni.
Qualcuno ha suggerito di cambiare il nome da Winter in Windy: noi che siamo arrivati per la cena del sabato, abbiamo potuto apprezzare il vento solo per le folate che strapazzavano gli alberi.

Una domenica di sole e calma di vento ha visto il promontorio di Monte Marcello circondato da una quarantina di kayak colorati, che alla spicciolata hanno raggiunto la piccola di spiaggia tra Tellaro e Lerici.
Al rientro i pagaiatori hanno ritrovato gli accompagnatori (tra cui lo "scriba"!) che dopo una visita dall'alto hanno ingannato l'attesa incrociando le gambe sotto al tavolo...
La luna piena sorta dalle Apuane appena innevate ha salutato i partecipanti diretti ai propri lidi.
E' sempre un piacere ritrovare vecchi e nuovi amici!

by Mauro Ferro ( at December 03, 2017 07:15 pm

vincent kayak

one swell four surfs

approaching another solstice
(and my hard drive is filling up)
so here's a swell from winter
4 months ago at the same spot
over 3 days and 4 sessions


by vincent ( at December 03, 2017 05:20 pm

Björn Thomasson Design
<div class="container"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <img class="logo img-responsive" src="" alt="logo" /> <div class="lang"> <a href="">English (UK)</a> | <a href="">English (US)</a> | <a href="">Svenska</a> </div> </div> <form name="aspnetForm" method="post" action="" id="aspnetForm"> <input type="hidden" name="lemoon.rooturl" id="lemoon.rooturl" value="/" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATE" id="__VIEWSTATE" value="BY8QTfulayCOQfOn4hDx9vL0iKPOQNporUulxAe/MKMXgilweEESsIKhO4FHa7gtb1U/Y3zQ/JYI/KVpZg5qDIKwmLOx8ap7yFJHAmLWdHc=" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATEGENERATOR" id="__VIEWSTATEGENERATOR" value="1231C1A0" /> <input type="hidden" name="__EVENTVALIDATION" id="__EVENTVALIDATION" value="yWmn18zEYpVNly19HE/bhA481sZzAybQC+IDuEsitTynMZOadQUANx8wTosX+wPt89MaElfSbPcBCbXnTmnoX/meozDuarYPAwUjgqi8gfzHXrl0xiSAQ4iQSTx3llQ6" /> <fieldset class="form-horizontal"> <legend>Setup Lemoon</legend> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <p class="form-control-static"> Please verify that the following requirements have been met. </p> </div> </div> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <ul class="list-unstyled checks"> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Can open database connection </li> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Supported version of SQL Server </li> <li class="failed"> <i class="fa fa-ban"></i> Database is not empty <em>An empty database is required for setup to continue.</em> </li> </ul> <a id="ctl00_content_checkButton" class="btn btn-default" href="javascript:WebForm_DoPostBackWithOptions(new WebForm_PostBackOptions(">Check again</a> </div> </div> <div class="buttons form-horizontal"><div class="form-group"><div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> </div></div></div> </fieldset> </form> </div> <div class="alerts"></div>

Liker Kayaks i Sverige…

Som framgått i tidigare nyhetsnotiser ritar jag kajaker åt Liker Kayaks i Jinhua, Kina. Företaget säljer till hela världen men har ett stort intresse av Nordeuropa och Skandinavien – vilket är anledningen till att de kontaktade mig.

Nu är dessa kajaker på gång i Sverige. Ett nytt svenskt företag, med syfte att marknadsföra Liker i Sverige, är under uppstart och kommer att presentera sig inom kort.

Kajakerna är tillverkade i 1- eller 3-lagers HDPE och bygger på erfarenheter från Axis-projektet, som tyvärr lades ner (av skäl som inte har med kajakerna eller tillverkningen att göra). Det innebär att de har skrov med inspireration från både grönlandskajaker och surfskis: snabba för sin längd, bra i surf, trygg stabilitetetskurva, mycket lättrollade och extremt manöverbara. Easty 4.5 och V5.0 är tänkta för justerbar skädda (men eftersom de har profiler längs kölen för att styva upp skrovet fungerar de bra även med roder, för den som så vill). Onwind 505 och D5.5 är ritade för roder – surfskin på grund av prioritering av fart och surfegenskaper, D5.5 för att en K2:a generellt är lättast att hantera med roder. Med tanke på den Skandinaviska marknaden har kajakerna fått genomgående bra välkänd utrustning – skäddor från Kajaksport, roder från SmartTrack etc.

Det jag sett hittills av Liker i samband med besök i Kina och testpaddlingar av modellerna visar genomgående hög kvalitet och noggrannhet med montering och efterkontroll. 

Goda nyheter för alla som letar efter en tålig och välfungerande kajak till bra pris – och jag ser en stor potential för kanotklubbar, uthyrare, Friluftsfrämjaravdelninagar m fl som behöver robusta, tåliga kajaker som fungerar på alla plan: uthyrning, turer, kurser (paddelteknik, säkerhet, roll mm). Som jag förstår det kommer svenske importören att under vintern erbjuda dessa användare mycket bra introduktionserbjudanden för leverans under våren.

Kajakerna jag ritat för Liker är bland annat dessa (vilka som kommer att finnas i lager är upp till importören):

Easty 4.5 – 450 x 55 cm
En kort lätthanterad kajak för den som vill ha en behändig men kompetent havskajak.

Easty 5.0 – 507 x 55 cm
En snabb kajak med surfskiegenskaper

Easty 5.5 – 550 x 72 cm
En stabil tvåmanskajak med plats för barn, hund eller mycket packning i den stora lastluckan. Finns också med tre likadana sittbrunnar.

Onwind 5.0 – 507 x 55 cm
Surfskiversionen av Easty 5.0

Några av mina kajaker för Liker Kayaks i Kina

Några bilder

Easty 4.5 – provpaddling i 40° värme...
Premiärtur i Easty 4,5 i Jinhus och drygt 40 graders värme!

Jodå – väldigt lättrollad...

Fart- och manöverprov med Easty V5.0

Tuff paddling Korea-Japan i Liker V5.0
En grupp erfarna koreanska paddlare valde V5.0 för en tur över Japanska sjön mellan Korea och Japan.

Easty D5.5 – en ny tvåmanskajak
Hela direktionen för Liker på provtur med den nya Easy D5.5

Pratstund i det luftkonditionerade kontoret om detaljer i skrovform och utrustning
En av många pratstunder om gemensam värdegrund, kvalitet, utrustning, skandinaviska paddlares kompetens och förväntningar mm.

by Björn Thomasson at December 03, 2017 03:01 pm

En blogg om padling og annet friluftsliv i (hovedsakelig) Vesterålen

Behøver det være så fancy?

Kalenderluke 2 på Fjellforum 2. desember 2017.

Jeg vil slå et slag for det som ikke er så fancy, nærområdet, og de små ting. Jo mer erfaren på tur og i kajakk jeg har blitt, jo mer fancy turer har jeg i likhet med mange andre drømt om. Men nå svinger pendelen andre vei igjen - og det tror jeg i grunnen er sunt.

I fjor sommer padlet jeg en tur sammen med disse turistene i jobbsammenheng inn Lifjorden. Det er en fjord jeg har padlet X antall ganger før og det har vært fine turer – men entusiasmen til disse turistene slo meg. Så fint vi egentlig har det! Jeg nøt det litt ekstra denne dagen, og tok det som en tankevekker. Man kan ha godt av å se lokalområdet sitt med turistøyne.

Jeg har også et bilde som gir meg en tankevekker hver gang jeg ser det. Historien bak er ikke spektakulær, men det er likevel et bilde jeg får en spesiell følelse av, og en episode jeg nok aldri kommer til å glemme.

Det var første påsken etter den høsten jeg kjøpte meg kajakk. Jeg hadde padlet noen småturer, men nå var lyset kommet tilbake og dagene ble stadig lengre. Nå skulle jeg padle en litt lengre tur enn før. Jeg hadde enda ikke lært meg hvordan jeg skulle få opp eller igjen glidelåsen som var plassert oppe på ryggen, så jeg turte nesten ikke å drikke underveis. Tomat og druer var matpakken, for her var det om å gjøre å ikke måtte på do før jeg var framme.

Turen gikk en strekning jeg aldri hadde vært før, heller ikke i annen båt. Jeg fant steder jeg ikke visste om fantes, sånn som denne vika. En gang bodde det noen på en gård ovenfor, men det er noen år siden nå. Våren kommer ikke først her, så isen lå tykk i fjæra. Jeg gikk ikke i land.

Jeg padlet videre, og la merke til en småfugl i lia bortenfor. Den hadde tydelig kommet i vårmodus, selv om snøen lå i fjellet (sjåføren min var på skitur mens jeg padlet) og isen i fjæra. Jeg lyttet på sangen, og nøt dagen.

Plutselig kom det flytende en forlist sommerfugl i vannsskorpa.
"Mayday, mayday!!! "BF Tidliguteiår", posisjon tvers av Skålebøl, tar inn vann, trenger øyeblikkelig assistanse." "Mayday received. Redningskajakk to the immediate rescue!"
Den fikk sitte på åra mi og tørke seg i sola til den selv fant det for godt å fly av gårde, en sommerfugl i vinterland. Dagens gode gjerning.

Jeg kom over dette bildet igjen da jeg funderte på sommerferien, og det slo meg igjen at jeg burde være flinkere til å sette pris på turområdet jeg bor i midt i. Kroatia? Hvorfor drev jeg og sjekket ledige plasser dit? Betale tusenvis av kroner for å reise så langt bort, når det stadig blir flere som kommer hit, fordi det er så flott?

Det ble for dumt, da skal jeg i det minste gjøre det på en tid av året de har noe vi har lite av her - varme. Nå har jeg bestemt meg, jeg skal bli flinkere til å ta inn over meg opplevelsene jeg har jevnlig her hjemme i Vesterålen m/omegn, ikke la meg påvirke av en sydenfull Facebook og tenke langt fram hele tiden. Det ble en flott sommerferie. Det første jeg gjorde var som turistene, en tur til Nyksund.

Men jeg padlet dit, og underveis fant jeg formasjoner ikke ulikt de jeg har sett i syden før. Billig! (Så kjøpte jeg meg heller nytt telt for de pengene spart...) Flott tur ble det også, selen som kom så nært at jeg måtte stikke åra fram og imellom lever jeg lenge på, selv om bildet kun ble tatt på netthinna.

Jo, jeg besøkte havsula dagen før også, for den del. Den får kanskje ikke telle med siden ferien egentlig ikke starter før mandag, men den er så fin at bildet får være med tross tyvstart. (Akkurat dette er et arkivbilde, fra da jeg turte å ha med speilrefleksen.)

Neste tur gikk i hjemkommunen. Å være på havet sammen med staselige båter er alltid skøy, denne gang var det Christian Radich som ble hilset velkommen av nordlandsbåt, andre båter og én kajakk - meg.

Deretter var det ut på tur igjen. Lonkanfjord har jeg i mitt indre som en litt kjedelig greie, og har derfor aldri dratt dit. Men på grunn av en feilvurdering med været måtte jeg legge om en tur og havnet der - for øvrig den fjorden mange starter innerst i, når de skal gå opp Møysalen. Den overrasket, for å si det pent - tross kjipt vær var det jo flott her! Det så jeg jo selv uten å ha med en gjeng turister. Har jeg lært det nå?

Etter en snartur i Lofoten for å møte padlevenner, ble det ny tur i nabofjorden Ingelsfjord. Den går langs deler av Lofast, og har også sett litt kjedelig ut i mitt indre. Feil igjen. I tillegg ble det flotte opplevelser der - kanskje ikke så spekakulære, men mange små. Sånn som denne sjøstjernen, for eksempel. Eller svartstjerne, heter den kanskje. Første gang jeg har fått studere på nært hold.

Brennmaneten underholdt meg i lang tid. Med det klare vannet her, var det som å se på et akvarium. Ren terapi, helt gratis. Burde utleveres på blå resept i store doser.

Etter den turen dro jeg til fjells. Nei, ingen imponerende tur overhodet. Jeg kjørte til Sandvikhalsen, og gikk halvveis (knapt) opp på Bufjellet derfra og slo opp teltet. Du kan sikkert slå lens ned til bilen, en såkalt "pessbette".

Nja, litt lengre var det nok, men dog. Noen ville neppe kalt det en tur - men der lå jeg, og fikk en fantastisk kveld, og en fantastisk morgen - for første gang i den nye utgaven av Rogen-teltet mitt.

Så ble det "langtur". Mine padlevenninner Kirsti og Gunn var i Steigen nemlig, og nå syntes jeg det kunne være kjekt med selskap på havet igjen. Jeg satte kursen dit. Underveis satte jeg kajakken på vannet i Lødingen og padlet til Rotvær, før jeg duret i vei videre sørover. Roadtrip!

Det ble en nydelig tur sammen med damene, fra Nordskott (4 timer hjemmefra) til Måløya. En rolig tur med sans for detaljer, fisk og vafler underveis ble det også. Jammen har vi det fint.

Dagen etter dro jeg på flerdagerstur alene, for første gang i ferien. Det nærmeste jeg kom ekspedisjon. Jeg startet fra Engeløya og padlet i området vest for den. Slo opp teltet på toppen av en øy ytterst mot Vestfjorden, med panoramautsikt til Lofotveggen på andre siden.

Den som nå heller hadde ligget på en tettpakket strand i syden? Eller ikke! Heldigvis.

Da jeg kom hjem ble det en tur til Taen, heller ingen lang spasertur. Ellers i området lå tåka tett, men her hadde vi det flott. Frisk luft, godt selskap og et godt liggeunderlag i teltet etter en herlig solnedgang. Ren luksus.

I innspurten av ferien ble det én padletur til, ut Åsandfjorden til Sandvika og Åsand. Et par perler i hjembygda Bø. Nå var strandlivet i ferien komplett.

Dra gjerne til syden, det er for såvidt de fleste vel unt. Det kommer vel litt an på hvilket nærmiljø man har også, men jeg tror nok mange av oss blir litt vel blind for det vi ser hver dag. Kanskje har noen av oss flere og flottere ting enn vi tenker over til daglgi. Ikke minst - ta deg tid innimellom til å se det store i det små, og kom deg ut på tur også når det ikke blir de mest fancy bildene å legge ut på Facebook.

Trollfjorden for eksempel, er populær, og selv om den har mistet litt sjarm etter hvert som det blir flere og oftere båter der, så er den fortsatt flott å besøke. Bilder som dette får mange likes både på Face og Insta.

Men like stas som omgivelsene med fjellsiden rett ned i havet er, synes jeg personlig det er å kunne fylle opp vannflaska/-blæra fra fossen lenger bort, når jeg er på tur. Det er det jeg husker best fra turen, sammen med teisten som hekket oppi fjellsiden.

En flott teltutsikt som denne med fine farger etter solnedgangen er såvisst ikke å forakte.

Men det har sin sjarm å åpne glidelåsen i gråværet, og se to innpakkede turkompiser slå av en passiar nede på stranden også. Denne turen glemmer vi aldri.

God advent, og god tur!

by Miamaria Padlemia ( at December 03, 2017 02:43 pm

The Ikkatsu Project
In the Service of the Ocean


Last week, the Tacoma City Council voted to call a pause on new fossil fuel development in the Port area, holding off for a while to give citizens and representatives time to put together a more comprehensive vision of what the tide flats is to become. After decades of toxics cleanup and decades more of environmental degradation, the idea that maybe we, as a community, should be a little more intentional about our future and our legacy finally seems to have found a bit of traction.

In passing the regulation, the Council elected not to impose a blanket ban on the expanding of fossil fuel operations that are already on site. The general line among council members taking this view was that it would create an undue barrier to these companies (known polluters all), in their efforts to grow their business in the interim period.

Not to seem ungrateful or dim, but wasn’t that supposed to be the point?

The whole program was billed as a “compromise,” an agreement between the Council and the companies already entrenched in the port where each side gave a little to advance the interests of the community. (Many local environmental groups are hailing the decision and saying that it shows a commitment to work toward a cleaner future for the region. I hope they are right.) I think that it’s important to note, however, that this is probably not actually a compromise.

To reach a compromise, each side must be convinced that the other is acting in good faith. Otherwise, the ground that is ceded at the start is simply given away and once it’s gone, it is no longer part of the discussion. To think that it is likely to reach a real compromise with this industry, a 19th-century relic that has continually obscured facts in the pursuit of profit, that is actively promoting climate change and is being artificially propped up with tax incentives and government largesse at every turn, is an exercise in wishful thinking. Where it is not possible to trust the other side, compromise quickly becomes appeasement.

That might be a better word for what happened in Tacoma last week.


by Ken Campbell at December 03, 2017 01:19 pm
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Feuerhand fotogenlykta

Fotogenlykta kan man nästan alltid använda. Vi har just nu bara en, ibland klantar vi visst sönder saker. Feuerhand gör enbart fotogenlyktor vad jag vet. Enkla och stilrena som håller länge. Visst kan ett glas gå sönder och veken får bytas då och då men annars bara lyser och lyser de. I alla fall så...

Inlägget Feuerhand fotogenlykta dök först upp på

by Erik Sjöstedt at December 03, 2017 08:03 am

The Ikkatsu Project
In the Service of the Ocean

Rain, Drizzle and Fog

A cold and rainy day here in the watery part of Cascadia (like there’s another part). There are so many things to be done around the house, I went for a paddle. A wet Narrows crossing and on into Gig Harbor, a stop at the Tides for a chowder and a beer, then riding the max flood current back home.

There are still a number of things that need to get done around here but, there you go. Today just wasn’t their day.

by Ken Campbell at December 03, 2017 01:28 am

December 02, 2017

Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

2017 Bonus Escape 1 - Prospect Park

The weather continued to be great on the Saturday after Thanksgiving, so I took the opportunity for a "bonus escape", just a nice long walk in Prospect Park. We had one of those falls this year where a lot of the leaves on the street trees just went from green to dead without showing much color first, but there was a little foliage to be seen in the park. I walked up the east side of the lake, crossed the bridge by the Boathouse, went up the Ravine, headed west along the ball fields then south again over the top of Lookout Hill then on down to finish the loop by going on around the west and south end of lake, about 2 and a half miles in total at a much more exercise-ish clip than Friday's beachcombing except for (of course) the stops for pictures. Click on any photo for a slideshow view. 

by (bonnie) at December 02, 2017 05:06 pm
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Småruggigt på Skälderviken

Igår tog vi en runda på Skälderviken. Startade vid ÄSSS (där vi har två kajaker liggande) och tog en bit längs Skäldervikens norrsida. Fika/Lunch vid Skepparkroken. Ett par sälar följde med på turen, mysigt. Blev badkrukepaddling då vi tyckte det var lite ruggigt men alltid gött med lite frisk luft 😉

Inlägget Småruggigt på Skälderviken dök först upp på

by Erik Sjöstedt at December 02, 2017 08:04 am
Triathlon, cycling, sea kayaking, swimming and life in the Scottish Highlands

A Campervan for Cycling and Wild Swimming

The series of articles I've written for Jerba Campervans continues.

They're about using the van for different adventure sports.  The latest two articles cover Cycling and our latest pastime, Wild Swimming.

Eventually I'll post them all here, once they've sat on the Jerba site for a while.

Just to be clear, I've not been paid for writing these.  I've simply found the family-owned business great to deal with over the years and this is my way of saying "thank you."

by Simon Willis ( at December 02, 2017 06:30 am

December 01, 2017

Mountain and Sea Scotland
Hillwalking and Sea Kayaking in Scotland

A pale and fleeting beauty

 November snowfalls are often fleeting events; deep snow disappears more quickly than might be thought.  Well after sunset and under a waxing gibbous moon the snow was a pale, marble white - what little colour there was in the landscape lay in the golden stubble in the fields and a delicate pink wash to the tops of the clouds.  It was to be a cold night with temperatures well below freezing.

 The sharp, frosty morning air was a real pleasure, the clean freshness mirrored in the pale shades just before the sun rose sufficiently to light he lower ground.


 When the sun did rise above the hills beyond the Howe of Alford, it was with a searing intensity which was in sharp contrast to the cool blues of the snowy fields.

The whole landscape was briefly lit with pink shades before the sun climbed higher and the light hardened.  Truly, winter has its own beauties.

by Ian Johnston ( at December 01, 2017 08:12 pm

OCEANPAX Paddle / Run / Be
Reflections on life, self-propelled outdoor pursuits, and all manner of things that may come to mind while sea kayaking on the waters, and minimalist running along the trails, of south Vancouver Island and Gabriola Island in beautiful British Columbia, Canada.

December, on a misty sea loch...

Loch Long, at Dornie, was eerily still the entire fifteen kilometre return paddle, with Joan and Kate. 

It was a fine way to mark the first day of December, in the Scottish Highlands. The water in the sea loch was like glass, a thick and mysterious mist persisting the entire time. 

Thirteenth century Eilean Donan castle, named after the Celtic saint, Donnán of Eigg, bid our tiny vessels safe passage…and welcomed them home again.

by Duncan and Joan Barwise ( at December 01, 2017 12:56 pm

November 30, 2017

Paddle Making (and other canoe stuff)
Functional paddle art and other canoe related ramblings

Historic Paddle Photo: McCord Algonkian Bark canoe & paddles

Here's a circa 1870 photo of a hunter's camp in the collection of the McCord Museum...

Photograph | Meal time, hunters' camp, ON(?)-QC(?), about 1870 | MP-0000.1452.162
Meal time, hunters' camp, ON(?)-QC(?), about 1870
Alexander Henderson

Tricky to spot, but on the far right under the watermark is a collection of paddles leaning against a brace. The photo captures the single blade shape as well as the grip profiles

Paddle Closeup

The particular flattened grip shape is similar to the paddles recorded in figure 102 of Bark Canoes and Skin Boats of North America.
Figure 102:  Têtes de Boule  paddle. 

by Murat ( at November 30, 2017 08:09 pm

Mountain and Sea Scotland
Hillwalking and Sea Kayaking in Scotland

Winter arrives

 Winter has well and truly arrived in Aberdeenshire; overnight falls of snow borne on a blustery north wind have swept across the landscape.

 A morning walk was somewhat more challenging than usual in whirling showers of snow, visibility reducing as they passed through.  Travelling today was tricky......

 As each shower passed through, the snow cover has got deeper and more complete......

 ...and by late morning there's an even cover of some 10cms (6 inches) of fresh snow.  The overnight change in the landscape from the muted colours of late November to the cool blues and shades of white is really striking.

The view from our house is transformed to dazzling brilliance - and more snow is forecast to fall.

by Ian Johnston ( at November 30, 2017 01:05 pm

paddling with a camera
pictures, video, stories, reviews, tips &amp; gear for paddling photography

Water in Red Mountain Open Space – Fat Bike Exploration

As a paddler I am always looking for water. Anytime! Anywhere! In November 2017 I made several visits to Red Mountain Open Space north of Fort Collins with my new Salsa Mukluk fat bike. I covered all possible trails. Technically, […]

by Marek at November 30, 2017 06:02 am

November 29, 2017

The Ikkatsu Project
In the Service of the Ocean

Thank You

For a fantastic #GivingTuesday, where contributions came in at a little over $500, some from friends I’ve known for years, some from friends I haven’t met yet… thank you to all who sent a gift to the Ikkatsu Project yesterday. Those funds will be split between expenses for the 2nd Tacoma Shoreline Survey and the South Kuiu Cleanup, both on the calendar for 2018. This is a very small operation we’re running here and that amount of funding represents a large amount of program operating budget at critical points of the year.

So, from the bottom of my heart, thank you.

If you missed the opportunity yesterday but you would still like to make a contribution, it’s always an option. Just click on the “Donate Now” button on the right side of the home page and you will be directly walked through the process. (I hear it’s completely painless.) If you have any questions or would like more information, please contact me, email or phone, anytime.

by Ken Campbell at November 29, 2017 06:25 pm

Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

Dead Horse Bay news feature

Bonus Dead Horse Bay post:

Yesterday, my friend Jeff K shared a ABC News Feature about Dead Horse Bay in the comments on my post about our Black Friday hike there. I watched the feature last night and had to share. It give details and angles that are quite new to me (for starters, I'd never heard the Robert Moses aspect before, and I never in a million years would've imagined that there was any issue with beachcombing there). It's completely fascinating, and I particularly enjoyed it when a familiar face appeared on screen - there's an appearance by Ranger Lincoln from Floyd Bennett Field, who led the excellent Historic Aircraft Restoration Project tour that Sebago members
joined this summer.

Click here to view.

Thank you so much for sharing this, Jeff! 

by (bonnie) at November 29, 2017 03:50 pm


Entrenamiento nocturno

Preprando nuevos proyectos, alguno de ellos terrestre y con dos ruedas, hoy ha tocado entrenar ya sin luz..

by Jose Bello ( at November 29, 2017 09:49 am