Paddling Planet

November 20, 2017

josebelloseakayaking

Torrecilla, una ascensión clásica

El pico Torrecilla es la cumbre más alta de Málaga, localizada en la Sierra de las Nieves.


La ruta normal se inicia en el área recreativa de Los Quejigales, y la ascensión se realiza sin complicaciones por un bonito sendero, estupendo para correr. Hoy sin embargo vamos tranquilos, disfrutando del paisaje y del buen tiempo, antes de la llegada de los fríos.



Dejando el valle, el desnivel es importante desde el principio, pasamos por uno de los poquísimos bosque de pinsapos existentes, este antiguo abeto es un árbol relicto precioso, de hasta 30 metros, que cuenta con la particularidad respecto a otras coníferas que las acículas se distribuyen sobre la rama helicoidalmente de manera cilíndrica.


La subida por la umbría  nos lleva un rato, hasta salir a la luz, con el Puerto de los Pilones ya a la vista.



Los escasos árboles que quedan a esta altura están maltratados por el viento, las nevadas y heladas de este alto paso.





Un periodo de llaneo, por un sendero que transcurre entre aislados quejigos de montaña, pero ya estamos en el reino mineral.


En el camino, encontramos, bien conservado y protegido, alguno de los antiguos pozos de nieve que quedan, como testimonio etnográfico, de cuando desde aquí se enviaba el hielo y la nieve a Ronda, Málaga o Sevilla.





Ya divisamos nuestro monte. Siempre que se pueda, es bueno colaborar en el mantenimiento de los hitos que marcan los senderos de montaña, aunque honestamente, a este no le hacía mucha falta...



Antes de comenzar la subida hasta la arista nos encontramos con una de las pocas fuentes de esta serranía, la del Pilar de Tolox.


Desde aquí, cuestorro hasta la cumbre.


El día esta limpio, y el paisaje embriagador a medida que tomamos altura.


 Llegamos a la loma cimera.


Y cumbre.


Momento contemplativo


Bajo nosotros y rodeándonos el valle del Genal, Los Alcornocales, la Sierra de Grazalema, Sierra Bermeja y la costa malagueña. Tras el mar, las montaña de Marruecos y hacia el este en la lejanía las cumbres de Sierra Nevada.

by Jose Bello (noreply@blogger.com) at November 20, 2017 08:01 pm

SimonWillis.net
Triathlon, cycling, sea kayaking, swimming and life in the Scottish Highlands

10 Things Learnt With A Triathlon Coach

For the last two years coach Joe Beer has guided my triathlon training.  

Our time together has ended, and Joe suggested I write a piece about what I'd learnt.

So here goes:

1. Coaching was cheaper than I expected
I paid under £400 for six months of coaching.  Some charge a lot more.  

I wanted someone who earns a living from coaching, not someone still racing who was just supplementing their income.  

In our weekly phone calls, Joe was focused on me and my needs.  He successfully got me through my first Ironman.  
2. I needed a goal
In the first year my goal was clear; to complete my first Ironman without breaking myself during the demanding training.  I achieved the goal and was delighted.  However, in the second year my goals were vague and fuzzy, so I struggled with motivation.  There was little Joe could do to help me.  2018 is devoid of goals right now, so it was obviously time to part.


3. It never goes to plan
Stuff happens, usually injuries.  In which case a fixed plan is not much use.  How your coach helps you cope is crucial.  I had a persistent ankle injury, so Joe introduced me to deep water running.  When I had a cold or other interruption he guided me through the training without panic.     

4. You don't have to run a marathon to run a marathon
Because of my ankle injury my longest training run was just 6 miles.  Yes, that's right six miles!  Swimming and cycling delivered my cardio workouts and the bike also helped the legs.  In the run-up to my race, did two half-ironman events with 13mile runs, clocking respectable times, faster than my previous stand-alone half-marathon PB.  I went on to complete my Ironman marathon run in 4'40".  That's not superb, but it's better than many my age manage a stand-alone marathon.



5. Experience
How coach helped me through the ankle issue is just one example.  On numerous occasions Joe offered insight I wouldn't have found in books, forums, or from a fixed plan.  For example, starting me running again with micro-bricks (going from the turbo to six minutes on foot divided into minutes, 1-walk, 1 jog, 1 jog a bit faster, repeat).  Then there was the nose breathing, the alternative to FTP, the double-run days (to get the volume without the impact/injury) and over-geared bike efforts.  And more, much much more.

6. Keep the faith
Read about triathlon in magazines and online, and you'll be convinced you're doing the wrong thing at the wrong time.  What about high intensity? 80/20? What about diet - low carb high fat?  Trust what your coach and ignore everything else to background noise.  

Marginal gains are important for the elite, not us.  Privately, without my coach's advice, I looked at all kinds of minor tweaks and weird ergogenics, but that was like putting titanium horseshoes on a donkey - lighter, faster, but hey, it's still a donkey.


7.  Benchmark
As the season progresses you're going to wonder whether the training is working.  Assess this using benchmarks - fixed routes or workouts you can repeat time and again at similar intensities (or duration) and see whether you're going faster. 

8. Weight matters
Tyre sizes, clothes, helmet all make a difference to your speed but the big difference comes from the big bag of water; make it smaller, lighter, and more aero and you'll be faster.  If you don't know what I'm talking about try the Jiggle Test.

Stand naked in front of the mirror.  Bounce slightly on your heels.  Anything that jiggles, and isn't a primary or secondary sexual characteristic, is excess.  In my motivated Ironman year I competed at 71-69kg.  This year, less motivated, I was 72-73kg.  I was slower.  And I jiggled more.   

9. Train your gut too 
Years ago riding the La Marmotte sportive I mucked up my nutrition and paid the price.  You can and must train your body to handle the nutrition you'll use race day.  Either learn what the organisers are handing out and train with it, or decide you're going to carry you'll need.  Not all gels are the same - I find I need those with a low osmolality (like SiS) or my guts start cramping when I get off the bike.  If you don't know about osmolality, learn.  

10.  He's a coach not a wizard
We're all different.  Some people's genes and lifestyles have built bodies that allow them to excel athletically.  

Most of us aren't so lucky.  A friend of mine, a small female triathlete, swims bikes and runs almost every day for durations and at intensities that would leave me hospitalised.


If you want to excel at triathlon, pick your parents with great care.  

For the rest of us, who just want to do the best we can, then it is worth hiring a coach.

by Simon Willis (noreply@blogger.com) at November 20, 2017 06:26 pm

How To Dry Winter Open Water Swim Kit

One of the delights of swimming is how little equipment is needed - goggles and swimsuit.

All that changes with winter open water swimming.  If, that is, you don't swim 'skins'.

Those of us who wear wetsuits to wild swim year round usually add neoprene socks, gloves and caps to our equipment.

Once home, all the kit needs to be dunked to remove the salt water.  While the wetsuits and vests slip over normal hangers, the other bits and pieces can be fiddly to dry.

Liz found this gadget from Lakeland Plastics, available online for £9.99.  It's a called a 'soft grip smalls dryer', so it's not intended for heavy items.  Mind you, the supporting rubber cables will pull through their holes if overloaded - we have to fix them regularly.  Even so, this one has proved better than a blue/white one we found in the PoundStore and a grey one we found somewhere else.

It's a great way to dry the items outside or in a warm room so you're ready to go again.

by Simon Willis (noreply@blogger.com) at November 20, 2017 06:25 pm

The Ikkatsu Project
In the Service of the Ocean

Told You So

Remember when you were a kid, and your brother or your sister or some kid in your class taunted you with that quintessentially childlike phrase? “I told you so.” Remember how it made you mad to hear it? But do you also remember how fun it was to say it, when the situation was reversed and you were the tauntor and not the tauntee? That was a sweet phrase then, wasn’t it?

Not too long ago, a giant Canadian petrochemical company wanted to build what it called the Keystone XL pipeline to transport its dirty Alberta crude through the United States and to the Gulf Coast. The permits were denied by the Obama administration in 2016 but were granted by the next occupant of the White House this year.

It’s in the news again because the last section of the route that still needed local permitting got through yesterday. The entire project will be online soon.

When the permits were denied originally, one of the driving ideas was the terrible possibility of a spill somewhere along the line, and the environmental damage that would go along with that. “It won’t happen,” said the company. “We have excellent emergency response and there’s not going to be any problems to be fixed, anyway. You’re just getting in the way of business, costing us jobs.” (I’m paraphrasing, of course, and too lazy to look up references.)

Just the day before the last Nebraska holdouts gave in, the first major rupture in the pipeline was revealed. At first the company said that 200,000 gallons had gushed into the surrounding South Dakota landscape, now the estimates are triple that. (Which means that you can bet at least a million gallons got out. Because that’s how these things are always reported. By the time you actually hear the true numbers, you’ve become desensitized somehow, you’ve moved on to the next story already.)

It’s not nearly as fun now to say “I told you so,” as it used to be. It is not as sweet a phrase and the stakes are higher now.

by Ken Campbell at November 20, 2017 06:25 pm

kajak.nu
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Höstbad med lite vinterkänsla

Det blir inte bad varje dag så här års. Kan tyckas lite slarvigt när det är gött med bad 🙂 Oftast blir det nåt bad per vecka i alla fall, ibland fler. I morse var det fyra minusgrader och vi var väl inte direkt morgondoppssugna men några timmar senare när vi blivit lite svettiga var...

Inlägget Höstbad med lite vinterkänsla dök först upp på kajak.nu.

by Erik Sjöstedt at November 20, 2017 12:23 pm

paddling with a camera
pictures, video, stories, reviews, tips & gear for paddling photography

10 pictures from Fat Bike Riding in Northern Colorado

I enjoy a variety of outdoor activities. Of course, paddling in different flavors (SUP, kayak, canoe, packraft) comes first. It includes long distance racing. But, there is also biking, hiking, inline skating, drone flying and 4WD driving. The common theme […]

by Marek at November 20, 2017 03:13 am

Paddle Making (and other canoe stuff)
Functional paddle art and other canoe related ramblings

Historic Paddle Illustration: 18th Century - Sauvages de la nation des Micmacks

Here's an 18th Century watercolour painting by an unknown artist depicting a Mi'kmaq couple in their canoe.

 French School, 18th Century
Sauvages de la nation des Micmacks dans leur canot d’écorce de bouleau; au détroit de Canso, entre la Nlle Ecosse en l’isle du Cap-Breton
inscribed as titled in the lower margin
watercolour on paper
9 ¼ x 12 ¾in. (23.4 x 32.4cm.)



While both paddle blades are submerged in the artwork, the long shaft and tiny grips are visible, as is the reverse handed technique of the paddlers.


Closeup of bow paddler

Closeup of stern paddler

by Murat (noreply@blogger.com) at November 20, 2017 01:04 am

November 19, 2017

Padlemia
En blogg om padling og annet friluftsliv i (hovedsakelig) Vesterålen

Utstyrstestnatt i hagen

I det siste har jeg fundert på å dra på telttur. Men det har strandet flere ganger, fordi jeg har blitt i tvil om utstyret holder. Så denne helgen gjorde jeg en vri, og dro på telltur i hagen. Jeg hadde nemlig kjøpt en sånn her klubbe for å få ned teltpluggene uten skade. Blir ikke så fint når man bruker stein.

Jeg valgte å teste Staika, så det får luftet seg i år. Så skal jeg teste en mulig løsning på dette spagettiproblemet når jeg pakker det ned. Jeg hater bardunløsningen til Hilleberg, for det første hekter de seg i krokene til stengene (og TO hektet seg i SAMME teltlokkhekte denne gangen), det er litt styr når man skal sette det opp.

Og på mystisk vis så klarer de "alltid" (i hvert fall alt for ofte) å komme seg på feil side av stengene. Så nå ville jeg prøve en løsning på dette. Exped har jo kjekke poser å legge bardunene i, men jeg har begynt å synes strikk høres kjekt ut, det tar jo ingen plass. Så det har jeg fikset nå før jeg tok ned teltet (Glemte å ta bilde.), bare kveilet dem opp og tok en strikk rundt hver. Enkelt og forhåpentligvis greit. Virker sånn.

Den nye hodelykta (litt vanntett så tåler fukt) funket i grunnen fint som teltlys.

Dessverre stilnet nordlyset av, så det ble ikke nordlysbilde. Men fint med telt i mørket uansett, og når jeg skulle ligge med tak så var det jo like greit å ikke gå glipp av nordlys.

Egentlig var planen å oppdatere meg på turblogger (fordelen ved å telte i hagen er bra wifinett), men batteribanken som jeg trodde hadde ladet hele dagen var tom.

Så det måtte bli ei bok istedenfor.

Nok et bevis på at det er greit å teste utstyr. Denne her holdt ikke helt lovnadene.

Jeg prøvde å sove med den syltynne soveposen jeg bruker på DNT-hytter istedenfor lakenpose, og så dunposen utenpå. Det fungerte i grunnen varmt nok, men det ble kaldt mot bakken. Altså er antagelig løsningen et skumunderlag i tillegg til downmat7 som jeg nå hadde. Men det var ikke kaldere enn at jeg klarte hele natten.

Dog våknet jeg om morran og pælmet ansiktet rett i en våt teltduk da jeg stakk det ut av posen. Plenen min er ikke så vannrett som jeg trodde, så jeg har visst sklidd litt... Rim både på inner- og yttersiden av ytterteltet, så det har nok vært frost ja. Kul natt likevel (bortsett fra at naboen hadde fest da jeg la meg...)

by Miamaria Padlemia (noreply@blogger.com) at November 19, 2017 08:27 pm

November 18, 2017

Mountain and Sea Scotland
Hillwalking and Sea Kayaking in Scotland

Scale and space on Lochnagar


It's a short climb from the bealach to Meikle Pap, which gives a great view across to the cliffs of Lochnagar, except that today the top portion of the mountain was in cloud.  Looking across the bealach, the way ahead goes up the curving ridge known as the Ladder and then around the rim of the corrie and up onto the summit plateau.  Scale is not easy to convey, but this is a fairly big chunk of hillside.  Although bouldery, this area has a reputation for avalanches when under deep snow cover.





The cloud began to disperse as I crossed the bealach and headed up the Ladder.  A pause to catch my breath was also a chance to look back across to the "top" of Meikle Pap (big breast)- quite descriptive as Gaelic hill names often are.  For scale, there are two hillwalkers crossing the bealach just to the right of centre in this image.





Close up, the granite of Lochnagar is pink like most of the Cairngorm area.  Seen en masse at the head of Lochnagar's corrie, it often appears dark and slightly menacing.






The rim of the corrie was a wild place to be on this day; the wind was pouring into the north facing bowl and being forced out over the corrie lip in a freezing blast - literally so as the tears the wind was wringing from my eyes were freezing to ice on my face.......

Across the head of the corrie was the slope I hoped to use for my descent, it comes down from close to the summit in a bold sweep and was a part of the hill I'd not previously walked.






There are some terrific views from the head of the corrie - this spot at the head of a steep stone chute is one of the best places to look down on the lochan which gives the mountain its name  - Lochan na Gair (Little Loch of the Noisy Sound).  Up to the north there were signs that the cloud which had capped the mountain for the previous hour was beginning to break up and I hoped it might allow a summit view.






The summit area of Lochnagar is a gentle dome with southerly trending dips to the Munros of the White Mounth, a complete contrast to the dramatic crags of the north face.  As far as the eye could see - which was quite a distance - the high ground was covered white.  The sense of space and scale under huge skies rivals the main Cairngorm plateau here, but in poor conditions navigation needs to be accurate.  In parts the subtle glint of ice reflected the sun and I was glad of the crampons in my rucsac, there was no doubt that these were winter conditions.





Approaching the summit there are cracking views down some of the gullies which split the crags of Lochnagar, the walls sheer and square cut all the way to the corrie floor.  The head of this one framed the Meikle Pap nicely, but given the roiling turbulence of the wind I didn't venture any closer to enjoy the view downwards......





Ahead, the summit of the mountain, Cac Carn Beag was just a couple of hundred metres away.  Sometimes translated as "little pile of shit", its an undignified name for a grand viewpoint but is quite descriptive when seen from some angles, although the name is thought to be probably a corruption of Cadha Carn Beag (slope of the little cairn).

by Ian Johnston (noreply@blogger.com) at November 18, 2017 07:04 pm

Pouls kajakblog
Jeg hedder Poul, og jeg er kajakoholiker! Denne blog - der mest er min egen dagbog over mit "kajakliv" - handler om mine kajakture og det udstyr jeg benytter mig af.

Nattur

Efter lang tids kajaktørke kom jeg på vandet torsdag aften med Jes.
Det var flot vejr med ringe vind og en næsten fuld måne bag drivende skyer.
Ikke det oplagte vejr at fotografere i, men..
Sejrendebøjerne
og svingbroen gjorde sig godt i aftenmørket.
12 km blev det til.
PS jeg er gået i gang med at bygge en S&G Black Pearl.

by Pouls kajakblog (noreply@blogger.com) at November 18, 2017 07:00 pm

Frogma
Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

Mid-November Whale News


No, these aren't whales - but they're very important to whales.

Interesting news week for whales in NYC and elsewhere along the east coast. Just a few links to share tonight.

In local whale news - 1st 2 are people trying to help whales:

Artie Raslich, Gotham Whale's fantastic photographer, goes out regularly during the week to shoot pictures from his own boat. He was looking through a set of photos recently when he noticed that the whale was entangled in fishing gear. He made a couple of calls, and on Sunday the 12th, a qualified team from the Center for Coastal Studies came to try to help. Artie was able to follow them in his own boat and shared the photos of the attempt on his blog. Click here to view. So much patience (from both the rescuers and Artie).

2nd story, also from Artie, this time actively trying to help herd a whale out of Reynolds Channel, the next inlet east of NY Harbor. There's a railroad bridge that the whale somehow got past coming in (maybe chasing a school of menhaden) but seems nervous about re-negotiation to get back out to sea. Fingers crossed for a happy ending to this one. Update - sounds like "Reynolds" has made his way back to open water. Hooray! 

3rd story - the American Princess has added 3 more whalewatching trips after Thanksgiving. I went out on their trip on the 5th (will post about that soon, it was amazing, the captain and crew had to search for a while but finally found us a whole pod, 6 or 7 whales, and so much bird life out there while we were looking!), which was supposed to be the last one for the season, but the Gotham Whale folks mentioned that if the boat's annual Coast Guard passenger vessel inspection went smoothly they might add a few more. All must have gone well, because earlier this week, they announced 3 additional trips, one each on the 24th, 25th, and 26th of November. They've had a great season, still amazes me that we have all these whales who are amenable to being respectfully watched right here in NYC. In the NY area and want to give it a try? Click here to visit their site, and visit Gotham Whale to learn more about our local cetacean population. BTW if you are a local boater, you can help Gotham Whale study our local whales, dolphins, and seals; click here to report sightings.

In news of people being less helpful to whales - I was waiting eagerly to hear the results of a vote that was being taken by the Atlantic States Fisheries Commission concerning the management of menhaden, the small and oil-rich fish that is a major food source for our local maritime predators, from whales and dolphins to stripers and blues to gannets and egrets and osprey (oh my). Those are menhaden (aka bunker) in my photo above, taken in Jamaica Bay. These aren't a food fish for humans, but they do have uses that can make money, so there's a fishery. This week's issue was one of managing that fishery.

The NY Times wrote what I thought was an excellent opinion piece describing the situation. Click here to read.

I wondered all week how the vote went and finally found out today via a post to the Facebook group Church of the Double Bladed Paddle. The results?

Could have been worse, but also could definitely have been better. Hopefully the communities that signed petitions in favor of the management plan that was turned down can keep tabs on the situation until 2019. Click here to read the report, from Rhode Island Public Radio.  

by noreply@blogger.com (bonnie) at November 18, 2017 02:10 am

OCEANPAX Paddle / Run / Be
Reflections on life, self-propelled outdoor pursuits, and all manner of things that may come to mind while sea kayaking on the waters, and minimalist running along the trails, of south Vancouver Island and Gabriola Island in beautiful British Columbia, Canada.

The simplicity and "magic" of an arch...


The Scottish sea kayaks, Sona and Sìth (pronounced “shee”) are finally back on the water. Today, under grey skies and an air temperature around 5 degrees, there was a window of good paddling weather. The launch spot, just steps from Base Camp 2, is close to the bridge from Kyle of Lochalsh, on the mainland, to Skye. It was opened in October of 1995. Until then, as in the lovely song, it was “over the sea to Skye” - by ferry only.

Whether bridges are built from rough stone as they were by the ancient Romans, or from modern and sophisticated building materials, they require careful and detailed engineering. Making use of the simple “arch”, which has the ability to convey the load forces along the curve of the arch to the supports at either end, they are incredibly strong. It’s almost magic, and the simplicity is pure elegance. Bridges bring people together and facilitate freedom of movement over difficult terrain, or bodies of water.


Paddling along the rocky shoreline, towards the bridge, I reflected on the work of building “bridges” in a world that needs us to increasingly join hands with one another. I couldn’t help thinking that it begins with the willingness to “listen” to one another. ‘Cause there’s a lot of talking out there. 


Listening is an essential “spiritual practice”. Listening demonstrates that we value the other person. Listening to one another, and giving each other time to share our stories, builds strong and trusting relationships. When we listen, we “hear” at a deep level, each other’s tears and heartbreaks, triumphs and joys. Listening becomes the “arch” that conveys the loads we carry…to willing and caring “supports”. And that’s you and me. 

The spiritual practice of listening would bring healing to a world that is is crying out to be “heard”. 


As for the kayaking, Joan and I would both agree that it was definitely a bonnie day on the water. 

by Duncan and Joan Barwise (noreply@blogger.com) at November 18, 2017 01:47 am

November 17, 2017

The Ikkatsu Project
In the Service of the Ocean

What Falls Together Can Come Apart

There’s talk of a year-long moratorium on fossil fuel development in the Post of Tacoma. There is a roughly 68% public majority in favor of the idea*, and something will likely be passed this coming Tuesday by the City Council along those lines. There are those who will be unhappy with the result because it will maybe allow some expansion to current operations, and there will be others who say that a year is too long, that the idea of a moratorium creates business uncertainty and costs jobs. Others will say that all future fossil fuel development should be banned now, that the wait of a year is completely unnecessary. And there will be those who decry the overreach of militant environmentalists, snarking about the hypocrisy they see in people who drive their cars to come and complain about fossil fuels. Still others will insist that LNG be part of the discussion or even that the ICE prison should be included in getting an eviction notice.

There are, it appears, many different points of view. Agreement is is short supply.

*Completely made up. An estimation of a guess.

by Ken Campbell at November 17, 2017 06:05 pm

Nautilus Kayaks
Construccion Artesanal de Kayaks de Madera y Palas Groenlandesas

Construcción Surfskí: Cerrando el casco.

Haz click aquí para acceder al capítulo completo.

#bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_standart_thumbnails_0 * { -moz-box-sizing: border-box; box-sizing: border-box; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_standart_thumb_spun1_0 { -moz-box-sizing: content-box; box-sizing: content-box; background-color: #FFFFFF; display: inline-block; height: 90px; margin: 4px; padding: 0px; opacity: 1.00; filter: Alpha(opacity=100); text-align: center; vertical-align: middle; transition: all 0.3s ease 0s;-webkit-transition: all 0.3s ease 0s; width: 180px; z-index: 100; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_standart_thumb_spun1_0:hover { -ms-transform: scale(1.1); -webkit-transform: scale(1.1); backface-visibility: hidden; -webkit-backface-visibility: hidden; -moz-backface-visibility: hidden; -ms-backface-visibility: hidden; opacity: 1; filter: Alpha(opacity=100); transform: scale(1.1); z-index: 102; position: relative; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_standart_thumb_spun2_0 { border: 0px none #CCCCCC; border-radius: 0; box-shadow: 0px 0px 0px #888888; display: inline-block; height: 90px; overflow: hidden; width: 180px; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_standart_thumbnails_0 { background-color: rgba(255, 255, 255, 0.00); display: inline-block; font-size: 0; max-width: 960px; text-align: center; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_standart_thumb_0 { display: inline-block; text-align: center; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_standart_thumb_spun1_0:hover .bwg_title_spun1_0 { left: 0px; top: 0px; opacity: 1; filter: Alpha(opacity=100); } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_title_spun2_0 { color: #CCCCCC; display: table-cell; font-family: segoe ui; font-size: 16px; font-weight: bold; height: inherit; padding: 2px; text-shadow: 0px 0px 0px #888888; vertical-align: middle; width: inherit; word-wrap: break-word; } /*pagination styles*/ #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .tablenav-pages_0 { text-align: center; font-size: 12px; font-family: segoe ui; font-weight: bold; color: #666666; margin: 6px 0 4px; display: block; height: 30px; line-height: 30px; } @media only screen and (max-width : 320px) { #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .displaying-num_0 { display: none; } } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .displaying-num_0 { font-size: 12px; font-family: segoe ui; font-weight: bold; color: #666666; margin-right: 10px; vertical-align: middle; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .paging-input_0 { font-size: 12px; font-family: segoe ui; font-weight: bold; color: #666666; vertical-align: middle; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .tablenav-pages_0 a.disabled, #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .tablenav-pages_0 a.disabled:hover, #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .tablenav-pages_0 a.disabled:focus { cursor: default; color: rgba(102, 102, 102, 0.5); } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .tablenav-pages_0 a { cursor: pointer; font-size: 12px; font-family: segoe ui; font-weight: bold; color: #666666; text-decoration: none; padding: 3px 6px; margin: 0; border-radius: 0; border-style: solid; border-width: 1px; border-color: #E3E3E3; background-color: #FFFFFF; opacity: 1.00; filter: Alpha(opacity=100); box-shadow: 0; transition: all 0.3s ease 0s;-webkit-transition: all 0.3s ease 0s; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_back_0 { background-color: rgba(0, 0, 0, 0); color: #000000 !important; cursor: pointer; display: block; font-family: segoe ui; font-size: 16px; font-weight: bold; text-decoration: none; padding: 0; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 #spider_popup_overlay_0 { background-color: #000000; opacity: 0.70; filter: Alpha(opacity=70); } .bwg_play_icon_spun_0 { width: inherit; height: inherit; display: table; position: absolute; } .bwg_play_icon_0 { color: #CCCCCC; font-size: 32px; vertical-align: middle; display: table-cell !important; z-index: 1; text-align: center; margin: 0 auto; } #bwg_container1_0 #bwg_container2_0 .bwg_gal_title_0 { background-color: rgba(0, 0, 0, 0); color: #CCCCCC; display: block; font-family: segoe ui; font-size: 16px; font-weight: bold; padding: 2px; text-shadow: 0px 0px 0px #888888; text-align: center; } &&&&&&&&&ℑℑℑ&&&ℑ&&&&&&&&&&&&&&&&ℑ&

by Roberto Yañez vargas at November 17, 2017 09:18 am

November 16, 2017

Paddle Making (and other canoe stuff)
Functional paddle art and other canoe related ramblings

Circa 1860 Maple "Delaware" Paddles

Browsing through a 1990's publication, Warman's Native American CollectiblesI came across a small listing for a pair of canoe paddles dated to the 1860's.



Made from maple, the paddles feature a wide tipped blade with long, sloping shoulders and a curious grip with 3 drilled holes.  The blade decoration on both paddles feature a blackish and brown-red dual motif (similar to the PEM Anishinabe Souvenir Paddle) and a series of dots rising up to the throat.


by Murat (noreply@blogger.com) at November 16, 2017 09:33 am

November 15, 2017

SimonWillis.net
Triathlon, cycling, sea kayaking, swimming and life in the Scottish Highlands

How To End The Triathlon Season

Almost by accident I found a great way to bring the season to a close, take a holiday, and kick-start the off-season work on improving my swim, a limiter for most triathletes.

We went on holiday to Croatia with a company called SwimTrek.  

As the name implies, it's like a trekking company, except the days are filled with swimming rather than walking.

In the past at swim camps, our coach Dan Bullock has emphasised the improvement to be made by regularly swimming, saying  "If you can swim for seven days in a row, you will improve".


What better way to do this than on a swimming holiday?  Warm water; a main support boat with an experienced skipper; plus two inflatables manned by excellent swim guides who could keep the swimmers together in their different speed groups, provide drinks when needed (the Aegean is very salty), and look after safety.


Salty Aegean
Most of us are lucky if we manage to swim 2km three times a week.  Frankly, that's a lot of swimming for me.  Yet on this holiday, I'd accomplished that by half way through the second day.

I wore a wetsuit or thin swim
In five days I swam nine hours.  I decided not to take part in the sunrise swim on the final day because I wanted to shoot photographs.

Sunrise swim on last day
Many of the swimmers used wetsuits despite the temperature.  We were all roughly the same pace, around 20mins per kilometre, with the fastest swimmers being the ones who had competed since they were kids.  Despite being skins, they powered past me every time.

Liz swam mainly skins (she's better than me)
There was stroke video analysis after the first day and I have no doubt my technique improved. I seemed to travel further by slowing my stroke rate, which was something of a revelation.

Comfortable boat with good food
What's more, this felt like a real holiday.  There were good restaurants with good food, excellent lunches on the boat, lots of relaxation and a couple of mid-day hikes.

Hotel Maestral - very good, family run and friendly
While the Club la Santa swim camps are a great way to start the year, this proved a wonderful way to round it off and head into the off season.  I'm now going to seek some specific swim coaching to try to get rid of my need for a wetsuit.


by Simon Willis (noreply@blogger.com) at November 15, 2017 05:35 pm

josebelloseakayaking

Parece que ya se va el verano...


Ha costado, pero el color de la luz y del agua, nos va trasladando poco a poco a un escenario de navegaciones diferentes, allá vamos...!

by Jose Bello (noreply@blogger.com) at November 15, 2017 04:38 pm

kajak.nu
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Plattvatten kring Saltholmen & bildkväll på GKF

I lördags körde vi upp till Göteborg och GKF. Trevlig bildkväll på Göteborgs KanotFörening där alla som ville kunde ta med lite bilder för visning. Kul att se lite blandade bilder och gött med fika och tjöt. Jag & Pia tog sen en promenad innan vi somnade sött i Stugbilen Winzent. Sov gott trots spårvagnar...

Inlägget Plattvatten kring Saltholmen & bildkväll på GKF dök först upp på kajak.nu.

by Erik Sjöstedt at November 15, 2017 07:43 am

November 14, 2017

Manolo Pastoriza

Costa Brava Winter Kayak Festival

Los próximos días 6, 7, 8, 9 y 10 de Diciembre 2017 se celebrará el Costa Brava Winter Festival en Palamós.
Yo estaré impartiendo en esta ocasión formación de técnicas exclusivamente con pala inuit (groenlandesa) y habrá también cursos y formación BC impartidos por Anna Moreno, Eila Wilkinson, Marc Martín y Nigel Dennis.

Espero que os animéis y podamos compartir estos días de kayak.

Foto realizada por Jaime

Costa Brava Winter Kayak Festival

6 de diciembre

  • 9:30 a 16:00 Resolución de incidencias (Manolo Pastoriza)
  • CNTP (Coastal Navigation Tidal Planing BC Curso) (Nigel Dennis)
  • 2 Stars BC (Anna Moreno)


7 y 8 de diciembre

  • 9:30 a 16:00 Introducción y perfeccionamiento con pala groenlandesa(Manolo)
  • 3 Stars BC (Anna Moreno)
  • Moderate water leader BC Training (Eila Wilkinson)
  • Improve (Cómo y qué puedo mejorar como palista)(Marc Martin)
  • Navegación práctica (el día 7) (Nigel Dennis)
  • Resolución de incidencias (el día 8) (Nigel Dennis)

9 y 10 de diciembre
  • 9:30 a 16:00 Pala groenlandesa nivel avanzado (Manolo Pastoriza)
  • Moderate water leader BC Assessment (Eila / Nigel)
  • Improve (Cómo y qué puedo mejorar como palista)(Marc)
  • Roll y rescates (día 9) (Anna Moreno)
  • Day trip (día 10) (Anna Moreno)
El programa puede sufrir algún cambio en los cursos que se imparten de un solo día para adecuarlos a los participantes sobre todo los del domingo día 10.

Los cursos de dos días y el CNTP del día 6 no sufrirán ninguna modificación que no sea por condiciones climatológicas.

Los cursos de dos días se atienden indivisiblemente, algunos de ellos son cursos oficiales.

El CNTP al superar la evaluación de 3 stars o el moderate water leader assessment comportan un pago de tasas para la BC que no están incluidas en el precio.

Es imprescindible asistir el día 6 o tener en vigor el certificado de CNTP antes de realizar el training oficial del moderate water leader.

Precios
Curso dos días 160€
Curso tres días 200€
Curso cuatro días 240€
Los cinco días 240€

Kayak de alquiler
Se puede alquilar un kayak por 10 € día. + 5€ día equipamiento.

El día 8 habrá una cena familiar incluida.

Los cursos son impartidos por instructores profesionales
Anna Moreno, Eila Wilkinson, Manolo Pastoriza, Marc Martin y Nigel Dennis

Habrá una charla a cargo de Nigel Dennis el día 7. (Por concretar)

Esperamos que la información les sea de ayuda. Para formalizar la inscripción póngase en contacto con info@kayakpalamos.com

by Manolo Pastoriza (noreply@blogger.com) at November 14, 2017 10:00 pm

On the Big Sea in a Little Boat
Trip reports and other kayaking related ramblings.

Level 2 Goodness

Sometimes you need a good adult paddle to feed the need. Fortunately, RIC/KA was having a level 2 paddle on a day where I could get paddle clearance. Level 2 was about all I was feeling I could handle anyway given how rusty and out of shape I am.
It turned out to be a huge paddle with more than 10 paddlers. Tim 1 did a lot of coaching and making sure we stayed out of trouble. It wasn’t always easy for me since I kept looking for ways to get into just a little bit of trouble. Memory of past deeds is a strong lure. Fortunately, the conditions were mostly benign and the group provided the peer pressure to crumb my worst instincts.
It was a very nice paddle south from Bay Campus. We worked our way along the bluffs into Bonnet cove. The paddling was relaxed and provided a nice opportunity to pay attention to stroke mechanics and getting in tune with how the Pumpkin handles.
After lunch, the swells picked up a little and there was more opportunity for playing. We had some excitement by the rocks near the bluffs as a big set of swells set up some perfect surf conditions.
Once past the rock and in the open bay, the following seas was perfect for the Pumpkin. The ride back was basically one long surf run. I basically just kept leaning forward and paddling just enough to maintain speed. The hull cause each swell and just glided along.
Back at the beach people did some rescue practice. I mostly just floated around wanting to extend my time on the water as much as possible. I was tempted to try a few rolls, but didn’t want to tarnish an otherwise glorious day with a blown roll.
There is plenty of time this winter to get my roll back...

by Eric J. (noreply@blogger.com) at November 14, 2017 04:49 pm

Horisont Kajak
Kajak i Stockholms Skärgård

Vårens Bassängkurser är bokningsbara

Kajakkurs hos Horisont Kajak. Matcha rätt Paddelpass.

Vilken roll vill DU ha?

Grunda din rollträning inomhus inför säsongens paddlingar. Slipa på din befintliga roll, lär dej minst en ny eller skaffa din första eskimåsväng. Kommer du på Bassängkurs till oss finns en oändlig variation av sköna moves att träna på. Vad sägs om:

Standardroll
Stormroll
Reverse Sweep Roll
Handroll
Butterfly roll

Ja, och en massa annat. Vi använder både grönlandspaddlar och europaddlar och tycker att en skadepreventiv roll är en hygienfaktor att lära ut.

Nu har vi kört kurser i bassäng i åtta säsonger och vi tycker fortfarande inte att vi kan tillbringa torsdagskvällarna på ett härligare sätt.

Vi använder kajaker från Nigel Dennis, eller Seakayaking UK.

Är det så himla nödvändigt att rolla då?

Njae, det är det väl inte. Men varför begränsa sej och inte prova något som är kul och förbättrar dina timmar i kajaken?

Vi brukar säga att det inte är svårare att lära sej rolla än att lära sej akterliga styrtag med båda sidor av paddelbladet. Skillnaden är att det blir tydligare om man inte lyckas få till rollen.

Siktar du på ett Blått paddelpass eller en British Canoeing 3 star behöver du kunna rolla, förstås.

Vad är det värsta som kan hända då? Jo, det är nog att du har gjort av med 1990 spänn och haft roligt på köpet. Vi har inte rollgaranti, även om de flesta faktiskt sätter sin första roll innan kursen är slut. Däremot har vi #skrattgaranti.

Varmt välkommen till oss på Gustavsbergsbadet på torsdagskvällarna i vår. Vi ser fram emot att få träffa dej!

Läs mer om våra Bassängkurser och boka här.

En hjälpande hand – nå ditt mål med oss

Inlägget Vårens Bassängkurser är bokningsbara dök först upp på Horisont Kajak.

by Carin at November 14, 2017 04:24 pm

Frogma
Being the Continuing Adventures of a Woman and her Trusty Kayak in New York Harbor, the Hudson River, and Beyond. (with occasional political rants just to keep things lively!)

Sandy Hook Hike


Just a quick picture post today. Life continues to be overscheduled for me, swinging back and forth between grievously and gloriously so (weekends have been spectacular, work weeks not so much...), and TQ's got a lot going on too, but we managed to grab a Saturday together this weekend and escaped the crowds and the noise for one splendid afternoon to ourselves. Click on the first photo for a slideshow view, and click here for more about the Sandy Hook unit of the Gateway National Recreation Area.  


by noreply@blogger.com (bonnie) at November 14, 2017 01:00 pm

OCEANPAX Paddle / Run / Be
Reflections on life, self-propelled outdoor pursuits, and all manner of things that may come to mind while sea kayaking on the waters, and minimalist running along the trails, of south Vancouver Island and Gabriola Island in beautiful British Columbia, Canada.

The wisdom of Marcus Aurelius...


We hiked out to Suisnish, a tiny coastal community that was “cleared” in 1853 when people were displaced to make room for sheep. The ruins are haunting, the story very sad. Looking up to the majestic peaks of the Isle of Skye's Cuillin, as those villagers once did, it’s easy to drift into a reflective mood.


I was born in Scotland and there is a significant sense of “connection”…that’s where the mystery begins. Adopted as an infant, by loving and deeply caring parents, we moved to Canada when I was a wee lad. There were so many choices in those post-war days. My Dad was an engineer and there were new and exciting opportunities overseas. Clearly, it was a good move. Canada is a magnificent country, strong and free, expansive and beautiful, compassionate and peaceful…and famously polite.


These past years, I’ve wondered more and more…where did I come from? And why did I leave the “wondering” so late? At 21, with long and curly hair well below my shoulders and a thick red beard, I came home from university for a weekend. I remember my Dad quietly taking me aside, calling me by my Gaelic name, Donnchadh, and telling me that I was a “highlander”. But I was too busy being 21, too crazy in love, too full of the myriad and pressing issues of the world - and still trying to make in it a rock and roll band - to pay proper attention to what he was saying. Dumb. When I next thought to ask, I was much older, but it was too late. Dumber. My Dad was gone, and then so was my Mum.


Soon, I will turn 68…a little greyer, a little shorter, and a little wiser (maybe). I still wonder what my Dad tried to tell his impatient and distracted son, so many years ago. Knowing that none of us will live forever, why do we postpone asking those questions - the ones that really matter? 

Why do we put off saying what we need to say to one another until “tomorrow”? If there is something important we need to share with a parent, a child, a partner, a spouse, a dear friend, or anyone else…then we must do it. Today.


In his “Meditations”, Stoic philosopher and Roman Emperor, Marcus Aurelius, wrote “You could leave life right now. Let that determine what you do and say and think.”
In other words, don’t wait, don’t postpone, don’t procrastinate. Act. Now.


by Duncan and Joan Barwise (noreply@blogger.com) at November 14, 2017 10:10 am

"Blue sky" November Scotland...


Spent the day at the Glenelg "office" yesterday. It was a typical Scottish, early-November day. (Well, OK, we were fortunate.) The route there is over a mountain via a single track road, the Mam Ratagan Pass. Glenelg is a tiny, picturesque seaside community that looks over the waters of the Kyle Rhea straits, to Skye. And it's twinned with another Glenelg...on Mars! Yep, the fourth planet from the sun. It truly is, an "out of this world" place. 😊

by Duncan and Joan Barwise (noreply@blogger.com) at November 14, 2017 09:57 am

November 13, 2017

Padlemia
En blogg om padling og annet friluftsliv i (hovedsakelig) Vesterålen

Vik - Skjervøyan - Holmsnesøyene

Korteste vei til yttersia, det måtte bli en tur til Skjervøyan, fra Vik.

Her tror du kanskje du ser et vanlig naturbilde fra kjøreturen til vik. Det er det jo, for såvidt. Men jeg tenkte da jeg kjørte, at kanskje jeg skulle få se noen ørn på turen. Nå begynner det å bli ørnetid, tenkte jeg... Jeg hadde ikke kjørt langt før jeg passerte disse tre. Yes, I knew it, tenkte jeg på dårlig engelsk, og kjørte videre.

Sola skein flott gjennom skyene litt lenger fram, så det ble et bilde til. Ja, det er jo sola så klart, men du ser kanskje... Ørna som sitter der også...

Litt lenger fram var det sånn merkelig greie i en busk... Jada, det er en ørn til... Vi kunne nok fortsatt, men jeg tror vi bare slår fast – det ER ørnetid.

Det var ikke helt etter planen å dra fra sol til eling, men det var ikke enkelt å vite før jeg dro at det var sånn det kom til å bli. Da jeg var framme, var det bare å sette ut og håpe at det ville gå over.
Som du ser - litt finere retning hjem...
 
Jeg skulle mer i denne retning. Skjervøyan først, når jeg først er i området så må jeg jo sjekke 10 på skjæret-posten.

Denne lille stranda har jeg ikke lagt merke til før, men den var merket med ett eller annet så jeg måtte bortom og sjekke nærmere.

Jeg vet ikke helt hva denne skal bety, men det var den jeg hadde lagt merke til... Rækgods, sikkert.

Prøvde meg på et bilde av månen, men måken fly inn og snek seg til det meste av oppmerksomheten. Frekkas.

I land på Lille Skjervøya, og sjekket boksen. (Oppe i venstre hjørne.) Her har det visst ikke vært noen siden i fjor, i hvert fall ikke som har skrevet i boka. Lurer litt på hva det er slags luring som har fjernet de to første arkene i boka - og ikke minst hvorfor. Hvorfor bare de to første? Merkelig.

Skulle ikke forundre meg om det var de samme som har gjort dette her. Sikkert hatt det kjempegøy med stort bål. Det ser bare trasig ut i ettertid, spesielt med plasten smeltet utover steinen. Natursvin.

Det lyste litt opp imellom skyene innimellom i hvert fall.

Jeg padlet videre rundt Store Skjervøya. Riktignok fikk jeg ikke den solnedgangen jeg hadde satset på, men det ville jeg nok ikke gjort hjemme heller. Her ute fikk jeg i hvert fall lyden av yttersia, selv om det var flatt hav. Tungsjøen ga god lyd fra seg.

Jeg liker skjær med piggsveis, sånn som dette. De blir kule på bilder.

På yttersiden av Store Skjervøya var det straks mer bevegelse i havet. Det var ganske stor fjære, så det var i grunnen få av de vanlige stedene det gikk an å padle imellom.

Det skjæret som pleier å gjøre mest av seg, dundret godt i dag også. Dessverre er det litt rotete her, og som vi ser så reiser bølgen seg før stein og bryter bratt ned, så den er litt dust sånn sett.

I dag var steinene godt oppe også, vanligvis kommer de bare til syne på de største bølgene. Nå var det mer hele tiden.

Nuvel, jeg lå og beundret kreftene i havet ei stund før jeg padlet videre. Fant noen steder her og der hvor det gikk an å padle imellom og ha det litt skøy. Og ett sted det ikke så ut til å være så veldig skøy bare padling imellom, helt til jeg var akkurat imellom - da kom tydeligvis den ene store bølgen, så jeg fikk god surf gjennom. Gøy så lenge det går bra... (Det var stedet før Goproen tok bildet her.)

Jeg droppet å gå i land på stranda denne gang, det var ganske så kjølig. Jeg holder meg best varm i kajakken, så jeg padlet videre.

Jeg tok turen innom øyene utenfor Holmsnes. Jeg har nemlig innført rulling hver måned igjen - i hvert fall forsøk på det. Kravet er ikke at jeg må få rulla til, for det er jeg jo ikke garantert - men jeg skal i hvert fall prøve.

Her syntes jeg det var fint å prøve. Men turen i land for å lete neoprenhetta fram fra dagluka var nokså bortkastet - den hadde jeg nemlig glemt i bilen. Skitt.

Jaja. Det beste er jo uansett å øve realistisk - og det er ikke så realistisk at jeg padler rundt med neoprenhette. Så det ble rulling med lua jeg hadde på meg under padling isteden. Ti poeng. Dette er da ikke rulling, men sculling. Prøver på det litt for å få inn at hodet skal att og ned. Nuvel, jeg ligger ikke akkurat noe særlig ut på siden av kajakken her... Men har en anelse om at jeg gjorde det inni hodet... Skal filme scullinga en gang jeg kommer på det, så får jeg sjekket.

Rulleforsøk, bevis. Årets første brainfreeze! Det ble vel tre forsøk, som alle gikk sånn høvelig ad undas. Planen var å gjøre en med grønlandsåra for å få det til, men etter brainfreeze droppet jeg det. Får nøye meg med at det ene forsøket NESTEN gikk bra. :)

Nå begynte det å bli merkbart mørkere, så det var på tide å vende baugen mot bilen igjen. Det ble en fin tur rundt øyene.

Tenkte kanskje det ville være noen her ved Årnesan og gamma der, men det så ikke sånn ut. Så forresten en mørk skapning på land som spratt i vannet da jeg kom, må ha vært enten en skarv eller en oter. Det gikk for kjapt til å se, men tror mest på det siste.

Det var slett ikke verst tur, dette. Det ble ikke helt de fabelaktige fargene jeg så for meg før turen, men så lenge det er litt brus fra havet så er det herlig å være ute uansett.

by Miamaria Padlemia (noreply@blogger.com) at November 13, 2017 11:35 pm

The Ikkatsu Project
In the Service of the Ocean

Going Southeast

Just wanted to direct your attention to the new Projects page on next summer’s South Kuiu Cleanup. There are volunteer opportunities available… call or email for more info.

by Ken Campbell at November 13, 2017 09:55 pm

Mountain and Sea Scotland
Hillwalking and Sea Kayaking in Scotland

First day of winter on Lochnagar


November has so far been unsettled and for the most part windy.  A swing of wind direction to the northwest introduced a very cold airflow and the promise of wintry conditions in the hills.  Last year offered little in the way of "proper winter" weather, so I decided to take the opportunity while it lasted.

My plan was to climb Lochnagar, one of the classic mountains of the northeast of Scotland and a hill which rarely disappoints.  Something else which didn't disappoint was the frosty pre-dawn weather as I left home.  Before we lived in the northeast we associated frost only with still conditions, but here the deepest frosts are often driven in by a freezing wind.  The morning certainly had promise, and if the amount of scraping of the car windscreen was any indication conditions underfoot should be good and frozen on the hill.

The golden wash in the sky was just stunning as dawn approached, it was time to go!





Forty five minutes later and I was approaching the car park at Spittal of Glenmuick as a beautiful wash of light flooded the far side of the glen.  Don't be fooled by the warmth of the light, it was very chilly!  Lochnagar had a good dusting of snow across its upper slopes and looked great in the early morning light.





My route would take me across the glen to the house at the foot of the Allt na Guibhsaich (burn (stream) of the pine trees) and up the track which follows the burn all the way to a high point between Glen Muick and Glen Gelder.  From there I'd follow a path up to the prominent bealach (col) in this image, then go first up to the conical top of Meikle Pap, then return to the bealach and climb up onto the summit plateau and head around above the cliffs.





I set out at a fast walking pace to try and generate some warmth.  The temperature was hovering just below freezing and a heavy snow shower was raking the top of the mountain.  Showers had been forecast throughout the day, and given the likelihood of frozen ground I was wearing winter boots and carrying both crampons and ice axe.  I didn't expect to need an axe with comparatively little snow on the ground, but I prefer to carry and not use it rather than not carry it and need it.  In the event, I didn't use crampons either, though there was a section of icy ground on the descent where I nearly put them on.  As it happened, the icy section was avoidable on boulders to one side.





I was well warmed up by the time I reached the Muick/Gelder watershed after about 5km of easy angled ascent.  The watershed is at about 700m/2300ft and has a great view across the valley of the River Dee to Ben Avon which seemed to have a good covering of snow.  The path from here climbs more steeply to reach a bealach between Meikle Pap and the main mass of Lochnagar.......





.....where there's the classic grandstand view into the corrie of Lochnagar.  The whole mountain is named for the dark lochan below the cliffs which is called Lochan na Gair (little loch of the noisy sound).  It's a stirring view and one which never loses its impact.  The wind was also making an impact at this bealach, a scything cold blast deflecting around the corrie and pouring over the bealach.  It wasn't a place to linger today despite the grand view; I turned north to make the short climb up to the top of Meikle Pap and what's actually an even better viewpoint.

by Ian Johnston (noreply@blogger.com) at November 13, 2017 06:30 am

November 12, 2017

Paddle Making (and other canoe stuff)
Functional paddle art and other canoe related ramblings

Historic Paddle Illustration: Undated Verner with Chevrons

Here's a black and white image of an untitled and undated painting by Frederick Verner ( 1836 – 1928).  In the foreground is a decorated paddle resting on an overturned bark canoe.

Untitled Work
Frederick A. Verner  ( 1836 – 1928).  


The paddle features splashes of decorative paint on the blade leading up to the throat. Also just visible on the pear shaped grip is a tiny triangular motif...


Paddle Closeup




Although unrelated,  2015 auction item, the circa 1900 Folk Decorated Canoe Paddle  also has a triangular motif carved into the pear shaped handle

See Full Post here


Verner's whole scene is basically another subtle version of another titled work - Ojibway Indian Encampment (1873) described in this earlier post from 2009. That oil version, however, shows a paddle with a red painted tip.


Ojibway Indian Encampment
by Frederick Arthur Verner, 1873
Macdonald Stewart Art Centre, Guelph, Ontario
Object number: MS2004.066

by Murat (noreply@blogger.com) at November 12, 2017 11:41 am

Björn Thomasson Design
<div class="container"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <img class="logo img-responsive" src="http://www.thomassondesign.com/admin/img/lemoon-logo.png" alt="logo" /> <div class="lang"> <a href="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx?_lang=en-GB">English (UK)</a> | <a href="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx?_lang=en-US">English (US)</a> | <a href="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx?_lang=sv-SE">Svenska</a> </div> </div> <form name="aspnetForm" method="post" action="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx" id="aspnetForm"> <input type="hidden" name="lemoon.rooturl" id="lemoon.rooturl" value="/" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATE" id="__VIEWSTATE" value="01SPBIut//xQShynd5NU3czZW2sIwUnosYN0Y1Uj2H20wXANFrFaPJlMqRrJqKmsi1pgVElIWYPw+Lyjeu6AZljfaYc1hI7lQWPV7yVWLfo=" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATEGENERATOR" id="__VIEWSTATEGENERATOR" value="1231C1A0" /> <input type="hidden" name="__EVENTVALIDATION" id="__EVENTVALIDATION" value="x+KKjxJqE060t3iOBo65x4Uq3y3z5EelpUF+kV9xKgg9Kq+/+BOlI5SLZ83FxqsEd9uZeBgjwiDCM8OJ0QwTospR8EbQZaNt/NakjGCNtEU6eTxC9FSZXXae843otq9r" /> <fieldset class="form-horizontal"> <legend>Setup Lemoon</legend> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <p class="form-control-static"> Please verify that the following requirements have been met. </p> </div> </div> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <ul class="list-unstyled checks"> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Can open database connection </li> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Supported version of SQL Server </li> <li class="failed"> <i class="fa fa-ban"></i> Database is not empty <em>An empty database is required for setup to continue.</em> </li> </ul> <a id="ctl00_content_checkButton" class="btn btn-default" href="javascript:WebForm_DoPostBackWithOptions(new WebForm_PostBackOptions(">Check again</a> </div> </div> <div class="buttons form-horizontal"><div class="form-group"><div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> </div></div></div> </fieldset> </form> </div> <div class="alerts"></div>

New Zealand surfskis on the water

The Russels with their Spindrifts and Spray. Photo: Warwick Russel.

Som utlovat, några bilder av Robert Russels surfskis i sitt rätta element:

"Hi Bjorn,
As promised, some pictures of the skis on the water. We are all so pleased with our boats, all I can say is thank you for the wonderful designs! I think we could have gone for 44cm beam on the altered Spindrift instead of the 45, so incredibly stable they turned out to be. Next year maybe?
My brother does not paddle his beloved Swordfish S any more because he regards his Spindrift as much superior. Can't say much more than that!
Many thanks again.
Robert"

Two New Zealand Spindrifts and a Spray on the water

Two New Zealand Spindrifts and a Spray on the water

Two Spindrifts and a Spray in New Zealand. Robert Russel.

by Björn Thomasson at November 12, 2017 08:07 am

November 11, 2017

The Ikkatsu Project
In the Service of the Ocean

Maintenance

It is estimated that 8 million tons of plastic finds its way to the ocean every year. Approximations differ slightly, but somewhere near the middle of this century, there will be more plastic than fish in the ocean, by weight.

There are really only two ways to slow this plastic travesty: the first, and by far the best, is to put less plastic in the ocean to begin with. To curb our appetite for single-use bottles and bags, consciously resolve, as a society, to use less plastic overall. Perspectives are changing in some areas… it can get better.

The second way to clean the ocean is to clean the beach. Today’s Surfrider cleanup took place at Titlow Beach in Tacoma, and a dozen or so participants walked the beaches and the trails to collect the inevitable remains of six-packs and chicken nuggets that seem to follow in the wake of some visitors. (It is ironic, isn’t it, that those who come here for the stunning natural beauty and the opportunity to spend an hour or two closer to nature find it appropriate to leave their spoor behind. For others to pick up.)

Thanks to all who made it out today. You are doing good work.

by Ken Campbell at November 11, 2017 11:07 pm

Mountain and Sea Scotland
Hillwalking and Sea Kayaking in Scotland

Remembrance - November 11th



In remembrance of all those men and women who have lost their lives in the service of their countries, those who still suffer the physical and mental scars of the conflicts in which they served; and those who are left with loss and grief.


               "At the going down of the sun, and in the morning, we will remember them"       


by Ian Johnston (noreply@blogger.com) at November 11, 2017 04:38 pm

November 10, 2017

Nautilus Kayaks
Construccion Artesanal de Kayaks de Madera y Palas Groenlandesas

Construcción surfskí: nuevo capítulo.

Surfskí by Nautilus: La importancia de las primeras tiras.

Puedes leer aquí el nuevo capítulo completo.

#bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .bwg_standart_thumbnails_1 * { -moz-box-sizing: border-box; box-sizing: border-box; } #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .bwg_standart_thumb_spun1_1 { -moz-box-sizing: content-box; box-sizing: content-box; background-color: #FFFFFF; display: inline-block; height: 90px; margin: 4px; padding: 0px; opacity: 1.00; filter: Alpha(opacity=100); text-align: center; vertical-align: middle; transition: all 0.3s ease 0s;-webkit-transition: all 0.3s ease 0s; width: 180px; z-index: 100; } #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .bwg_standart_thumb_spun1_1:hover { -ms-transform: scale(1.1); -webkit-transform: scale(1.1); backface-visibility: hidden; -webkit-backface-visibility: hidden; -moz-backface-visibility: hidden; -ms-backface-visibility: hidden; opacity: 1; filter: Alpha(opacity=100); transform: scale(1.1); z-index: 102; position: relative; } #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .bwg_standart_thumb_spun2_1 { border: 0px none #CCCCCC; border-radius: 0; box-shadow: 0px 0px 0px #888888; display: inline-block; height: 90px; overflow: hidden; width: 180px; } #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .bwg_standart_thumbnails_1 { background-color: rgba(255, 255, 255, 0.00); display: inline-block; font-size: 0; max-width: 960px; text-align: center; } #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .bwg_standart_thumb_1 { display: inline-block; text-align: center; } #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .bwg_standart_thumb_spun1_1:hover .bwg_title_spun1_1 { left: 0px; top: 0px; opacity: 1; filter: Alpha(opacity=100); } #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .bwg_title_spun2_1 { color: #CCCCCC; display: table-cell; font-family: segoe ui; font-size: 16px; font-weight: bold; height: inherit; padding: 2px; text-shadow: 0px 0px 0px #888888; vertical-align: middle; width: inherit; word-wrap: break-word; } /*pagination styles*/ #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .tablenav-pages_1 { text-align: center; font-size: 12px; font-family: segoe ui; font-weight: bold; color: #666666; margin: 6px 0 4px; display: block; height: 30px; line-height: 30px; } @media only screen and (max-width : 320px) { #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .displaying-num_1 { display: none; } } #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .displaying-num_1 { font-size: 12px; font-family: segoe ui; font-weight: bold; color: #666666; margin-right: 10px; vertical-align: middle; } #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .paging-input_1 { font-size: 12px; font-family: segoe ui; font-weight: bold; color: #666666; vertical-align: middle; } #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .tablenav-pages_1 a.disabled, #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .tablenav-pages_1 a.disabled:hover, #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .tablenav-pages_1 a.disabled:focus { cursor: default; color: rgba(102, 102, 102, 0.5); } #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .tablenav-pages_1 a { cursor: pointer; font-size: 12px; font-family: segoe ui; font-weight: bold; color: #666666; text-decoration: none; padding: 3px 6px; margin: 0; border-radius: 0; border-style: solid; border-width: 1px; border-color: #E3E3E3; background-color: #FFFFFF; opacity: 1.00; filter: Alpha(opacity=100); box-shadow: 0; transition: all 0.3s ease 0s;-webkit-transition: all 0.3s ease 0s; } #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .bwg_back_1 { background-color: rgba(0, 0, 0, 0); color: #000000 !important; cursor: pointer; display: block; font-family: segoe ui; font-size: 16px; font-weight: bold; text-decoration: none; padding: 0; } #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 #spider_popup_overlay_1 { background-color: #000000; opacity: 0.70; filter: Alpha(opacity=70); } .bwg_play_icon_spun_1 { width: inherit; height: inherit; display: table; position: absolute; } .bwg_play_icon_1 { color: #CCCCCC; font-size: 32px; vertical-align: middle; display: table-cell !important; z-index: 1; text-align: center; margin: 0 auto; } #bwg_container1_1 #bwg_container2_1 .bwg_gal_title_1 { background-color: rgba(0, 0, 0, 0); color: #CCCCCC; display: block; font-family: segoe ui; font-size: 16px; font-weight: bold; padding: 2px; text-shadow: 0px 0px 0px #888888; text-align: center; } &&&&&&&&&ℑℑℑ&&&ℑ&&&&&&&&&&&&&&&&ℑ&

by Roberto Yañez vargas at November 10, 2017 05:59 pm

November 09, 2017

kajak.nu
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Snöfabrik på Vallåsen i Hallandsfjällen

Det har redan börjat snöa i Hallandsfjällen 🙂 Vallåsen utökar sin snökapacitet med en snöfabrik som kan göra snö i plusgrader! Ska bli kul att se hur detta påverkar säsongen på vår närmaste skidanläggning. Superkul! Vi tog en promenad i backarna igår och spanade in den lilla snöhögen och snöfabriken. Blev även en runda längs...

Inlägget Snöfabrik på Vallåsen i Hallandsfjällen dök först upp på kajak.nu.

by Erik Sjöstedt at November 09, 2017 06:05 pm

Björn Thomasson Design
<div class="container"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <img class="logo img-responsive" src="http://www.thomassondesign.com/admin/img/lemoon-logo.png" alt="logo" /> <div class="lang"> <a href="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx?_lang=en-GB">English (UK)</a> | <a href="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx?_lang=en-US">English (US)</a> | <a href="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx?_lang=sv-SE">Svenska</a> </div> </div> <form name="aspnetForm" method="post" action="http://www.thomassondesign.com/admin/install/default.aspx" id="aspnetForm"> <input type="hidden" name="lemoon.rooturl" id="lemoon.rooturl" value="/" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATE" id="__VIEWSTATE" value="01SPBIut//xQShynd5NU3czZW2sIwUnosYN0Y1Uj2H20wXANFrFaPJlMqRrJqKmsi1pgVElIWYPw+Lyjeu6AZljfaYc1hI7lQWPV7yVWLfo=" /> <input type="hidden" name="__VIEWSTATEGENERATOR" id="__VIEWSTATEGENERATOR" value="1231C1A0" /> <input type="hidden" name="__EVENTVALIDATION" id="__EVENTVALIDATION" value="x+KKjxJqE060t3iOBo65x4Uq3y3z5EelpUF+kV9xKgg9Kq+/+BOlI5SLZ83FxqsEd9uZeBgjwiDCM8OJ0QwTospR8EbQZaNt/NakjGCNtEU6eTxC9FSZXXae843otq9r" /> <fieldset class="form-horizontal"> <legend>Setup Lemoon</legend> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <p class="form-control-static"> Please verify that the following requirements have been met. </p> </div> </div> <div class="form-group"> <div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> <ul class="list-unstyled checks"> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Can open database connection </li> <li class="passed"> <i class="fa fa-check-circle"></i> Supported version of SQL Server </li> <li class="failed"> <i class="fa fa-ban"></i> Database is not empty <em>An empty database is required for setup to continue.</em> </li> </ul> <a id="ctl00_content_checkButton" class="btn btn-default" href="javascript:WebForm_DoPostBackWithOptions(new WebForm_PostBackOptions(">Check again</a> </div> </div> <div class="buttons form-horizontal"><div class="form-group"><div class="col-sm-10 col-sm-offset-2"> </div></div></div> </fieldset> </form> </div> <div class="alerts"></div>

Surfskis from down under

Spindrift – Robert Russel

Ett par klara-för-sjösättning-bilder från Auckland, New Zealand: en Spray och en lite kortad Spindrift.

"Hi Bjorn,
A quick update from down under with a few pics! Hopefully today you will see a payment for an extra Spindrift that I built this year and gave to my brother. After building it, I felt I didn't want such a long ski, (probably read too many Oscar Chalupski articles) and so I built my ski again at 5.6 meters. I threw it in a local lake before paint and rudder etc to see how she paddled and was surprised how stable and fast she is. She floated perfectly for my weight. My daughters Spray has a finished weight of 11.5 kgs, my shorter Spindrift just under 13.4kgs. Was hoping for a little less, but then again, I didn't go out of my way to shave off the kgs.
So, this weekend is official launch day for both these skis although both have spent time in the water already. Will send pictures of all three skis in the water.
Cheers
Robert"

Så nu ser jag fram emot lite bilder på vattnet...

Spindrift, Spray – Robert Russel

by Björn Thomasson at November 09, 2017 01:48 pm

Paddle Making (and other canoe stuff)
Functional paddle art and other canoe related ramblings

Two-piece wood canoe pole

Another side project this season was to construct a two piece, wooden canoe pole. My hope with this piece of gear was to have a functional pole that could breakdown for transport and be used in camp for a tarp shelter or with the baker tent.

Inspired by RavenJester's detailed tutorial, "Building aTwo-piece Home Depot Canoe Pole", I set about doing some research for the all important ferrule to connect the pieces. RavenJester's writeup mentioned a stainless steel one but I couldn't source one with decent shipping.

Instead, I ended up going a bit more high tech and order a carbon fibre ferrule meant for the thicker shaft of Greenland style kayak paddles. With a 35.81mm inner diameter and 38.6mm outer diameter, it would work nicely with the roughly 1.5" intended diameter of the spruce / fir poles.

Took some time to sort through the pile of lumber, but in the end scored a real nice piece of 2x10x8 at the local Home Depot . The board had very straight grain lines along one side with the added bonus of being knot-free in that section. I ripped two 1.5" strips and then worked the pieces round a crooked knife. This was much earlier in the season when the lawn was in good shape...


Once worked down and lightly sanded, the two pieces of the ferrule were epoxied into place. As a test, I stood on the porch steps and leaned on the pole as if pushing upstream in a hard current. The connection felt pretty solid and the poles flexed pretty evenly. In the end, I messed up a bit of the calculations so that one piece is a few inches taller than the other. I had forgotten to factor in the lag bolt at the foot.




The wood has yet to be treated. I'm thinking of painting some has marks on the bottom portion every foot or so to be able to gauge the depth of the stream while poling.


This pole is actually longer than my 11 foot one-piece made back in 2010. It's a tad over 12 feet. For the shoe I salvaged a piece of copper pipe I found in a box a scrap metal left out by a neighbour on garbage day. It has an outer diameter of  1-3/8" so I didn't have to shave the bottom of the pole too much. A large washer, lag screw and some bolts and the homemade foot is good to go.

Copper and lag bolt shoe

Hoping a spring poling trip will be in the cards...

by Murat (noreply@blogger.com) at November 09, 2017 06:56 am

November 08, 2017

Padlemia
En blogg om padling og annet friluftsliv i (hovedsakelig) Vesterålen

Workshop på Taen

Vinter i anmarsj, men vi heiv oss rundt og inviterte til sikkerhetsworkshop likevel. Jammen dukket det opp noen stykker også! Jeg var sånn passelig småsjokka, men det er jo veldig artig da, at seks stykker i tillegg til meg blir med på noe sånt i november. Tøft!

Vi begynte med en runde på land der vi gikk gjennom litt sikkerhetsutstyr og sånt, som de forskjellige hadde. Det er jo ulike løsninger folk har, og de ferskeste har jo som regel bare en sikkerhetspakke de har fått i butikken, men som de ikke nødvendigvis har fått noe opplæring i å bruke.

Vi startet med litt kameratredning, der folk prøvde heelhook-metoden i hovedsak. Det gikk bare godt med alle sammen.

Dessverre var det ikke noe som helst bølger, men greit nok. Vi fikk nå øvd på redninger uansett.

Jeg testet åreposeredning med heelhooken, funket like bra som vanlig. Jeg bare digger den der, fabelaktig enkel. Det vil si - det kan krølle seg til hvis man for eksempel ikke har skikkelig dekksrigg, men strikk... Så kan det jo også gå så lett at man tar overbalanse videre, og havner uti igjen på andre siden... Men sånn generelt, veldig enkelt, hvis man husker på alle de tingene der. Jo mer man øver, jo enklere å få det riktig.

Kamerattømming.

Egenredning med årepose.

Heelhook.

Redning her, redning der.

Eirin sin kajakk var ikke optimal for å feste åra under dekksriggen, for den var festet nokså lavt på kanten og nokså stram. Så det var ikke bare å få åra under, men det gikk med litt plunder.

God stemning!

Jeg hadde pyntet hjelmen i anledning høstpadlingen.

Man behøver jo faktisk ikke tau for å få fraktet en padlekompis av gårde, selv om det nok er å foretrekke spesielt om man skal langt. Greit å vite og ha prøvd. (Dessuten er det artig, synd det ikke var bølger å prøve i.)

Alle fikk også testet hvordan det er å ha to stykker på slep. Her hadde det nok vært mest ønskelig med bølger, for det skal ikke så mye til før det merkes godt at man har noen bak der.

En gjeng meldte seg også frivillig til å ramle i vannet samtidig. En brukte egenredning for å komme seg på rett kjøl, mens de to andre hjalp hverandre. Det tok litt tid, men da går det nok raskere neste gang. Vi fikk også se hvor fort man reker av gårde, selv om det nesten ikke er vind.

Til slutt en liten case, der Gunn har «veltet og fikk skuldra ut av ledd» i samme manøver. Her måtte to samarbeide om å få henne opp i kajakken igjen siden hun var «indisponibel» selv. To måtte støtte hjelperne så ikke de også veltet, mens en femte slepte gruppa ut fra land i vinden. Vel oppi kajakken igjen, kunne de snu slepet inn mot land, og får henne her trygt inn mot stranda.

Det ble mørkt raskere enn håpet, så vi holdt på så lenge det gikk. Dessverre ble det da vanskelig å lete etter tauelina som forsvant mens vi holdt på, så om noen finner den i området så må de hyle ut, da blir eieren kjempeglad.

Vi satser på en ny workshop til våren.
De som er nysgjerrig på hva lokalavisa skrev om arrangementet, kan ta en titt og se hvordan Eirin syntes dagen var, HER.

by Miamaria Padlemia (noreply@blogger.com) at November 08, 2017 06:46 pm

DIARIO DE KAYAK
Fotos,videos y relatos de mi navegaciones en kayak de mar

IDEAS DE REGALOS (BARATOS) PARA KAYAKISTAS

Ahora que se arriman las navidades es un buen momento para regalar a un kayakista amigo o familiar. Aquí te doy ideas para que quedes genial, sin dejarte la cartera leer mas

November 08, 2017 01:00 pm

kajak.nu
ute räknas. Ute med kajak räknas minst dubbelt :)

Oskrynkligt vid Kullaberg

Vi tog oss en go tisdagsrunda vid Kullaberg. 2-3 minusgrader hemma i Knäckebröhult på morgonkvisten och strax efter lunchtid när vi kom ut på Kullahalvön var det runt åtta plusgrader. Tänkte lägga i i Mölle där solen kom åt men verkade lite ruggigt i den svaga vinden. Körde till Arild istället och startade vid Tussans...

Inlägget Oskrynkligt vid Kullaberg dök först upp på kajak.nu.

by Erik Sjöstedt at November 08, 2017 07:53 am

PaddlingLight.com
Lightweight canoe and kayak travel

Lake Nipigon Kayaking Trip Report

Dates: Sept. 12 – Oct. 2, 2017

by Hannah Fanney & Rodney Claiborne

cliff on Lake NipigonReason for Travel

Lake Nipigon is a large lake directly above Lake Superior. We were familiar with the lake’s location, but information on it was difficult to obtain. It looked to us like a less developed Superior with smaller seas and more protection available from the myriad of islands and peninsulas.

Our goal was to spend time exploring an area we were not familiar with while testing out the carrying capacity of food and equipment in our boats. We chose the fall season due to our seasonal employment schedule and to enjoy rougher seas, cooler temperatures, and a bug-free experience.

Mode of Travel

  • Two single fiberglass sea kayaks. ’04 NDK Explorer HV and ’10 Valley Nordkapp LV.

Maps

  • Lake Nipigon Signature Site Map
  • Backroads Maps (29, 39, 42,43, 55, 66)

Both of these can be purchased from Chaltrek in Thunder Bay. They are extremely helpful and have a large variety of maps. We also brought a GPS as a back up and to mark campsites. We carried a Garmin eTrex 20 with a TOPO! Central Canada Maps Micro sD card installed.

Another vital resource to the history and geology of the area was Nancy Scott’s Lake Nipigon – Where the Great Lakes Begin.

Launch

We launched and landed at High Hill Harbour. It is run by the Greenstone Municipality.

There is a fee for parking, which ends after Labour Day. Contact the Municipality for more information. Amenities during the operating season include: boat launch, showers, water, electricity, camping, and a dry pavilion.

Weather

Daytime averages were from 50-70° F. Night time averages were from 34-45° F.

Fifteen of our 20 days saw rain. Days 2-4 consisted of a persistent strong 15-20 NE wind with rain and storms. Following the wind were some large electrical storms. We had two nights in a row with three hour long lighting storms on Inner Barn Island and West Kelvin Island. We experienced a 40 Kt squall north of Nazoteka Point. We think these storms had to do with the incoming of more dynamic autumnal weather.

The winds can whip up sizable seas. While the islands can produce some shelter, we still encountered 3-4 foot swells (sometimes breaking) while paddling.

We used a VHF hand radio to get weather forecasts. At the time, weather channel 3 covered the whole lake; however, spotty in places. Forecasts came in English and French and provided an outlook for land as well as marine interests.

Route

We set off with no plan but to paddle clockwise around the lake. We left equipped with 26 days worth of food as well as all of our camping gear (see gear list below). We treated the trip as an exploratory mission and went where we the wind and weather dictated. The three largest islands – Shakespeare, Kelvin, and Geikie – intrigued us, so we made a point to spend some time paddling around them. Along the way, we bypassed McIntyre Bay (south) and Windigo Bay (northwest) due to large weather systems. We did explore Ombabika Bay and was intrigued to see the Little Jackfish River, the largest river flowing into Nipigon due to the Ogoki Reservoir water diversion project. The shoreline has many shallow rock hazards. Sea kayakers should take caution while paddling along shorelines and crossing to islands as shoals can appear almost anywhere. The Signature Site Map indicates location of larger shoals. Please note that Lake Nipigon is a remote area with limited access points. During our twenty day circumnavigation, we only saw motor boats from afar on days one and two. We carried a ACR Personal Locator Beacon as an emergency signaling device. We also carried an emergency response plan.

Please use Leave No Trace ethics and travel with wilderness mindset in the Nipigon Country.

Lake Nipigon kayaking start pointWildlife

Most sand beaches that we came to had moose and/or bear prints. However, during our three weeks we did not see neither. In West Bay, we saw a flock of pelicans. The other wildlife we saw consisted predominantly of red squirrels, Bald Eagles, Canada geese, gulls, grouse, otters, and various fish. Due to the late season, mosquitos and other pestering insects were not a concern. During the midst of summer, we would imagine them to be quite thick. Woodland Caribou are also known to be present, but we saw no trace of them.

Camping

There are many accessible campsites on Lake Nipigon. Water level dependent, most beaches have potential for suitable camping. The woods tend to be thick and may require some clearing to fit a tent. Anticipating this, we carried a hatchet and folding bow saw to clear space for our two-person tent. In the event we could not find suitable ground space, we packed two lightweight hammocks. However, camping was relativity easy to find. The Lake Nipigon Signature Site Map has some established campsites listed on it. Some of these sites had an improvised outhouse. As of 2017, these sites are mostly accurate. Not all the sites provided convenient bear hang opportunities. We favored deciduous trees to hang food as they provided the best limbs to suspend from. Sites were usually quite wooded allowing protection and fly pitching options.

If not a Canadian citizen, a Crown Land Camping Permit is required (~$10 per person, per night).

Further Questions

Please contact Hannah and Rodney at claiborner01@yahoo.com if you have any further questions. Happy paddling!

Site Name, Coordinates, Notes

  • High Hill Harbour N49° 36.359’ W88° 07.320′ Nice marina with showers and washrooms, some camping available
  • East of Columbus Point N49° 27.662′ W88° 18.181′ 1.25 miles east of point, blacksand beach
  • Eaglesnest Island N49° 34.936′ W88° 26.877′ Camp on beach
  • Colters Harbour N49° 38.519′ W88° 21.636′ Well established site.
  • Northwest Shakespeare N49° 39.729′ W88° 27.704′ Blacksand Beach
  • East McKinnon Island N49° 38.533′ W88° 39.520′ Protected Cove. Cobble beach
  • Grand Bay N49° 33.657′ W88° 54.136′ Sand Beach. Established site.
  • Nazoteka Point N49° 46.412′ W88° 58.060′ Campsite uphill of sand beach. Cabin in woods as well.
  • Boles Island N49° 51.405′ W88° 57.045′ Small landing on north side. Established site
  • Inner Barn Island N50° 00.618′ W88° 54.084′ Two sites. Gravel Beach
  • West Kelvin Island N49° 52.339′ W88° 45.118′ Established site. Sand beach.
  • Dawson Island N49° 51.270′ W88° 32.433′ Established site. Sand beach. Wonderful site, but exposed to west wind
  • North Geikie Islet N50° 02.909′ W88° 37.045′ Established site, sand/pebble beach. Lots of downed trees as of 09/17
  • Britannia Islands N50° 12.159′ W88° 33.730′ Large Cobble Beach
  • North Peninsula South Islet N50° 07.476′ W88° 17.188′ Rock Shelf Landing
  • Little Jackfish River N50° 17.362′ W88° 22.829′ River right side, near mouth. Further upstream another campsite on river left with log ladder.
  • Ombabika Island N50° 07.375′ W88° 15.439′ Sand Beach. Established site. Exposed in North wind
  • Gravel Point N49° 59.190′ W88° 04.218′ Gravel Beach
  • Bean Bay N49° 53.696′ W88° 06.147′ Sand Beach. Beach grass
  • Bish Bay N49° 41.028′ W88° 05.414′ Large Cobble Beach

lake nipigon kayaking route and map

The post Lake Nipigon Kayaking Trip Report appeared first on PaddlingLight.com. You can leave a comment by clicking here: Lake Nipigon Kayaking Trip Report.

by Bryan Hansel at November 08, 2017 12:40 am

November 07, 2017

josebelloseakayaking

Viajar en kayak....¿por que?


Cuando viajas recorriendo una costa a base de pala hay momentos especiales, como ese en que le preguntas a alguien al salir del agua si esa es la playa o el pueblo que supones ... te ponen cara rara ...


Realmente la mayoría de la gente no tiene idea de las posibilidades que te ofrece esta pequeña embarcación para viajar. Ni de la visión tan especial que nos ofrece de la costa y sus rincones, permitiendo conocerla tan a fondo como queramos.

      
Si hay que enumerar las ventajas del kayak como medio de locomoción, marino en nuestro caso, se me ocurren unas cuantas:
  • Es una forma barata de moverte, como todo vehículo de tracción humana. El combustible lo consume nuestro cuerpo, por lo que somos nosotros los que decidimos cual es la materia que transformamos en energía para ir de un lado a otro. Como efecto secundario del transporte, mejoramos nuestro estado de forma y nuestra autoestima (esto último especialmente en desplazamientos largos).
  • No hay horarios fijos. Tu decides cuando empezar, cuando hacer una parada ... o dos ... o tres, cuantas horas estas en movimiento, cuanto tiempo vas a invertir en el viaje (peligroso para los optimistas), en resumen libertad.!
  • Totalmente ecológico, además genera amor y respeto por la naturaleza, que buena falta hace. Te hace sentirte parte de todo.

  •  Es un viaje de aventureros, hay que planificar, y estar preparados para contingencias. No hay caminos ni carreteras. En la mar no queda rastro del paso de nadie.


Eso si, te lo tienes que currar.



 
Pero es un camino lleno de momentazos.

by Jose Bello (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 09:54 pm

Padlemia
En blogg om padling og annet friluftsliv i (hovedsakelig) Vesterålen

Fra steigen, hjem og rett til Taen på tur

Jeg våknet i Steigen til en ny, herlig dag. Men nå turte jeg ærlig talt ikke spise mer av maten jeg hadde med, det hadde vært så varmt disse dagene. Egg og baconet kanskje, men ikke så mye av resten. Det var på tide å vente nesen hjemover.

Jeg lå jo nå i telt nokså nært bilen. Her er det en kort spasertur, men som vi ser så har jeg vært uten landforbindelse i løpet av natta. Da er det liksom litt ute i naturen likevel, på en måte. (Her ser vi også hvor langgrunt det er her, mye bæring.)


Jeg visste ikke helt hva jeg skulle når jeg kom hjem, så jeg satte batterier på lading allerede nå. Greit å være forberedt til neste tur så tidlig som mulig. Men hjemturen skulle jeg bruke litt tid på, ta litt stopper her og der og være ute. Kjedelig å sitte i bil i dette været.

Utsikten var ikke noe å si på gjennom noen av utgangene. Definitivt ståkarakter her, synes jeg.

Aller først stakk jeg innom Batteri Dietl. Her fikk jeg litt utsikt over området jeg hadde padlet et par dager i, men også et grøssende inntrykk av hva som befant seg her under krigen. Det er skremmende kort tid siden det var krig her.

Dette ser ut for å være en flott villnypebusk, tett ved parkeringen.

Dette må vel være en eller annen form for søte? Hvilken er jeg usikker på.

Det var mange rester etter det som var en av Europas største kystfestninger under andre verdenskrig. I dagens verden er det grotesk å tenke på, og vanskelig å ta inn over seg. Er det noen som ønsker en reprise, virkelig?

Her ser vi ett av de veldig langgrunne områdene rundt Engeløya.

Jeg gikk opp på det høyeste punktet på området, og fikk god utsikt. Det ga også et enda bedre bilde over hvor mektig dette må ha vært når det var i drift. Fysj.

Jeg droppet imidlertid å gå inn i bunkeren på guidet tur, siden det var så flott vær. Jeg skal uansett padle her flere ganger, så det blir nye muligheter. Helt sikkert.

Panorama over området, satt sammen av tre bilder.

Jeg kjørte videre, skulle egentlig stoppe på noe gårdsspiserier, men det var dårlig skiltet så da hoppet jeg bukk over det. Jeg handlet heller på en nærbutikk, og duret videre hjemover. Da jeg kom til et skilt om helleristninger stoppet jeg, og gikk bortover en tursti. Dette skal da være helleristning av en rein, ganske spesiell sådan - slipt bergkunst, som kan være 9000 år gammel.

Noen var mer opptatt av bading enn bergkunst. Jeg derimot, satte meg i bilen videre hjemover. Underveis ble det noen stopp for å svare på SMS, Inger ville på telttur. Det hørtes jo ut som en grei plan, forsåvidt. Jeg kunne akkurat rekke å snu hjemme før ny tur. Utmerket.

Jeg trodde det var en tabbe, for hjemme lå tåka tett da jeg hadde pakket om og kjørte til Taen for telting med Inger og Edvard. Men der var det bare idyll! Vi vant på tåkebingoen, hurra! Bingooo!

I dette flotte været ble vi ikke alene her, men det er god plass. Etter en stund kom det to padlere per kajakk. De var på vei rundt Hadseløya, og skulle campe her underveis. Ikke noe dårlig valg det.

Vi slo leir midt i enga, med utsikt til kveldssola - ei stund i hvert fall.

Fra teltet mitt hadde jeg også utsikt ned mot stranda og bukta. Bak der kan vi se gapahuken som nylig er satt opp. Ganske stor og ruvende i seg selv, men fornuftig plassert så det ser slett ikke galt ut synes jeg. Blir nok satt pris på og oppveid av praktisk bruk vil jeg tro.

Her bor Inger og Edvard.

Da sola var i ferd med å gå ned tok vi en tur opp på den ene haugen, for å få se siste rest.

Teltkompiser i solnedgang.

Leiren sett ovenfra. Ganske grei teltplass, og praktisk med benk å sitte på utover kvelden.

På den andre haugen var det ett telt fra før, og til høyre er padlerne i ferd med å sette opp ett til.

Fabelaktig fin kveld.

Vi satt ute til det var langt over vanlig leggetid i hvert fall for meg, for det var så fin kveld. Vi spiste godis og spekepølse, og koste oss, før vi gikk inn i teltene og leste litt bok før vi sovna. Jeg leste om noen som gikk til Sydpolen, mens de andre foretrakk Kaptein Supertruse. Jeg synes han hørtes kulere ut, ærlig talt. Men jeg sovner effektivt til disse polfarerne.

God natt.

Da vi våkna var det også fint vær. Innser nå at jeg glemte å nevne den tredje som bodde i dette teltet; Vilma. En kjempesøt liten valp, som blir passe størrelse når hun blir stor også.

Det ble en flott og innholdsrik dag, og så kjekt å komme seg på tur samme dag som jeg kom hjem! Det var virkelig effektivt. Takk for turen.

by Miamaria (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:50 pm

Steigen 2017 - 3 - Trolløykalven - Engeløya

Dag 3 i Steigen (Dag 1 HER og dag 2 HER), jeg våkner opp på Trolløykalven vest for Engeløya, helt ut mot Vestfjorden. Vi skimter Lofotveggen på andre siden. (Eneste aberet, Lofotveggen er i veien for horisonten.)

Jeg trivdes godt her ute, og hadde sånn sett ikke noe stress med å komme meg av gårde i dette været. Men nå var jeg ærlig talt begynt å bli litt bekymret for hva jeg kunne tørre å spise av maten jeg hadde med. Grønnsakene jeg hadde skjært opp for å grille i foliepakke luktet rart... Planen nå var maks 1 natt til før hjemreise.

Multene jeg spiste til kvelds ble plukket på Trolløya ved siden av, så jeg hadde en del som sto klare rundt teltet her på Trolløykalven, for å plukkes til frokost.

Det ble selvfølgelig gjort, og frokosten var knallgod. Gratis pålegg, ferskere enn noe av det jeg hadde med selv, man kan vel ikke få det så mye bedre tror jeg. Det så det ut for at de som dro til samme strand som meg dagen før også tenkte (uten at jeg vet om de også hadde multer), for teltet deres sto oppe enda lenger enn mitt.

Jeg visste forresten om ei som var på seilferie i området. Da jeg padlet fra Nordskott var hun nord for meg, og kvelden før var hun i været sør for meg. Men nå hadde det blitt litt vind, så jeg tenkte kanskje de hadde heist seil og satt kursen sørover. Kanskje det var henne jeg så med seil midt utpå Vestfjorden? Sørover skulle i hvert fall jeg også, kanskje til fyret? Jeg tok på meg tørrdrakt og hjelmen for å være forberedt på det meste, det skulle ikke stå på det i hvert fall.

Det ble litt kartkikking, for å finne den kuleste veien. Jeg så for øvrig ikke noe til ørneungen jeg hadde hørt kvelden før, men jeg så et par ørner som satt her og der. Men ellers var det lite fugl i dag også. Jeg skjønner det ikke, er vi i ei særstilling i Vesterålen? Jeg så ikke en eneste sel eller oter på turen heller. For meg virker det litt dødt, akkurat som det gjorde på Helgeland.

Det viste seg å ikke være mer vind enn jeg trodde, egentlig knallforhold. I varmeste laget, egentlig, men vinden kjøler jo litt så det gikk sånn akkurat. Bare å kjøle armene litt ned i havet når det ble for varmt.

Flatøy fyr ser vi her ute. Det var egentlig fint ut her også, det hadde høyst sannsynlig gått greit å padle ut hit og det var nå ikke særlig langt heller. Men jeg droppet det likevel, i tilfelle det skulle bli noe mer vind enn meldt, siden jeg var helt alene. Dessuten synes jeg det er greit å ha noe som lokker ved en senere anledning.

Dette så nesten ut som oljesøl som har stivnet på berget. Men jeg går ut fra at det er en eller annen type stein det svarte også? Tøff kombinasjon av farger var det i hvert fall.

Før jeg kom til ankringsplassen der jeg regnet med at seilbåten hadde ligget om natten så gikk jeg en tur på land. Det var tid for påfyll og sånt. Her var det veldig mye blomster og insekter! Denne lille blå kom jeg ikke på nærmere hold av.

Bitte liten, men ganske kul?

Denne planten tror jeg ikke vi har hjemme?

Jeg hadde ikke bare rett angående hvor seilbåten (m/kompiser) lå, men det viste seg jammen at de lå her ennå. Artig, da fikk jeg hilst på Anne Marie igjen for første gang på en god del år. Jeg husker henne best fra da hun leste høyt på et hageforumtreff en gang.

Etter en kort, men hyggelig prat med henne og hennes trivelige kar, dro seilbåtene videre i retningen jeg hadde kommet fra. Det gjorde for såvidt jeg også, men lenger inn - jeg gadd jo ikke padle samme vei i retur. Litt nytt måtte jeg se underveis.



Seilkolonne, Lofotveggen og Vestfjorden.

Da jeg kjente at nå var det på tide med en tur på land igjen for å spise og gjøre andre ærender, kom jeg tilfeldigvis forbi en fin strand uten kajakker på. Kjekt, her går vi i land.

På andre siden av gresset lå det en strand til.

På gresset imellom strendene var det plassert ut et par benker og noe stæsj som så ut til å tilhøre et turselskap. De brukte det åpenbart ikke akkurat nå, så det gjorde jeg. Flott sted. Et par villsau gjemte seg i noe buskas på haugen ved siden av, så pass godt at jeg ikke fikk noe bra bilde av dem. Men jeg kunne høre de ruslet rundt der.

Også her var det mye blomster og insekter, i et enda mer spennende utvalg enn det forrige stedet. Denne fluen later litt som den er en humle, men den gikk jeg ikke på.

Flott sommerfugl som det var flere av. Men de satt ikke så veldig lenge i ro for fotografering.

Disse her synes jeg er kjempekule, og de var det mange av. Bloddråpesvermer. Her er de til og med flere på samme blomst, og noen gjør visst flere ting samtidig ser det ut for. Denne skal visstnok være giftig, og beskytter seg ved hjelp av skremmende flekker - og blåsyre. Dette er kanskje den seksflekkede, den skal være vanlig på holmer og sånt i disse tider.

Men hva er det jeg skuer her borte på fastlandet? Det har ikke tenke å komme skyer, vel?

Det ble en flott tur i dag også med mange strender, flott vær og det meste man kan ønske seg på tur.

Dette opplevdes som det skumleste på hele turen. Ikke egentlig så skummelt i seg selv, men når man stopper å padle mens man kikker på noe, og så sklir man plutselig rett på en stein med tang - da skvetter man godt. Det var ganske ekkelt et øyeblikk, før jeg skjønte hva som skjedde.

Stranda var like flott som i går - i dag var det i tillegg flere som badet her, og mye liv.

Det ble mer og mer lavvann, og jeg padlet nært land for å se hva som dukket fram.

Blant annet denne her.

Synes fjellet var ganske kult fra denne vinkelen, med den tynne spissen.

Jeg var begynt å se meg etter teltplass. Hadde lyst til å telte på et svaberg, siden jeg nå har omtrent selvstående telt. Men det var ikke bare bare å finne et som passet. Her er jeg kommet til vika med den flotte stranda innerst (til venstre for bildet), fjellet var ganske kult i sol. Her var det skygge sist, bare ei svart flate.

Jeg var i land ett sted og fant en nesten ok plass å telte, men det var håpløst å få opp kajakken. Det ble jo langt, nå som det var så lav vannstand. Laaaangt opp til trygg grunn. Jeg ga det prosjektet litt opp, og padlet vider imellom holmene for å finne et mer egnet sted.

Ett sted jeg var i land og kikket så bra ut, men havnet i skyggen. Men da jeg padlet videre, fant jeg alle disse her på bunnen! Jeg hadde jo mistet den ene jeg fant da jeg padlet andre veien, så dette var stor lykke å finne.

Solen var i ferd med å ta kveld, her er det ikke midnattsol lenger nå. Jeg ville jo gjerne ta bilder, så det begynte å haste med å finne et sted. Jeg trodde jeg hadde en klar plan, men så oppdaget jeg et skilt, på en øy ved siden av denne. Det skiltet kjente jeg tydelig igjen - naturreservat. Sikkert ilandstigningsforbud. Skitt. Men det var ikke noe merket av på GPS-kartet? Merkelig. Sjekket med papirkartet - det hadde jeg faktisk padlet meg helt ut av. Jaja, da følger man forbudet som man tror er her, så jeg padlet innover heller.

Det var en veldig fin kveld, rett og slett. Men nå ble liksom ett eller annet i veien overalt, når jeg ikke kunne padle ut til de ytterste. Æsj.

Jeg satte kursen mot selve Engeløya igjen, for jeg hadde jo padlet forbi noen fine steder der dagen før.

Her var et flott sted! Men sola gikk ned, da kunne det nesten være det samme. Det var jo fint ved bilen også... Der kunne jeg også tømme kajakken helt før jeg bærer den opp... Jo, det blir tilbake til bilen heller. Enklere, og like fint.

På stranda fant jeg en blå brennmanet som nok har sett bedre ut, men jeg synes den var litt fin likevel.

Det var ganske så langt å bære kajakken opp, men når den var tom så gikk det høvelig greit selv om jeg hadde padlet fire mil denne dagen ifølge GPSn. Litt lengre enn jeg hadde planlagt, men jeg var i utmerket form bortsett fra vond i hælene, faktisk.

Jeg slo opp teltet der andre hadde stått da jeg padlet ut, for der var både gresset flatt og det var ferdig rydda for saueskit. Perfekt.

by Miamaria (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:48 pm

Steigen 2017 - 2 - Engeløya til Trolløykalven

Fra Nordskott hadde jeg kjørt til Engeløya, og lagt meg til å sove i bilen på en utkjørsel. Ikke at jeg har noe imot å bruke campinger, men når de ser ut til å være en flat slette uten noe annet enn telt og campingfarkoster stappet tett ihop som på Røssøya, så står jeg over.

Jeg hadde lyst til å padle ut fra nord på Engeløya og så sørover i Skjærgården, men var litt usikker på hvor hen det var gunstig å sette ut. Men som nevt i forrige episode (som du finner HER), så heiv jeg meg på hjul da jeg så to kajakkbiler komme kjørende, og så ut for å ha en plan.

De var tre stykker, og det var et fint sted de hadde funnet for å sette ut. Her skulle det gå greit å sette fra seg bilen for en dag eller to.

Noen hadde åpenbart tilbragt natten her også, noe jeg noterte meg til senere.

De andre padlerne inviterte for såvidt til å være med dem, men mens de hadde nærmest ingenting med seg, hadde jo jeg det aller meste, i tilfelle jeg skulle finne på ett eller annet jeg ikke ennå hadde tenkt på. Så det ville bare blitt stress. Jeg regnet også med at jeg hadde planer om å padle litt lenger enn dem i løpet av dagen.

Så jeg padlet heller alene en stund etterpå selv om de var trivelige folk, og fant forskjellig å se på. For eksempel en sjømus som var død, men for så kort tid siden at både pigger og farger ennå var intakt. Artig, for det har jeg bare sett på bilde tidligere.

Strender var det mange av her også, blant annet fant jeg denne som det var litt størrelse på. Her må det jo være flott når sola står på. Noterte meg dette også som et fint campsted for senere anledninger - ja, det sto forsåvidt et telt her nå også som bevis på at det er det.

Mens jeg lå og kikket på stranden kom det en padler i motsatt retning. Også dette en solopadler, som la kursen et stykke utenfor meg.

Fjellet (Eldtinden)  ble enda kulere når man kom tett på, spesielt her på yttersiden.

God utsikt over til Lofoten i dag, med Skrova og Lille-Molla. Uvant sted å se det fra, men likevel lett å kjenne igjen.

Fjellet endret litt karakter når man padlet videre rundt foten av det. Plutselig kom det fram en bredere fjellvegg.

Jeg satte kursen over bukta, stranda her inne så jeg i går. På ett tidspunkt kom det to padlere bak meg, men jeg så aldri hvor hen de ble av. Mulig de padlet inn til Bøstranda. Som vi ser er det kortermetpadling i dag også.

Bøstranda var ganske stor da, det vi ser her er bare den ene enden.

Den ene campingen fra i går,  som ligger rett ved Batteri Dietl som ligger på Grådusan. Ikke sånn med ansatte, toalettbygg og sånn, mer ei mark som var ordnet sånn at "her kan du campe istedenfor overalt ellers", og så kunne man betale med Vipps.

Rett over bukta var det et fint sted å gå i land for et lite ærend, her var det i grunnen ganske fint. Men jeg skulle jo padle et stykke, så jeg ble ikke så lenge likevel.

Her ser vi litt av Batteri Dietl fra sjøen. Jeg hadde egentlig ikke peiling på hva det var for noe, men det høres jo både tysk og militært ut, så jeg antok at det var noe fra krigen. Det var det så absolutt, skulle det vise seg.

Enda flere padlere. Tre forskjellige grupper hadde jeg altså sett til nå, og flere skulle det bli.

Litt lenger fram fikk jeg se området jeg hadde håpet å finne et sted til hengekøya dagen før. Det var en flott kjøretur langs fjellet her, dessverre var de fleste utkjørsler opptatt allerede da jeg kom, litt for seint på kvelden.

Små fine strender fantes det strødd overalt her.

Også i dag stusset jeg over hvor det ble av fuglene. Det var bare måker, tjeld og terner jeg ikke klarte å holde tellinga på. Ikke en teist å se. Ikke ender. Etter hvert så jeg ørn heldigvis, og en enkel skarv, men jeg lurer på hvor de andre fuglene blir av. Heldigvis veide det litt opp seinere, at jeg fikk se et par steinvendere og en enkeltbekkasin. Jo, og så en uidentifisert rovfugl som ikke var veldig stor, den så jeg mens jeg pakket i kajakken.

Plutselig så jeg ei strand der det kunne passe ypperlig å gå i land for en matbit og se på kartet.

Hm, nå ble det litt tåkeaktig over i Lofoten. Ser definitivt ut for å være noe på gang der borte.

Halvveis inn til stranden oppdaget jeg at et par andre padlere også var på tur dit samtidig. Søren. Jaja, jeg gadd ikke endre på min plan av den grunn. De andre hadde visst bestemt seg for å campe her, og var tydeligvis redde for at jeg tenkte det samme, ut fra farten på teltoppsettinga å dømme. Har aldri sett noen gjøre det så raskt før, godt mulig de hadde et sånt som setter seg opp selv.

 Jeg tok heller bilde av denne kule blomsten enn de lynraske teltoppsetterne.

Det ene kule fjellet fra i går viste seg å se litt annerledes ut fra annen vinkel. Kul kontrast med den grønne sletten og så de bratte bergene.

Jeg padlet videre fra den lille stranden, og fant etter hvert en mye kulere strand. Denne binder Trolløya og Trolløykalven sammen, i hvert fall når det ikke er flo.

Her måtte det da gå an å campe? Jeg nekter å padle videre fra noe så kult.

Inne ved stranden fant jeg verdens minste, og hissigste eremittkreps. han var kul, litt sånn flekkete på en måte.

Jeg tok turen opp på Trolløya for å sjekke utsikten, og om det kanskje var et kult sted å campe på. Derfra så jeg bort til stranden med de andre på - den lille, gule (knallgul faktisk) prikken er teltet deres. Mitt sted var kulere.

Jeg likte dette stedet, her var det mange detaljer å se på.

Strand var greit å legge kajakken på, men jeg måtte nok få den opp i steinene for å være trygg når det ble flo. Tidevannet var helt feil timet for min del, med nokså fjære sjø hver gang jeg skulle slå leir eller sette ut... Lite å gjøre med det, ikke aktuelt å snu døgnet siste uka før jeg skulle begynne på jobb igjen.

På turen opp fant jeg ut at bærsesongen omsider er i gang. Krøkebæra var imidlertid ganske liten.

Men multene var flotte, og mange var også modne selv om det var aller mest kart ennå. Heldigvis hadde jeg telefonen med meg i en boks, så jeg hadde noe å plukke i ved å stikke telefonen i lommen.

Joda, utsikten var flott her ute.

Men det var litt langt å gå fra kajakken opp hit, så jeg tok turen til Trolløykalven og tenkte heller campe på den hvis det var mulig. Det ville også gi bedre utsikt ut mot Vestfjorden, regnet jeg med.

Det slo til. Jeg slo opp teltet på toppen av Trolløykalven, med god utsikt i alle retninger egentlig.

Det er et par ting som er irriterende med Rogen-teltet, dette er den ene. Når man ruller dørene opp for å få god utsikt, så har de lett for å ramle ned igjen, delvis.

Det ble selvfølgelig brøskive med multer på til kveldsmat. Jeg så ingen grunn til å sløse med selve brødskivene...

Vestfjorden lå flat og lokket.

Det var mange fine planter her ute, og disse her sto faktisk i blomst nå.

Det var et helsikes liv å få kajakken opp, og reparasjonen var allerede gått til helsike. Har nok ikke hatt nok heft for gelcoaten, må pusse mer neste gang.

Litt tungvint med kajakk nede på stranden og teltet på toppen av øya når ting skulle hentes.

Men med denne utsikten var det definitivt verdt det.

Definitivt.

Det ble en flott kveld her oppe. Det var mye insekter her, så jeg holdt meg i teltet, eller påkledd med myggnetting. Til og med veps dukket det opp etter hvert! Den ville inn i teltet, av en eller annen grunn. Takk og pris for myggnetting.

Denne flua som kom inn i teltet var rar. Den var litt hopp- og sprett-aktig. Litt flat, på en måte. Mener jeg har sett sånn flue på død fugl. Åtselflue? Synes i hvert fall den er litt ekkel. Den ble raskt pælmet ut av teltet.

Jeg hadde nå oversikt over alle båtene inn og ut Vestfjorden. Men det var i grunnen ikke så mange. Denne kom nærmest, og midt i solnedgangen.

Disse er jo ganske så kule. Ifølge en sjekk med Facebook er det antagelig Cerianthus lloydii - sylinderanemone heter den da på norsk, ifølge boka mi (Dyreliv i havet).

Her ser du det kuleste, når den trekker seg inn i tuben.

Jeg har hatt verre dager enn denne.

Dagens rute ble sånn her, med et lite hint om neste dag med det samme. Den som leser får se.

by Miamaria (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:48 pm

Eidet - Åsand

Knallvær, tid for å samle seg Åsand-posten mot slutten av ferien. Egentlig hadde jeg lyst til å padle fra Hovden der det var Maritim dag, men der ute var det litt vind i dag. Ikke mer enn at det i seg selv var greit nok (men kjølig på land!), men den gikk fra land - og jeg manglet altså Åsand-posten.

Wenche hadde ikke padlet så mye på en stund, så jeg fikk lurt henne med meg.  I grunnen var hun ikke vanskelig å be, heller. Hun har ikke padlet her i det hele tatt, så vi satte ut fra Åsand Brygge og padlet utover fjorden, så fikk hun sett hele.

Egentlig padler jeg her litt for sjelden, tatt i betraktning hvor flott det er. Her ser vi fra venstre Spjøten, Teisten og Engenyken. Vi har nemlig tenkt oss innom Sandviksanden først, før Åsand.

Langsetter fjellet her har vi jo kjørt tidligere i dag, men det er en annen og enda bedre opplevelse å padle og se det fra sjøen synes jeg.

Vi svinger inn mot Sandvika. Det var varmt i dag, greit med pauser på land også. (Selv for meg, som ikke er superglad i pauser.)

Her var det fint. På stranda var det merkelig lite folk til å være helg og knallvær, men noen var det. Rett ved der vi landet satt et par og leste. De så turistaktige ut. Ulempen med det var at jeg ikke fant noe sted å få gjort et nødvendig ærend. Jaja, det kan vente litt til. Litt kunne det, men når det er så varmt så blir det drukket en del.

Etter litt mat og drikke dro vi videre. Det var vel så rolig her som det sjelden er, men det var ganske bratt strand akkurat der vannivået sto, så bølgene ble litt bratte. Lave, men bratte, så de nådde godt oppi cockpit om man ikke hadde spruttrekket skikkelig på. Helt perfekt for å øve utsetting fra strand med bølger på, uten for mye styr.

Dette er ei av de lettest tilgjengelige - og største - strendene i Bø. Veldig rart at det ikke var mer folk her i dag.

Foto: Wenche Edvardsen
Vi padlet bortetter til Engnyken, og skulle følge utover til Spjøten, for så å krysse over til Åsand.

Her hadde det rast ut litt for ikke så veldig lenge siden. Er litt usikker på hvor stien utover går, forhåpentligvis ovenfor dette stedet.

Mye kul stein her, en av grunnene til at jeg liker å padle her. Mange formasjoner å se på.

Hva i all verden er det Wenche holder på med egentlig, som tar all evighet?

Foto: Wenche Edvardsen
Fotograferte denne her. Det ble jo et tøft bilde.

I overgangen ut til Engenyken lå det masse søppel, sånn som det pleier. Synd vi ikke hadde med sekker, ellers skulle vi plukket litt. Men sekk lå glemt av i bilen, dessverre.

Da vi var på stranden la vi til plan å padle ut til bølgene og se, derfor rigget vi oss til med hjelmer, som dere kanskje har sett allerede.

Her er vi på vei utover, og ser en pinnakel oppå der (liten prikk som stikker ut på bildet). Veldig tynn, så litt rart ut på et så værhardt sted. Ganske tøft.

Det var ikke lurt å droppe ærendet i Sandvika. Hvis ikke dette skulle bli veldig ubehagelig så måtte vi snart sette kursen mot Åsand. Det er ulempen med varmt finvær - man må drikke hele tiden, og det medfører nødvendige ærender som ikke nødvendigvis kan gjøres (anstendig i hvert fall) midt på sjøen.

Det var uansett for stort brott og feil vindretning for min plan. Det ble ny plan i anledning sidevind - prøve å holde rett kurs når vi krysset bortover. Det var lenge siden sist jeg har gjort på et sånt strekk, og det var jammen litt man måtte kompensere for vinden ja. Men GPS-tracket viser at det løste vi fint. (Så ikke på den underveis nei, bare sjekket fasiten etterpå.)

Her er vi kommet over - men hva skal vi egentlig sikte på nå? Kart sjekkes.

Joda, Wenche fant da fint ut hvor vi skulle hen, selv om hun tror hun ikke er så flink med kart og sånt. Men det er jo bare tull, man må bare bli vant med å bruke det.

Jeg husket ikke hvordan det er å komme imellom øya og Åsand, men det var evig nok vann til å gjøre det. Godt mulig det faktisk alltid går? Når jeg tenker etter, så har jeg i hvert fall alltid kommet imellom der.

Det siste stykket inn mot Åsand, før stranda åpenbarer seg. Det er første gang Wenche har vært her, så jeg tror hun kommer litt spent inn her i bildet.

Damtadaaa! Like fantastisk fint som alltid. Jeg sprang rett borti fjæra for nødvendige ting som måtte gjøres, så kunne vi ta pause. Vi bestemte oss for å gå litt opp i høyden, sånn at vi kunne se utover havet også.

Der var det ikke like fint. Dasspapir, til og med hylsa fra rullen hadde noen lagt igjen her. Natursvinjævler! Dette er ikke bra, spesielt med tanke på at jeg også fant dasspapir på Taen dagen før.  Vi er ikke interessert i Lofoten-tilstander her!

På stranda hadde noen forresten laget et lite kunstverk. Nedi sirkelen ligger en kråkebolle. Stilig, sånt er det mer artig å finne når man kommer i land.

Fin utsikt fra lunsjplassen, når vi først var kommet forbi dasspapiret.

Her har jeg prøvd å lage et slags panoramabilde, det ble ikke perfekt, men du skjønner kanskje tegninga likevel.

Etter hvert ble vi nødt til å komme oss tilbake igjen, dessverre. Det var en flott dag, skulle gjerne kunnet være over her. Men dt var ikke dagen for det denne gang.

Her hekket det terner. Plutselig oppdaget vi noe rart i vannet. Jeg fant etter hvert ut at det var en terneunge, som de voksne drev og stupte på! Det så ikke bra ut. Padlet sånn at den søkte imot holmen her, men så viste det seg at det var jo masse terner på Haversandøya også... Det var nå sannelig ikke godt å vite hvor hen han bodde da, egentlig. Etter hvert så vi en til, men begge berget seg opp på holmen heldigvis.

Wenche hadde i oppdrag å følge med på kartet hvor vi var hen. Hvor er Spjelvågen for eksempel, og Haversandøya. På øya oppdaget vi plutselig at det kanskje ikke var så rart med terneholoi, for der var det folk i land. Roger fra klubben, et par unger og noen venner. Jeg tenkte da ikke på å ta bilde, men de var der. Han har kjøpt seg en praktisk dobling som han får med seg barn i. Lurt.

Flott lys bak oss, ut fjorden.

Men vi var på vei innover, og turen var straks over. En flott dag i kajakken, og en post til i boks. Takk for turen.

by Miamaria (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:44 pm

Ulvøyværet, Kjeøya fra Taen

Turrapport fra en tur i solnedgang, en helt vanlig fredag - en ikke helt vanlig høst.

Tom hadde lyst til å padle og la ut melding - jeg hadde sluppet unna overtid, og rakk det akkurat om jeg kjørte omtrent direkte fra jobb. Så jeg ble med, og det ble Trude også. Vi møttes på Taen, for en tur ut i Ulvøyværet, med plan om å sitte på Kjeøya når solen skulle ned i havet.

Det var allerede et nydelig lys å padle i, vi tok omtrent korteste vei til Kjeøya. Litt drag i havet var det, men flatt hav, vindstille og draget var nå heller ikke akkurat voldsomt.

Tang i solnedgang...

Skikkelig gyllent lys, Tom kom først inn på stranda. Vi fikk beskjed om å posere for fotografen.

Foto: Tom Pål Holdø
Resultatet ble sånn her.

Kajakker i solnedgang...

Mange varianter, noen har Snap også som det må legges ut på, det har ikke jeg.

Vi gikk en tur opp på den høyeste delen av øya for en gangs skyld, det har jeg faktisk aldri gjort før.

Der var det slett ikke verst utsikt.

Gaukværøy og Litløy er fine sett fra Hadsel også.

Innover mot yttersiden av Hadseløya, og stranda med kajakkene ca midt i bildet.

Oi oi oi, nå nærmer den seg horisonten.

Oi oi oi, enda nærmere.

Dokumentasjon er viktig, her må det knipses. Til slutt hadde vi nok bilder, og sola var etter hvert også gått ned.

Trude tok en drilloppvisning med åra før vi padlet videre.
(Neida, men det ser litt sånn ut. Artig bilde.)

Vi padlet videre bortover langs øya, men ikke for fort. Denne ettermiddagen skulle nytes til fulle.

Vi så oss litt om etter kule steder. Her trodde jeg kanskje det skulle være fint å surfe, men da måtte jeg i hvert fall ventet på den ene bølgen som var stor nok. Det ble mest bare fjas.

Her var det litt småmorsomt.

Vi padlet litt att og fram her.

Trude er klar, Tom venter. Jeg registrerer at de to (tre, for såvidt) kameraene mine tolker fargene litt forskjellig. Men de varierte også mye etter hvilken vei man snudde seg.

Men i all verden, så jeg plutselig, en lysende kant på det ene fjellet? Hva i all verden?

Det var faktisk en halvstor måne på tur opp, viste det seg. Den var også flott, skikkelig gyllen.

Det ble rett og slett en helt herlig kveld.

Som om ikke den gyldne månen var nok, så kom nordlyset også. Jeg kom fram til mens jeg pakket i bilen, at nå var det rett og slett for dumt å kjøre hjem. Jeg kjørte bort til den andre parkeringsplassen, tok hammock-utstyret med og gikk og la meg der.

Det var lurt, for da våknet jeg til denne utsikten, i tillegg til at jeg hadde nordlysshow før jeg sovnet. Egentlig skulle det stått et telt her i utsikten, men mannen og gutten som bodde i det forsvant i løpet av natten. Det blåste nemlig opp, så de har vel fått noe blafring i teltduken. For min del innebar det bare herlig gynging.

Her holdt jeg til om natta. Før kunne det bare teltes her, men nå som de har bygget gapahuk så gikk det aldeles utmerket å henge her også. Nå håper jeg bar de har vett til å la det være sånn, at de ikke kler helt igjen på sidene der... For da mister jeg et festepunkt.

by Miamaria (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:43 pm

Raftsundet - Brakøya, Trollfjorden og Grunnfjord - del 3

Vi er på tur i Raftsundet. Dagen før padlet vi til Brakøya og slo leir. Etter en lang morgen kom vi oss på havet, og tok først turen til Trollfjorden. Deretter gikk turen til Grunnfjorden, som også er veldig flott - om ikke finere, det mener noen at den faktisk er. Jeg er ikke direkte uenig i hvert fall.
Har du ikke lest del 1 ennå så finner du den HER og del 2 finner du HER.

Grunnfjorden er fin, men flere begynte å bli litt slitne og sultne, så noen av oss satte kursen tilbake mot leiren, mens andre ble igjen for å fiske. Det skulle sikre kveldsmaten vår i dag, faktisk, mer om det straks. Først til hurtigruta som kom ut fra Trollfjorden mens vi var på retur.

Det er noe med det. Kult skip, kul fjord - kombinasjonen er enda kulere.

Hurtigruta forlater, men det er ikke så mange timene før det kommer ei ny.

Etter ei stund i leiren kommer fiskerne tilbake. Roger har fått en flott sjøørret.

Kjempeflott, rett og slett. Roger var klinkende klar på at denne skulle alle få nyte godt av, ikke snakk om at han skulle ta den med seg heim til stas. Seriøst? Tuller han?

Motorbåtgutta hadde dratt hjemover, men før det hadde de lagt av litt ved de fraktet til leiren. Kay og jeg gikk etter den - og underveis fant vi disse! De første røde tyttebærene jeg har sett (og smakt) i år - til og med røde hele veien rundt. De var gode!

Roger hadde sørget for fisk, klart vi skulle hjelpe ham med den. For jo, han mente seriøst at denne skulle vi få smake, alle sammen. Stein-Evert trådte til for filetering, Kirsti sørget for krydring og innpakking i folie. Nå kom jeg forresten på at jeg må fylle på saltbøssa, det har vi jo fått bevis på er lurt å ha med.

Så ble storfisken lagt på bålet, der en spent gjeng passet nøye på den.

Den var like god som vi så for oss. Dette er ren luksusmat, som ikke er alle forunt å få smake. Tusen takk Roger, definitivt en høydare på denne turen som vi kommer til å huske lenge.

Det ble riktig så trivelig rundt bålet. Ja, vi kunne faktisk sitte under åpen himmel istedenfor under tarpene etter hvert, så heldige var vi. Det ordnet seg med været på denne turen – som det i grunnen ofte gjør. Det er ikke sjelden at været ser verst ut på meldinga før man drar, egentlig.

Så kom endelig hurtigruta igjen. Den tredje på turen. Synes nesten det er litt ekstra stas i mørket. Frode storfyrte bål og fristet dem over VHFn med nakendansing, så (MS) Kong Harald (!) pekte lyskasteren på oss til stor stemning. De gjentok det på retur, artig.

Bålet var ikke riktig like morsomt for meg dagen derpå. Det var aske spredt over hele teltet, selv om jeg lå lengst unna bålet. Aske+vann=lut, litt kjipt på første turen jeg bruker teltet.

Det tok for øvrig godt over en uke før jeg fikk svar fra Exped på hva som er det beste å gjøre med det. Svaret var dessuten dårlig, jeg fikk bedre svar andre steder i mellomtiden. (Men kort oppsummert alle svar, er at det er nokså lite å gjøre med det.) En feit service-minus i boka til dem, det var dårlig.

Frode hadde ikke det største teltet, akkurat. Artig å se forskjellige typer telt. Jeg liker å ha litt bedre plass spesielt når jeg venter regn, men man skal jo ha plass i kajakken til alt man skal ha med, også. Alltid en balansegang det der. Scarp1-teltet mitt er nok ikke noe større, det bruker jeg bare i skikkelig godvær.

Som nevnt, man skal jo ha plass i kajakken til alt man skal ha med. Stein-Evert har plass til alle dingsene sine i Empoweren, det er i grunnen godt gjort med det arsenalet av elektronikk og annet. Han kan gjerne smile fornøyd av den utstillingen der.

Mitt telt helt til høyre her.

Det er virkelig en flott leirplass, dette. Eneste ulempen er at den er relativt ofte opptatt, sammenlignet med mange andre steder.

Eeeh... No comment. He he, den er til fri tolkning denne. Litt kunst, nesten.

Kontrastfylt! Herlig kontrastfylt.

Nå var det etter hvert tid for å komme seg hjemover. Vi tok turen videre rundt Brakøya først.

Det ble jo en strålende flott runde.

Vi holdt øynene åpne etter andre leirplasser. Det var vel ingen knallgode for mange telt, egentlig. Jeg klarte heller ikke å se hvor hen det er jeg har vært med og campet før. Det forblir foreløpig et mysterium. Men jeg tror i det minste at jeg har kommet på hvilken tur det var, så kanskje en gang...

Rolig kosepadling i fint lys.

Wenche padler imellom, etter å ha fått oppstrekk dagen før for å padle korteste vei isteden. Joda, kan det padles imellom så skal det jo helst det, av prinsipp. Men det er nå mest en skøy.

En flott tur går mot slutten, avslutningen er i grunnen også nokså fin.

Fine fjell, men ikke noe vits å følge land på andre siden av Raftsundet. Der så det kjedelig ut.

Vi padlet på Trollfjordsiden av Ulvøya også, sånn at vi kunne padle gjennom Svartsundet før vi krysset over Raftsundet. Svartsundet er der Hurtigruta pleide å gå før, til ei av dem gikk på grunn.

Trollfjord i bakgrunnen.

Svartsundet, jeg tok visst ikke bilder da vi passerte bebyggelsen, som er noe av sjarmen.

Det kom en båt sørover, så vi ventet litt før vi krysset over. Den gikk faktisk på innsiden av holmene, første gang jeg har sett en så pass stor båt gjøre det. Den kunne vel veien, da.
Her kan det være en utfordring å holde gruppen samlet om det er vind og straum, men det var så lite vind at folk fikk løse det sjøl uten noen formaninger på forhånd.

Det gikk som forventet. En klassiker er jo at man peker med baugen dit man skal, og så glemmer man å kompensere for avdriften. Spesielt typisk mot slutten av en tur. Så kan det jo også være at turen er så flott at man padler en omvei for at den skal vare lenger, he he. Noen var skikkelig flinke, og hadde antagelig rettere spor enn meg over her.

Straks over på andre siden av Raftsundet, det er Rognholmene som pynter så fint opp i flomlyset fra sola der bortenfor. Har vært i land der en gang, de er i grunnen finest på avstand.

Her er tracket fra turen, bortsett fra returen fra Grunnfjord til camp på lørdag, for da slutta GPSn å tracke, uten at jeg skjønner hvorfor. Det er en eller annen innstilling jeg ikke skjønner meg på. Men den ser i hvert fall ut til å takle nærhet til fjell bedre enn den forrige, hurra.

Så har vi kommet vel tilbake til Tennstrand, og turen er ferdig. Ja, bortsett fra skylling, tørking og rydding av utstyr da, turen er jo aldri helt over før en tid etterpå.

Folk virket fornøyde, så jeg håper det ble en bra tur for alle. Jeg er superimponert over at så mange ble med når værmeldingen var som den var, og det ble en fin gjeng som var kjekk å ha med på tur. Det er allerede snakk om en lignende tur til neste år, for eksempel med camp ved Grunnfjordvatnet istedenfor Brakøya. Det skal jeg ikke slå fast nå om det blir for vår del, det er jo ikke sikkert neste styre mener det samme for eksempel. Vi får se om det blir neste år eller et annet, men ideen synes vi i hvert fall er god.

Neste gang er kanskje du også med?

by Miamaria (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:40 pm

Raftsundet - Brakøya, Trollfjorden og Grunnfjord - del 2

Vi er på tur i Raftsundet. Dagen før padlet vi til Brakøya og slo leir. I dag har vi hatt en lang morgen i påvente av bedre vær, og nå er vi klare for padling. Første målet er dette – Trollfjorden. Deretter tenker vi oss en tur innom Grunnfjorden også, det er jo en 10 på skjæret-post der. Har du ikke lest del 1 så finner du den HER.

Turen fortsetter. Vi satte kursen fra leirplassen på Brakøya, rett over til Trollholmen. Den var i grunnen litt kul.

Så fulgte vi land bortover mot innløpet til Trollfjorden. Vi tok oss god tid, dette var jo en kosetur.

Nytt siden sist var varselskilt om rasfare. Det gikk nemlig ras i fjorden ikke så lang tid etter at jeg var der forrige gang. Så nå er det skiltet fare for stein ovenfra på begge sidene i innløpet. I verste fall har beregningene vist at stein kan komme 40 meter ut fra fjellsiden.

Vi holdt oss på den nærmeste siden for sikkerhets skyld. Da får man sett hele veggen oppover også.

Det er en flott, liten fjord dette, liten tvil om det. Litt sånn majestetisk å komme inn her.

Men så er det en del båttrafikk. Jeg kom ut av tellinga hvor mange RIBer som var innom denne dagen, men det var en del. I tillegg til en seilbåt og diverse andre, og oss 11 padlere. Det er ikke helt samme sjarmen å komme inn her nå som det var første gangen jeg besøkte den, men fortsatt en fin opplevelse som er verdt turen synes jeg.

Siev sto det på seilbåten, men har ikke klart å finne ut hvor den hører til. Noen som kjenner til den?

Vi måtte jo ta et gruppebilde midt i fjorden så klart, det hører med.

Men det er ikke barebare å få både folk og hele fjellsiden med, akkurat...

Målet var innerst i fjorden, der skulle vi ta oss en liten pause. Det er fint å gå i land til venstre for husene der inne. Ytterst på hjørnet i det ene bygget på kaia er det forresten et toalett som man kan bruke, det hører til Trollfjordkraft. Tror faktisk det er de jeg har strøm fra, så det er vel da strengt tatt blant annet jeg som betaler for det doet. Telefondekninga er vel lik null her inne, men om man vil sjekke Facebook og legge ut bilde så kan man logge seg inn på gjestenett via Wifi også.

Fantastisk flott her inne. Når man kommer inn kan man følge rørledninga opp og gå videre opp i fjellet, så kommer man til Trollfjordhytta. Den gjøres det nå fundamenteringer på, før utvidelse som visst skal gjøres neste år, leste jeg nettopp.

Innimellom kom sola fram og gjorde det ekstra flott mens vi padlet innover. Denne fossen skal vi besøke på tur utover igjen.

Med mye båttrafikk er det greit å være synlig, Stein-Evert her et godt eksempel som har satt lanterna på det høyeste punktet. Selv om det ser teit ut på bilder så er det egentlig lurt. Veldig bra.

Omsider et bilde jeg har berget med at kamera tar bilder i RAW-format også! Dette var stort sett bare svart og hvitt i jpg-utgaven, men jeg klarte å lete fram fjell og vegetasjon, hurra! Denne fossen var bred og flott.

Ikke så rart at denne fjorden er populær.

Etter at vi var kommet i land, ble vi plutselig flere. Lofoten-klubben doblet sitt antall deltakere ved å komme med 3 stk per motor. Eilif, Boyd og Odd dukket opp, og siden de hadde med wienerbrød til oss godkjente vi motorbruken. Brukket arm er jo dessuten ganske så gyldig unnskyldning for ikke å kunne padle. Veldig artig at de kom innom og ble med ei stund de også.

Her ser vi litt mer av området vi satt i. Etter hvert flødde det, og plassen rykker stadig nærmere havet. Vi var litt usikre på om det var her eller på andre siden av byggene at de campet (jeg tror kanskje sistnevnte), de som våknet med vannstand på 15 cm i teltet, og oppdaget at kajakkene var midt på fjorden. HER er link til artikkelen for de som ikke har lest den.

For øvrig tøft av dem å stå fram med en slik blunder. Springflo javel, men det tar man jo høyde for. Det ses tydelig på bildene at de har lagt inn liten margin. Men det er det nok mange som har opplevd, er man på tur og slår leir litt slitne på kvelden så er det fort gjort å glemme av å beregne sånt godt nok. En flott (og for oss andre, artig) påminnelse som kan berge noen fra å gjøre samme feil.

Klassisk Trollfjordbilde må med. Men nå er vi snart klare for å ta turen videre. Vi må jo innom Grunnfjorden også.

Nevnte jeg wienerbrød? I hvert fall, her er halve Lofoten-gjengen, per motor. Dermed fikk vi plutselig følgebåt på deler av turen, det er jo kjekt å ha.

Noen fordeler med regn må det også være. En av dem er at da blir det godt med vann i fossene i Trollfjorden! Her kan man få fylt opp kopper og flasker (det smakte friskt ja!), og ikke minst - man kan få dusjet seg og kajakken. Det er alltid stas! Ett av høydepunktene i Trollfjorden.

Per tok sjansen og padlet rett gjennom den største. Jeg lurer på om det bråket like mye når man har sydvest på som det gjorde på min hjelm. Det var dunder og brak, he he.

Roger tok også sjansen.

Så bar det videre med oss til Grunnfjorden. Flere synes at den faktisk er finere enn Trollfjorden (bare et litt mindre dramatisk navn), noe jeg til dels er enig i. Her får man i hvert fall i større grad fjorden for seg selv (så ikke si dette til motorbåtfolket), og den har så absolutt sin sjarm denne også.

Jeg og Wenche var veldig spente på om "kunsten" vi så her sist fremdeles var her, men vi ble skuffet der gitt.

Fjellene er kanskje ikke så mye stein, men frodige, grønne, bratte fjell er jo knallflott det også. Knudrete og værbitt.

Nok en post er dokumentert, to nye ble det denne helgen. Den er for øvrig ikke over, det kommer en episode til. Den som leser får se. Så langt var dagen i hvert fall flott, selv om det til tider var litt smågrått.

by Miamaria (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:40 pm

Raftsundet - Brakøya, Trollfjorden og Grunnfjord - del 1

Exped Orion II UL på testtur
Trollfjorden, denne turen har vi ventet på. Lofoten Kajakklubb hadde satt den opp som ett av to alternativ forrige helg. Vi satte opp tur til Trollfjorden og Grunnfjorden, og satset på å møte dem til felles camp på Brakøya.

Det ble mye meldinger att og fram i løpet av uka, etter hvert som værvarslet ble verre. Samtidig ble vi stadig flere påmeldte! Noen argumenterte for å heller dra til Guvåghytta og ha tak over hodet der. Hmnja, fint og padlebart der men... Jeg hadde en følelse av at det ikke behøvde å bli så ille som meldt for å komme seg over Raftsundet, og hadde i hvert fall lyst til å se hva fasiten var på sånt varsel - greit å vite til senere. Nei, det blir tur, ferdig med det. I løpet av helga skal det løye, vi kommer oss til Trollfjorden en eller annen dag, det var jeg i hvert fall sikker på. Vi skal dit denne helgen.

Vi møtte ved Raftsundbrua 11 stk, og tok det derfra. Plan A-K var klart, take a pick. Kajakken vinglet faretruende på taket over Sortlandbrua, det blåste bra i Ingelsfjorden, og en del på parkeringsplassen der vi møttes. Det kom forslag om å bare bestemme seg for camp på Raften med en gang og dra dit, ferdig med det, og noen stemte for hus gjennom AirBnb. Ingen av delene fikk unisont tilslag, så vi kjørte til Raften for å se først.

Tennstrand
På Raften var det masse bobiler, og det så i grunnen greit ut på havet - men vi skulle fra Tennstrand eller Digermulen. Noen ymtet frampå om mørkets frambrudd. Men ungdommen protesterte (heldigvis), og da ville flere padle! Hurra, da var det ikke konsensus om å bli her heller. Vi kjørte videre til til Tennstrand for å se hva vi fant der.

Her var det enda roligere enn jeg hadde turt å håpe, og slett ikke turt å tro. Det var bare å hive seg i pakkinga, og komme seg av gårde.

Tre fra Lofoten Kajakklubb, og åtte fra oss, inkludert et par karer fra Narvik og ei fra Harstad. Jeg var i grunnen imponert over pakkinga til folk, det både gikk ganske fort, og det var lite bagasje på dekk. I så lite vind er det greit nok å ta litt ekstra ved på bakdekket, det skulle vi sette stor pris på senere.

På flatt hav og knapt et vindpust krysset vi altså Raftsundet fra Tennstrand over til Ulvøya. Nå var jeg rimelig glad jeg ikke hadde avlyst og satt på Guvåghytta isteden! Tross litt yr. Nei, Guvåghytta kan vi ta senere, når det begynner å bli tidlig mørkt om kveldene. (Eller Skavlnes på Skogsøya, den har vi ikke testet ennå.)

Vi fortsatte sørover langs Ulvøya, mens vi undret på om teltplassen på Brakøya var ledig. Noen hadde nemlig sett en stor teltleir der dagen før.

Det var en flott blanding av folk på turen. Ikke bare geografisk, men også erfaringsmessig med tanke på tur, padling og klubb. Noen nye, noen gamle - en flott miks.

Underveis traff vi på noen med båt, som ikke hadde sett noen på øya vi skulle til, hurra. Vi håpet de hadde rett, men så etter alternativer underveis.

Joda, vi hadde litt regn ja. På andre siden av øya var det litt sniktrekk også.

Vi fikk opp teltene i en fei. For min del ble det litt kronglete. Jeg har jo hatt Exped orion før, men det var ikke UL. Det viste seg at ikke alle detaljene var like, slik jeg hadde regnet med. Burde nok ha sjekket bruksanvisningen først, men fant ut av det meste etter hvert. Og da vinden fikk tak i teltet klarte jeg heldigvis å nå det før det var på havet. Puh.

Regnet gjorde sitt til at det ble tidlig kveld. Flere av oss hadde tarp med, men vi fant ut at det var like greit å ta tidlig kveld og sette opp tarp i dagslys dagen etter.

Telt med lys i er kult. Jeg kom snart på hva jeg hadde glemt denne gangen - hodelykt. Jaja, det gikk nå greit å se ting til jeg tok kveld likevel. Det eneste jeg egentlig savnet var å se refleksen på barduner. Dessuten har jeg lommelykt på batteripakken, så jeg klarte meg fint.

Jeg fikk melding med beskjed når hurtigruta passerte Årstein, og lytta nøye for å få med meg når jeg skulle stikke hodet ut av teltet. Det neste jeg husker er at jeg så på klokka i totretiden... Så jeg forsov meg til den.

********
***  God natt  ***
******** 

Det var fortsatt ganske grått om morgenen, og det blåste litt i tillegg. Padlebart, men ikke direkte trivelig. Ikke noe stress med å komme seg av gårde foreløpig, her er det bare å ta ting med ro. Ikke allverdens sikt å skryte av, rett og slett.

Det er god plass til telt på denne leirplassen. Solid bålplass med benk rundt var det også der. Artig å se på de ulike teltene folk hadde. Noen små, noen store, tunnel, kuppel, mye forskjellig. Varierte farger var det også. Litt av artigheten med å dra på fellestur er jo tips og triks, også når det gjelder utstyr. Bedre å se ting i praksis enn bare på nett.

Folk satt stort sett i teltene sine, så pass regnet det på morran. Man kunne høre det ble kokt kaffe på primus her og der.

Jeg hadde med meg tarp, Frisport sin som jeg enda ikke hadde tatt ut av posen. Den så sånn her ut da jeg gjorde det. – Sånn var det min også så ut, sa Stein-Evert. Han siktet da til den som han hadde reklamert på... Ikke bra, det syntes ikke forhandler heller så jeg får også levert tilbake min. (Sjekket med vann da jeg kom hjem, den er også lekk.)

Noen turte knapt å stikke hodet ut av teltet en gang, mens Kirsti hadde søkt ly hos Wenche. Det er for øvrig gammel-Expedn min (det lyse terracotta her) de sitter i. Litt artig å kunne dra på tur med det ennå, selv om det er andre som bor i det.

Nuvel, det gikk litt i elinger, innimellom så vi mer av omgivelsene. Plutselig sluttet regnet så pass at vi syntes det var tid for å peise opp tarpene før neste runde.

Alle mann i arbeid, oppsett av tarp er forresten fin underholdning. Folk gliser bredt på alle bildene fra denne aktiviteten.

Hvor lenge holder denne tro?

Bittelitt langgrunt er det her, og vi skulle selvfølgelig ut cirka på fjære sjø. Jaja.

Det var god plass i det nye teltet, ypperlig når det er regn. Det er dessverre utsolgt for bunnduker overalt så det har jeg ikke fått kjøpt meg, men jeg brukte bunnduken til Staika som dekket det meste av bagasjerommet selv om det ikke ble nøyaktig. Særlig kjekt når det er vått og sand i nærheten.

Tarp-arrangementet ble ikke så verst da det var ferdig. Da har vi i hvert fall gjort det vi kan for at det skal bli minimalt med regn resten av turen.

Stein-Evert, Kay, Frode, Padlemia, Jan Viggo, Roger, Sander, Per, Wenche, Hilde og Kirsti
Så er det klart for padling! Trollfjorden neste!

by Miamaria (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:39 pm

Fjærvoll til Skårvågen i solnedgang

I dag var nok en dag der jeg drøyet før jeg kom meg på tur, fordi jeg ikke klarte å bestemme meg hvor jeg skulle dra. Det var østavind - altså fralandsvind der jeg kunne få se solnedgangen. Jeg dro til Fjærvoll igjen, for jeg regnet med det skulle være innafor å padle bort til Skårvågen en tur uansett.

Det var rolig i bukta ved Fjærvollstranda. Er det noe attraksjon her tro? Det kom flere biler med folk som gikk bort stranda, og tilbake. Så dro de igjen. Så ikke ut som de gjorde noenting. Det var nå kort til å være trimtur?

Siden vinden gikk fra land var det ikke bølger, så jeg tok fram fiskestanga. Den var med, siden jeg kjøpte ny snelle dagen før. Den forrige ramlet jo bare fra hverandre i Efjord, så jeg stakk innom den lokale jakt- og fiskebutikken og spurte etter ei rimelig snelle som ikke faller fra hverandre. Da fikk jeg denne her, 600 kroner med 40% høstrabatt. Den var ganske så kul! Så får det bare være at den finnes med 60% rabatt på nett. Medregnet porto er ikke forskjellen mer enn jeg gjerne støtter en lokal butikk med.

Fisk! Nåja, dette er "nært kamera"-trikset, det var sannelig ikke rare greiene. Bitte, bitte liten, det minste jeg har fått i år. For de som er interessert i snella, så er det Okuma Ceymar CXT 40.

Ut Førepollen sto det litt vind. Målingene sa laber bris da jeg startet å padle, det kan det nok ha vært da jeg krysset over. Så mye bølger blir det jo ikke av det, men surt var det!

Jeg tok nemlig dette bildet før jeg kjørte til Fjærvoll. Det var klarvær og minusgrader i natt, helt klart. Nå var det blitt noen på den positive siden, men det lå et kjølig gufs i lufta. Jeg har nå begynt med ett lag ekstra ull på overkroppen.

På andre siden var det flere ting jeg ikke kunne huske fra sist, så det må nok være en stund siden jeg padlet her. Dette må vel være noe innsamlingsgreier? Men hvor gjør de liksom av dem etterpå?

Dette skuret her husker jeg heller ikke. Hva har de brukt det til, tro?

Det var bare litt drag i sjøen, så det var gode muligheter for å padle imellom både her og der, samtidig  som det var litt skøy. Men det var flo, så det var vanskelig å se steiner like under vannflata, ble noen nye riper ja.

Flott fjell.

Jeg padlet på innsiden av småøyene siden det var fralandsvind selv om den ikke var så sterk. Som det ante meg kom det noen fallvinder ned fra fjellet, men de var helt greie å hanskes med.

Her ble det en liten stopp. Tungsjøen kom inn her og slo innover skjæret - men rørte det seg ikke litt akkurat like over der vannet nådde opp?

Joda, det gjorde det såvisst. Fjæreplytten tok det med ro at det skvalpet like nedenfor føttene deres.

Turen til Skårvågen gikk utmerket, men nå begynte jeg å bli sulten og så meg om etter hvilken strand jeg skulle gå i land på. Det vil si, jeg vurderte å gå i land andre steder også - som Alf sier - sand... Egentlig helst ikke.

Rognbuskene er virkelig flotte nå. Her er det ei med en del gule blader igjen, men noen trær står der bare med overdådlige klaser med røde rognebær. Fantastiske farger.

Jeg gikk i land på den innerste stranda.

Der var det en bekk som så ut for å være av edelt metall.

Ned mot havet blandet det seg med sjøvann, tydeligvis.

Etter en skive leverpostei og oppdatering av Facebook med dagens meny, padlet jeg over fjorden. Jeg hadde nemlig sett noen mistenkelige flekker i fjæra. Det viste seg å være disse. Jeg vet ikke hva det er slags rase - det gikk ett eksemplar av skotsk høylandsfe sammen med dem, men de fleste var svarte som disse. Små horn. Har vært borti dem før, men husker ikke hva de het.

Nå begynte det å bli skikkelig flotte farger ute. Fjellet ble helt gyllent.

Det meste av returen gikk i riktig retning - mot sola.

Det var noe rart med forholdene i dag, Lofoten lå liksom nærmere enn normalt. Gaukværøy høyest i bildet, Lofoten bak.

Her har det nok gått et fint ras en gang for lenge siden. I dag kom det bare vind ned der.

 Borte - bø!

Mekrkelig nært, ett av sundene vises også bedre enn normalt i midten der.

Inn mot Søbergsanda oppdaget jeg en fotograf nedi fjæra, dessverre aner jeg ikke hvem det var. Men han minnet meg på med sin tilstedeværelse at det nå var flotte forhold for fotografering. Så jeg padlet litt hit og dit for å nyte litt mer av det, istedenfor å snu ryggen til.

Sånn her for eksempel.

Her er tracket fra turen. Gratiskart, så her er en del småholmer som mangler...

Til slutt var jeg tilbake, og tok ei rulle. Det var imidlertid å kaldt, at jeg stoppet på ei. Ikke i havet, men på nevene når jeg kom opp. Heretter blir det votter.

by Miamaria Padlemia (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:35 pm

Fjærvoll-Gaukværøy og dobbel blåsefangst

Foto: Bjørnar Hansen
Det skulle ta et år fra forrige gang jeg var på Gaukværøy, til jeg dro dit igjen. Det er lenge siden det har vært så lenge mellom besøkene mine der, men i en periode var jeg ganske så ofte. Jeg tenkte å ta turen da det var "Mat i fjæra"-kurs, men da meldte det heftig vind på dagen så jeg droppet det. Så da måtte det bli neste anledning. Så snart det meldte rolig vær, tok jeg turen.

Det var en aldeles strålende dag, rett og slett. Alt lå til rette for en skikkelig kosetur.

Jeg la ruta litt innom holmer og skjær, det er så ulidelig kjedelig å bare padle bortover flatt hav.

Det var ikke så mye action underveis, bortsett fra et par båter som fisket i området.

Ingen på stranden fra før, jeg fikk øya for meg sjøl. Det hadde jeg i grunnen forventet også, for jeg hadde avspasert en fredag. Det er mest i helgene det er andre her ute.

En 10 på skjæret-post til er samlet inn, først og fremst.

Det var fint lys mens jeg var her ute, så jeg tok meg tid til en liten knipserunde.

Den flotte dassen var herpa, og en ny var kommet på plass ved siden av. Hvorfor må den gamle bli stående på dette viset hver gang, tro? Merkelig system det der.

Det var en flott dag fremdeles, så jeg tok meg god tid her ute. Lyden av storhavet må nytes.

Det er sauer på øya i år også, etter at de tok opp igjen beitet her ute. Det er flott at det ikke får gro over her, synes jeg.

Men det er altså noe allmektig som de driter. Sånn her så det i grunnen ut overalt, jeg var glad for at jeg ikke hadde tatt med meg teltet med plan om overnatting men bare var på dagstur.

BÆ! Jeg mistenker at noen pleier å ha med godis til sauene når de er og ser til dem, for de kom nokså nært og så meg an, flere av dem. Nesten så de forventet noe.

På stranden var det både små og store fotspor, men jeg fikk ikke se familien som hadde vært her før meg.

Dette blir ikke finere med tiden, dessverre. Det var sikkert gøy å brenne bål, men... Det er uopprettelig, og ikke fint for de som kommer senere.

En flott dag. Jeg tror den lille prikken er en sel, husker at jeg så en utenfor stranda.

Det kom jevnlig båter forbi under hele turen, egentlig. Denne så ut til å ha vært lenger ut og fisket.

Her kommer en reketråler, på vei rett inn i området til de har tenkt å plassere et oppdrettsanlegg innenfor Gaukværøy.  Til og med Fiskeridirektoratet synes det er en god ide. Det foregår jo ikke så mye fiske her - bare hver gang jeg padler forbi, tydeligvis.

Denne soppen falt jeg litt for, selv om den neppe er spiselig. Ikke var den så stor heller at det hadde vært noen vits om den var det. Men det var noe med fargen og fasongen som appelerte til meg på ett eller annet vis. Kul.

Kajakken er litt kul da, den er det. Han Tykje.

For en gangs skyld både hadde jeg med utstyret for å ta splittbilder, batteri på Goproen OG husket på det. Det er vanskelig å treffe selv med domen, men jeg synes dette ene bildet ble litt kult.

Jeg hadde bestemt meg for å øve på rulling, og bestemte meg for å gjøre det her ute, så slapp noen å se at jeg lå og kavet. Jeg startet sånn her, og prøvde på reentry. Det gikk ikke aldeles bra, nei. Det gikk så dårlig at jeg begynte å øve på sculling, for jeg oppdaget at jeg overhodet ikke svinger bak mot bakdekket. Det gikk jo rimelig greit.

Så satte jeg meg i kajakken og prøvde å rulle igjen, når jeg hadde fått bevegelsen litt på plass igjen - trodde jeg. Niks. Det gikk bare drit. Til slutt hadde jeg gitt sånn opp, at litt fra eller til var ikke så nøye. Så jeg testet på kjipsiden også.

Smækk, oppe. På den dårlige siden gikk det plutselig - ikke hver gang, men flere ganger. Jeg har ikke mistet den helt, altså. Men må øve oftere. Nå er vannet ganske så varmt, jeg holdt på lenge uten å bli det minste kjølig.

Jeg bestemte meg for å runde øyene, og fisket litt underveis. Jeg har en kul orange woggler, som i grunnen ser ut som en gullfisk.

Ja! Napp?

Joda, men det var ikke store fisken. Den fikk slippe ut igjen, men det var nå artig å ha fått noe på.

Her synes jeg de ter så fint, tydelige spor etter gamle tider. Det er ikke mange trær/busker på øya, men her er det et par.

Hva skuer mine øyne? TO blåser? De kan da umulig være ok begge to?

Joda!!! Jippi, hurra og alt mulig!

Ja. Men dette her blir jo...  Sånn kan man vel ikke bare padle videre, det er ille nok å drasse på EI så stor blåse?

Ja, det er egentlig det, men det bryr jo ikke meg. Hele blåser skal være med hjem, ferdig med det. Veldig glad jeg ikke fant tre.

Fjæresau. Blir særlig eksklusiv fårikål av disse. Hurra, det er fårikåltid straks.

Ja! Blåsefangst! Fornøyd! Hurra!

Men hvor er blåsene blitt av? Mistet?

Neida, ikke helt. Men det funket ikke helt med festet, så de forsvant videre bakover. Med dem helt bakerst på kajakken var det noget ubehagelig da jeg fikk små bølger fra siden, det ble ekstremt uvant. Så jeg gikk i land for å fikse.

Nytt forsøk, jeg padler videre. Jeg bestemte meg raskt for å kutte runden rundt Litløy, det kom til å gå   tregt med blåsene på slep. Denne båten passerte bare forbi, de tok bilder men kom ikke bort og spurte hva i huleste jeg holdt på med. Jeg antar de tok meg for et bruk som sto i sjøen, jeg var jo godt kamuflert.

Et skylokk hadde lagt seg over Lofoten, det var litt tøft egentlig.

Her kommer reketråleren i retur, nå i solnedgang.

Det ble veldig mye fine farger og formasjoner på himmelen, og det begynte å ane meg at det kom til å bli kveld før jeg hadde beregnet.

En av båtene som passerte la seg lenger bortpå og fisket.

Litløy i kveldslys. Egentlig skulle jeg padlet rundt, men det ble for drøyt med blåsene. Sjekket GPSn, men jeg tapte bare ca 2 km/t fart på å ha dem med. Jeg trodde det var verre.

Gaukværøy i solnedgang. Jeg måtte stoppe noen ganger og se på denne utsikten, den er fantastisk herlig.
Foto: Mareno Leonhardsen
Jeg skjønte at det ville bli langt til Fjærvoll, så jeg kalte inn sjåfør som kom med henger og hentet blåsene der det var kortest til land - Svinøyvalen. For det var litt tungt. Jeg tror at det å padle med blåser på dette viset tilsvarer litt å gå på land og trekke dekk. Samme greia, bare tyngre.

Foto: Mareno Leonhardsen
Jeg vil påstå at jeg hadde rett i antagelsen om at jeg var et snodig skue der jeg padlet vel ei halv mil med disse her.

Foto: Mareno Leonhardsen
Der er de velberget på land, hurra. Nå er det bare at sjåføren får satt sildgarn, sånn at de blir tatt i bruk. Det sto nemlig verken navn eller båtnr på dem, så da er det umulig å gi dem tilbake til noen.

Jeg stoppet like gjerne her. Turen var nå blitt halvannen mil, og den siste drøyt halve hadde vært ganske tung. Like greit å stoppe mens leken er god, dessuten var sola nå gått ned.

Ellers - javisst skal det gå an å ta ut lufta på de der blåsene. Men det klarer jeg jo aldri å huske når jeg finner dem! Kanskje neste gang, vi får se.

by Miamaria (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:34 pm

Høydalen - Våje med retur i flammehimmel

En strålende dag! Jeg hadde forutsett det litt, så jeg hadde med meg alt jeg trengte for padling da jeg dro på jobb om morran. Så kjøpte jeg sushi og spiste middag på Kråkneset, med utsikt utover havet. Derfra bar det rett til Høydalen, der jeg satte ut - litt til høyre for dette bildet. Jeg har ute snøret for å sjekke mulighetene for fisk.

Turen startet med en slags action, for jeg hadde speilrefleksen i cockpiten og det glemte jeg da jeg gikk oppi. Så da jeg oppdaget det ble det en uvøren manøver, og plask, så lå jeg i vannet.

Det første jeg tenkte var "dæven, kameraet, den bagen er jo egentlig ikke 100% tett", så jeg fikk røsket den opp av havet.
Neste punkt var selvfølgelig desperat hodevrikking rundt for å se om det var noen i nærheten som kunne ha sett fadesen... Jeg vet ikke, men håper de tok bilde i så fall.

En ulempe med å padle fra Høydalen når man skal til Våje, er at man da må krysse Prestfjorden. Myre fiskerihavn er av den travle sorten, selv nå når det er en rolig periode. Jeg innvilget denne forkjørsrett selv om den kom til venstre. Det var i grunnen lurt nok, ellers ville jeg nok fått den i fleisen viste det seg.

Men det er flere fordeler enn ulemper ved å padle denne veien. Det er rett og slett den kuleste biten.

Himmel og hav!

Her er en av de tingene jeg liker så godt her, røffe fjell.

Himmel og hav!

Det var som vanlig litt rotete forbi Søsteinen, men med bare tungsjø så gikk det nå helt fint. Verre når man får vindbølger i tillegg, men det slapp jeg. Jeg fortsatte videre rundt Nova, og så padlet jeg innafor Småsundskjæran. Det så greit ut der, men litt ekkelt når man kommer utenfra og innover og bølgene reiser seg. Bryter det innafor, eller ikke? Det gjorde ikke det.

Målet i sikte! Lykta på Våje var jeg tenkt meg til i dag.

Den forrige lykta var kulere, der hadde det nok gått an å henge opp hengekøya. Denne passer ikke like bra til det.

Jeg svingte helt innom ei av støene på Våje, for jeg måtte en snartur i fjæra, og rote i skottene. Jeg brukte favorittstøa for det var uansett faktisk fullt i den som er nærmest hytta. Ja, det var ikke mindre enn to båter her i dag. Det kan jeg ikke huske har skjedd før. De var ikke så pratsomme akkurat, men de hadde også vært på ettermiddagstur i det fine været.

Bilde av hytta - dermed er dagens post registrert.

Sola er på vei ned - har jeg feilberegnet totalt? Det aner meg at turen er litt lengre enn jeg husket i farta. Jeg sjekket jo ikke kartet.

Himmel og hav!

Jeg droppet å spasere bort til lykta, for å være sikker på at jeg nådde tilbake før mørket. (Hytta en rød prikk i bildet.)

Sola var i ferd med å gå ned, så jeg padlet sånn høvelig raskt i retur, og gledet meg til en flott solnedgang og etterfarger.

Jeg tok "innersvingen" også på retur, synes det er triveligst å padle her.

De forrevne fjellene ble jo ikke mindre flotte med det gyldne kveldslyset, akkurat.

Flott kveldslys slo til. Skyene laget fabelaktige formasjoner på himmelen.

Det var rett og slett fantastisk fint. Det tok en halv evighet å krysse Prestfjorden, fordi det var så flott - og det flotte var bak meg. Jeg måtte jo hele tiden stoppe for en ny titt.

Himmel og hav!

Etter hvert kom det tøffende en fiskebåt. Jeg var nysgjerrig på hva det var for en, men det var akkurat for mørkt til at det var mulig å se. Men jeg lo godt av den da den passerte, for det viste seg at den hadde musikk på full guffe. En ekte rånefiskebåt, faktisk.

Det ble litt fint innover mot Myre også etter hvert.

Men ingen tvil om at det var bak meg hovedshowet foregikk. Dette var virkelig en flott dag på sjøen, selv om den ble noe lengre enn jeg innbilte meg på forhånd. Himmel og hav, for en tur, rett og slett.

by Miamaria (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:33 pm

Børøyaracet 2017 - Padledagen

I år ble Børøyaracet og Padledagen lagt til midten av september, og vi var litt spente på hvordan det skulle gå. Tidligere har vi hatt det i juni. Vi skulle ha vanlig opplegg, med konkurranse (og turklasse) rundt Børøya, vaffel- og loddsalg, prøv padling, grilling og sosialt - nytt av året var rekordforsøk med firer-kajakk. Spennende.

Trofaste Adam og Stein-Evert stilte selvfølgelig opp i år også, og hjelper her til med rigging. To flotte flagg fikk vi fra Padleforbundet et tidligere år, de kommer godt med for å synliggjøre at noe foregår her.

Vi solgte kaffe, vafler, medlemskap og sånt så klart, kjekt om vi klarer å få inn litt ekstra penger i kassen også. Flyers og visittkort var trykket opp, og ble så klart delt ut gratis.

Oi oi, her er turklassen allerede i gang! I år gjorde vi det enkelt, de som ikke vil padle på tid padler samlet med guide. Her er det jo faktisk en liten heiagjeng på land! (Eller så var de der tilfeldig for å se på skulpturen, men kult uansett.)

Ti minutter etter startet konkurranseklassen, som her runder sjøhusene ved Kysthotellet. Dette går veldig fort for noen kan det se ut for.

Joda, turklassen ble innhentet allerede ved Skretting, av de to karene fra Bodø. Men så padlet de vel bare halvparten så fort også, knapt det.

Nei, jeg har ikke bomma på padlerne... Bildet er av seien i overflata.

Her derimot, av padlerne, som nå er cirka halvveis. Tross velt på en av dem er det liten tvil om at en av dem ville komme til å vinne - hvem var ennå vanskelig å si. Her lå det an til et spennende oppløp.

De fleste er nå på vei til å passere brua.

Runar lå på en tredjeplass hele veien.

Her kan det se ut til at det begynner å skille litt? Holder det inn?

Runar fortsatt på tredje, og Morten like bak der igjen. Som gjennom hele løpet.

Førstemann i mål.

Andreplassen sikra.

Tredjeplassen gikk til Harstad.

Morten sørget for Vestlofotens ære på en fjerdeplass.

Videre kom de på rekke og rad, Karl Christian og Øystein fra ASKR-crewet.

Adam padlet fortere enn vinneren i fjor gjorde da, men det holdt likevel ikke til pallplassering. Men godt fornøyd med å sette pers rundt øya, gratulerer med det.

Karlsen senior også i mål, men ble altså slått av junior med et par plasser.

Vinner i dameklassen var lokal, imponerende særlig tatt i betraktning at hun var relativt uerfaren med den lånte farkosten.

Hæ? En robåt? Ja! Vi fikk en forespørsel om det var lov å stille med en sculler, så da innførte vi åpen klasse. Rodde altså raskere enn en rekke kajakker padlet.

Sandra fra ASKR-crewet kapret andreplassen.

Tredjeplassen også til ei som var heller ukjent med surfski før konkurransen. Slett ikke verst.

Øystein hadde med seg heiagjeng, de må også med her, for det er jo særlig tøft.

Han her hadde best dreis på målpasseringa. Vi liker jubel.

Fredrik og Chipo hadde full kontroll på tidtakinga. Men det spørs om ikke vi må finne noen andre til neste år, sånn at de får delta sjøl snart. Vi får se.

Følgebåt med heiagjeng, tusen takk for hjelpen. Det var fenomenalt, da opprinnelig følgebåt meldte avbud så vi hadde et øyeblikks krise tidligere i uka.

Den andre følgebåten må også med.

Nestleder og kasserer i klubben berget styrets ære denne gang, med å delta. Sistnevnte gis også plusspoeng for god dreis på måljubel.

Turklassen må også dokumenteres i mål, selv om de ikke padlet på tid sånn som de andre. De fullførte jo rundt hele øya, og har antagelig hatt den fineste turen siden de hadde tid til å nyte den.

Morten kom på 3. plass i NM i grønlandsrulling i år, og tilbød seg å vise noen av kunstene fram for publikum. Det var kjempestas, og publikum lot seg villig imponere. Han har virkelig fått god dreis på dette, veldig artig å se på.

Siden han ennå var i full padlemundur hørte jeg like godt med han om ikke han kunne ta ferskingene som ville prøve padling med utpå, og jammen slo han til på det også. Tusen takk for hjelpen Morten, det var kjempekjekt! Samtidig hadde Fredrik teknikkurs på land.

Da ble nemlig jeg ledig sånn at jeg kunne være med i følgebåten som ble med fireren rundt Børøya. Her har de nokså nylig satt seg i farkosten, som er nokså rank for å si det rett ut. Ikke var alle så erfarne i sånn kajakk heller, så vi var litt spente på hvordan dette skulle gå.

Det gikk ikke verre enn at de etter en liten testrunde padlet til startpunktet ved brua. Klar ferdig gå, og der var de i gang. Superskøy, nå skal vi se hvor fort det kan gå. Men hei... Hva mener hurtigruta med å legge fra kai akkurat nå?

Skipperen i følgebåten kalte dem opp, og ba dem vise så mye hensyn som de hadde anledning til.

Ifølge en som bivånet det hele fra land, så tok de en stor sving i hvert fall. Det kom litt bølger som traff padlerne, men det gikk fint og de kom seg rundt odden før de verste inntraff. Alt vel. Sjekk for øvrig hvor god dreis de begynner å få på takten nå.

Skulle trodd de hadde padlet mye sammen før hele gjengen? Forsøket endte på ganske blank 33 minutter. Det er ca. 7,5 kilometer rundt, så det er slett ikke verst. Men det kan nok gjøres enda raskere, for det var motstraum på hele oppløpet og to av dem hadde jo allerede padlet det de maktet rund øya én gang. Forsøk på forbedring neste år?

Etterpå dro vi til Kysthotellet på Børøya der de langveisfarende hadde camp. Her ble det grilling, premiering og loddtrekning. Kjempegod mat, fine premier.

Etter hvert ble det bålkos i mørket. Jeg skulle egentlig overnatte her selv, men forkjølelsen jeg hadde slitt med til dagen før hadde tatt seg opp igjen utover dagen, så jeg dro hjem for å sove i hus med håp om å bli frisk.

Vi i arrangementskomiteen er godt fornøyde, vi hadde det kjempefint i år også. Vi setter STOR pris på de som kommer for å være med. Men nå håper vi at naboklubbene virkelig kjenner sin besøkelsestid neste år - ja, det gjelder for såvidt egne medlemmer også. Vi kunne vært noen flere, synes vi - for dette er jo så artig! Vi vil jo virkelig ikke at du skal gå glipp av det. Neste gang er du med, vel?

by Miamaria (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:32 pm

Surf'n'fun på Delp del 1

Sist helg arrangerte Lofoten Kajakklubb Surf'n'fun. Det var med overnatting på Hadselsand der vi pleier, med surfing og straumpadling i Grunnførfjorden. Der så det litt slapt ut, det var noe utpå revet, men vi var ikke sikre på om det var særlig action. Vi kjørte heller til Lyngvær, der vi var mer sikre på at det var noe fres.

Som noen av dere nok ser, så er ikke dette min baug. Minnekortet mitt hadde nemlig slått seg på permanent skrivebeskyttelse, så jeg har vært så heldig å låne bilder fra Karin og Hartmut. En stund fikk jeg også låne deres kamera, og tatt noen bilder selv som jeg også har fått sendt. Tusen takk for hjelpen.

Jeg hadde hanglet halvsjuk et par uker, og var lenge i tvil om jeg ville bli bra nok til å padle. Jeg våknet lørdag og kjentes forbausende bra ut, så jeg ble med. Men du milde himmel så tungt det var å padle! Jeg har padlet småsjuk før, men nå kjentes kajakken blytung ut. Her var det null overskudd.

Jeg nøyde meg derfor med å være tilskuer, mens de andre fant ett og annet å leke seg på. Det så morsomt nok ut, men jeg var helt på felgen. Og å risikere kaldt vann i bihulesystemet var også utelukket. Det var godt nok å komme seg på havet for første gang på et par uker, egentlig.

Et nytt sted, litt mer rot.

Men noen koste seg her likevel.

Vi så noe kult lenger ut, og ville ut for å se. Men, vi hadde jo padlet godt over en halvtime, så nå begynte noen å bli sultne. Ja, nesten en time hadde vi padlet faktisk, i hvert fall tre kvarter, så nå var det jo sannelig på tide med mat.

Ja, det var litt ironi, men samtidig var det ikke tull heller. Noen tok lunsj, for lunsjtid var det jo faktisk, men Tom Einar, Runar og jeg tok turen utover for å se på det gøye. Som slett ikke var ei mil til, som noen syntes det så ut som. Ikke sjømil en gang, men det var nok så pass som en kilometer... Uendelig langt altså, i Lofoten-målestokk. Anyhow – her er vi. Jeg la meg på innsiden og kikket, mens mannfolkene padlet inn og sjekket på nært hold. Her var det litt action, det var klart.

Når det var avklart og de hadde fått rast fra seg det verste, fant vi de andre for lunsj. Her var det masse tyttebær!

Like bortenfor var det noen rester fra krigen, ett eller annet har tyskerne hatt for seg her, mente Frode. Det tror jeg i grunnen på, for muren var ikke av det fine slaget det pleier å være fra gamle dager, så det kan stemme med at noen uten videre peiling på mur har mekket det ihop.

Noen syntes det var en god ide på den erfarne gruppa på SURF and FUN å padle når det var tilnærmet null vind, en peise skjermet rute i retur. Ja det høres kanskje helt uforståelig ut, men så syntes jo noen at én kilometer ser ut som en hel mil. Ergo var det nå, i Lofoten-målestokk, en mil ut til brottene igjen...

Men det var det jo ikke, og vi dro ut dit igjen. Så nå kan lofotingene skryte av å ha vært på langtur, ha ha!

Ikke langt. (Avkjøringen til Henningsvær i høyre hjørne)

Det er jo litt kule fjell som er rundt, også. Hartmut peiste på, han er blitt veldig god på rulling og sånt. Kom flytende i balance-stilling over det flate brottet i første runde, ifølge Tom Einar. Stilig. Dessverre var jeg ikke forberedt, så det ble ikke bilde av det, dessuten var jeg på feil side for å se akkurat det.

Deler av gjengen, vi hadde et flott lys hele dagen.

Inni her et sted er en padler.

Her også, ser du han?

Nærmere utsnitt, da får du et bedre totalbilde av hvor stort området egentlig er?

Her har jeg gitt fra meg kamera, og vi tar litt posering og fotografering når en båt kommer forbi.

Mer posering. Fine skyer.

Her er det samme brottområdet sett fra yttersiden.

Etter hvert var det tid for retur, og selv om jeg ikke hadde hatt overskudd til noe som helst lekepadling, redninger eller rulle sånn som jeg hadde planlagt, så var det helt greit å få padle en drøy mil totalt på en hel dag. Litt bevegelse i sjøen hadde jeg i hvert fall fått padle i, om ikke annet - og dagen var ellers flott på havet. Herlig lys og trivelige folk.

Kjøreturen tilbake var også fantastisk, dessverre lå speilrefleksen her så jeg fikk ikke tatt bilder underveis. Men her er etter solnedgang, så da kan man vel gjette resten.

I natt skulle jeg ligge i hengekøye, koste hva det koste vil. Jeg så ikke bort fra å være sprekksjuk dagen etter, men om det ble kaldt så kunne jeg jo bare gå inn. Så ved hjelp av en gardintrapp fikk jeg hengt køya så høyt at gjerdet ikke ble i veien, og det gikk greit å klatre oppi også.

Jeg angret ikke da jeg la meg, for å si det sånn. Selv om det vanntette kompaktkameraet tar jækla dårlige bilder sammenlignet med de andre. Dere skjønner nok tegninga av dette her likevel.

God natt!

by Miamaria (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:29 pm

Surf'n'fun på Delp del 2

Surfesamling med Lofoten kajakklubb, del 2. (Del 1 finner du HER) Noen bilder er lånt av Hartmut og Karin, men nå hadde jeg minnekort og de fleste bildene er derfor fra eget kamera i dag.

Dagen startet for min del i hengekøya. Jeg hadde hengt meg ute kvelden før og sovnet til nordlyset, det var slett ingen dårlig utsikt da jeg våknet tidlig om morran heller. Mye dugg og disig, men flott. Dog litt tidlig, så jeg sov videre.

Da jeg våknet igjen var det blitt enda flottere, blå himmel, steiksol, klar for en ny dag. Formen kjentes bedre ut enn på lenge - jeg hadde jo heller ikke frosset noe om natta. Frisk luft hadde visst gjort bare godt.

Frokosten ble inntatt innendørs sammen med de andre, men utsikten var ikke så verst ut kjøkkenvinduet heller, med Møysalen i sentrum. Nå var det bare å vaske seg ut av huset vi hadde leid, sånn at vi kunne få padlet igjen.

Siden det var så lite action i Grunnførfjorden, tok vi turen til Laukvika for å padle tur ut derfra, kanskje  ville vi treffe på litt skøy underveis. Det lå jo an til å bli en kanonflott dag på vannet.

Noen slo til med t-skjortepadling til og med, tenk det i slutten av september. (Her sitter jeg for øvrig 30. september helgen etter, i hengekøya med 17 grader og skriver bloggen, med solbriller og greier. Helt utrolig.)

Etter en liten fotosession ved moloen bar det videre i særdeles varierende tempo.

Her og der fant vi litt action faktisk, som de fleste kunne prøve seg på. Til og med jeg padlet gjennom her med Han Tykje, selv om han allerede trenger reparasjon. Det var rent og pent, så det gikk bare godt. Vi lar for øvrig bildet oppsummere helga, jeg tror Mortens tommel svarer for alle sammen.

Hartmut syntes også dette stedet var skøy.

Skjær med stake på må jo alltid sjekkes nærmere. Kan det være artig her?

Til tider litt action.

Har fått låne noen bilder av Hartmut i dag også, så her er ett fra motsatt side.

Boyd er god på å plukke de bølgene som funker.

Tom Einar prøver seg på det samme.

Morten ble akkurat for sein, men det ser jo stilig ut på bilde, og han traff bedre på en litt senere.

Så padlet vi videre bortover inn mot land igjen - og så ble Frode borte. Jeg syntes det var litt drøyt å padle etter en som åpenbart måtte på do (antok jeg ut fra farta han hadde) - men resten fulgte på. Hæ?

Lunsj ja. Vi hadde jo tross alt padlet nærmere fire kilometer, rundt regnet fire mil i Lofoten-målestokk... Så jo, det var seriøst tid for lunsj.

Det speides, uvisst etter hva.

Behov for solkrem i slutten av september, faktisk. Det må foreviges, det skjer definitivt ikke hvert år. Kompass med speil er altså ikke dumt å ha, det kan benyttes til forskjellig.

Etter lunsj splittet vi opp. Seks av oss padlet en tur videre innover øyene, mens resten rykket tilbake til start.

Det var like fint videre bortover. Kay hadde lyst til å se imellom øyene, så vi svingte innover her.

Siden det var nesten flo så kunne vi stort sett padle hvor vi ville. Det er slett ikke alltid det går an, for det meste av dette området er ganske grunt, så på fjære sjø er det lett å padle seg "fast" om man ikke følger med.

Farten var ikke stor, men dagen var vel til for å nytes.

Her begynner vi å få snusen i Sandøya, som vi hadde som et delmål. Den kan være aktuell for camp ved en senere anledning, nemlig.

Noen må danne baktropp også, det tok disse seg av denne dagen.

Framme ved Sandøya. Her var det sandstrender ja - og jammen ser det ut for at det kan være noen hengekøyetrær der også. Dette lover godt.

Da begynte det å holde, vi skulle jo tross alt kjøre heim etter turen også, så her snudde vi. Det ble en litt annen retur enn tenkt, for noen fikk det plutselig travelt og tok strakeste veien tilbake. Men den hadde vi heller ikke padlet, så det var greit nok.

Herlig dag, vi koste oss jevnt hele turen.

Finn 1 feil.

Finn en feil til!

Det har seg sånn at jeg ble spurt om å låne bort kajakken, og det må jo være greit. Konsekvensen var da at jeg selv måtte padle en Pilgrim Expedition. Det var ingen suksess forrige gang jeg gjorde, men nå skulle vi ikke så langt så risikoen var liten.

Det ble ikke den helt store suksessen. Når en kajakk er så treg at jeg kjenner godt at den jobber mot meg når jeg skal framover, så blir jeg provosert. Denne laget TO bølger ved baugen når jeg gasset på, og det boblet sånn at jeg kjente det i skroget. Det er bare helt uaktuelt for meg med en sånn kajakk, det har jeg ikke tålmodighet til. Sikkert god i digre bølger, men hvis jeg ikke kommer meg ut dit hvor de er, så kan det jo være det samme.

Her er kajakken tilbake hos eieren, som nok trives bedre i den enn meg. I hvert fall er hun blitt steike flink til å rulle den, og vartet opp med diverse varianter - inkludert håndrulle. Imponerende!

Så var turen over, de siste kommer inn her i flott lys.

Men ennå var det ett og annet å kikke på i havna i Laukvika. Her er det noe småfisk.

Som antagelig er årsaken til at denne her likte seg så godt her. En lomvi? Som syntes fotografen var i overkant skummel når hun kom på nært hold. (Strengt tatt var det han som feilberegnet, og kom opp litt for nært.)

På vei hjem var det så fine farger og lys at jeg måtte ha et par stopp for å knipse ett og annet. Denne svana holdt til i et reservat, her er det sikkert flere spennende fugler å se hvis man har med seg kikkert og sånt.

Denne har jeg fotografert før, men den er kul i det meste slags lys. Rester av en båt inne i Morfjorden.. Er litt spent på hvor lenge den kommer til å stå her, men det kan fort bli en stund til.

Da var helgen over. Litt kjedelig at den ble amputert for min del siden jeg ikke var helt frisk, men på den annen side er jeg kjempefornøyd med å ha fått til å være på havet begge dagene. Det var ingen selvfølge et par dager før helgen kom.

Tusen takk til de andre deltakerne, som sørget for at det ble ei trivelig, lærerik og fin helg, og særlig takk til karene fra Lofoten som gidder å organisere. Håper dere orker neste høst også! Synes det er kjekt med slike mindre, litt mer uhøytidelige og uformelle samlinger også, som ikke er organisert ihjel. Sier som Morten, tommel opp!

by Miamaria (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:29 pm

Efjord del 1

Stein-Evert har fristet med Efjorden i lang tid. Flere år, faktisk. Joda, vi skulle få komme dit, men hørte vi noe til invitasjon? Omsider kom den nå på høsten. Det var tydeligvis for sent for mange til å bli med på helgetur, men de to ofotingene i klubben, jeg og en kar fra Bodø ble med. Vi fant frem tross at kjentmannen prøvde seg med en veianvisning som slett ikke stemte med virkeligheten for de som trengte den. Det avslørte vi heldigvis. Attpåtil var vi svinheldige med været.

Siden det var så pass sent på året, og vi ikke hadde helt tro på supervær, innlosjerte vi oss hos Arvid på Stortind Kafé og Overnatting. Det vil si, jeg bodde inne første natten, men ellers lå de andre i telt og hammock.
Legg for øvrig merke til oppheng-arrangementet på denne hammocken (ikke min), det hadde visst tatt en tid. Gjerdestaur holdt ikke, så et bord i tillegg, og så diverse stropper på ytterligere bord til støtte. Men det holdt, begge nettene!

Etter en flott natt hos Arvid, der hammockeren hadde fått elgbesøk like ved køya, satte vi ut for å padle den sagnomsuste Efjorden. Så langt så det bra ut, enda bedre skulle det faktisk bli. 

Flotte fjell rundt fjorden speilet seg i havet.

Skyene blandet seg med sjøbunnen noen steder også, kul effekt.

Der fremme venter en straum som gikk ganske stri utpå. Vår plan var å følge bakevjene langs land. 

Gutta på tur.

Bodøværingen hadde en kajakk jeg ikke har sett før. Det er noe av det artige med åpne fellesturer, man får gjerne truffet både nye folk og sett utstyr man ikke har vært borti før.

Jeg tok ingen bilder i straumen, hadde jeg havnet uti der så hadde det blitt en del jobb å kommet seg tilbake igjen så det tok jeg ikke sjansen på. Men her har vi gått i land på ei strand like etter.

Riktig så vakkert var det egentlig ikke her, da det var fullt av master og greier. Enkeltvis kan de jo se litt kule ut, da.

Men når det er master i fleng, mister stedet rett og slett mye av sjarmen.Vi ble ikke værende så veldig lenge.

Denne veien så det litt flottere ut, med fjell og greier. Nede ved sjøen var det en gjeng med folk, vi var litt nysgjerrige på hva de hadde for seg, men ikke så mye at vi padlet bort og sjekket.

Vi padlet videre langs land, imellom der det gikk an å padle imellom. Siden det var rundt flo så var det i grunnen mange steder. Her er det store områder der det er langgrunt, så det er slett ikke overalt det går an å padle på fjære sjø. Sånn sett hadde vi flaks med timinga, selv om vi mye av turen måtte padle i motstraum. 

Langgrunne områder gir ofte flott farge på sjøen, det gjaldt også i dag.

Rett og slett veldig fint på havet i dag, en skikkelig kosetur.

Valle. Her var det noen hus, og en rekke naust.

Det her heter nok noe annet enn naust vil jeg tro, uvisst hva. Men den var kul.

Her har jeg vært i land ved Kobbhola for å sjekke en mulig teltplass for senere anledning. Store deler av området ytterst er nemlig reservat, og har forbud mot camping. Men dette ligger utenfor det "grønne" området. Det var ikke verdens beste teltplass, men går an. Det var også ei infotavle her, så jeg fikk lest litt om området.

Kartet sjekkes. Selv hadde jeg bare GPSn med, og jeg har ennå ikke funnet innstillingene for å få kartinfoen for land fram når jeg har sjøkart. (Men det skal gå an, det gikk an på den forrige jeg hadde.)

Plutselig stakk Stein-Evert bortover i ei fart, noe måtte fotograferes. 

Disse stråene var jo kule. Spent på hvordan bildet hans blir.

Videre, vi må videre. Mer kult fjell i bakgrunnen. Efjord har en annen type landskap enn jeg har hjemme, så dette ble nesten litt feriepadling for meg.

Stein-Evert hadde et sted han ville sjekke etter en boplass han hadde hørt en del om, så vi fortsatte i retning av den.

Vi gikk i land her, han mente det måtte være her boplassen var.

Den ble raskt funnet. Her har det bodd noen, i skyggen stakkar.Her må det bli nokså seint vår?

Nuvel, det var lite vind men den som var, var sur. Vi gadd ikke sitte i surglefsen, og kom oss på havet igjen for å finne et lunt sted i sola.

Seal launch, ikke den store farta, som attpåtil stoppet i tangen... Men vi slapp å bli mer våte på føttene, om ikke annet. Og noen fikk pyntet kajakken med det samme.

Joda, vi har det fint!

Riktig så bredt var kanskje ikke gliset da han fikk en strandryddesekk på kajakken sin... Sånn blir det når man er enslig plastkajakk med tre glassfiberpadlere, kanskje. Nuvel, siden ingen fikk plass til kajakken hans på dekk, så fikk han padle den videre likevel. 

Vi ble ellers vitne til et mystisk fenomen, alle fergene mellom Lødingen og Bognes gikk i dag den ene veien. Ganske lenge i hvert fall, før vi omsider så en som gikk motsatt vei. Her har de akkurat møttes. Dette bildet er altså tatt utover Vestfjorden, som fergene krysser.

Stein-Evert tester ut diverse sjekketriks for tiden, men har etter eget sigende hatt heller dårlig suksess med det. Men da han hadde vært ute og spankulert, og sa "vil dere se den rare bæsjen jeg har funnet", reiste alle seg tvert og ble med. Sant nok, dette var da merkelig bæsj? Ett tips jeg har fått er at det kan være rev, det kan vel passe høvelig med størrelsen i hvert fall. Den tenkte ikke jeg på, siden det så ut til å være rognebær, og de gjerne vokser på trær, høyere enn reven når. Høyt henger de og sure er de vel. Men noen busker er vel små, sånn at han når, kanskje.

Selv fant jeg en del modne einebær, som jeg plukket litt av. Anslagsvis har jeg vel nok nå til finnbiff-grytene de neste 2-3 år, i hvert fall. Må kanskje finne annet de også kan brukes til.

Det var veldig fint i sola, så vi holdt oss her ganske så lenge. Vi ville gjerne ha med oss litt av solnedgangen også, før vi padlet helt tilbake. Vi var utstyrt for mørkepadling, om så måtte til.

Teambilde!

Det var mye fint å se i området, det er helt sikkert. Det merkes at det er høst, men du verden for en høst vi har fått i år. Det er nesten så vi glemmer at våren totalt uteble – denne høsten er fortjent, ja. Lauvet er nå i hovedsak borte, men litt står igjen her og der, som skikkelige fargeklatter. Spesielt ospa venter han litt av. (Men det er bjørk på bildet her.)

Da sola begynte å gå merkbart ned bak skyene kom vi oss i kajakkene igjen. Jeg hadde inngått en avtale med Stein-Evert om at vi begge skulle rulle i løpet av helga, sånn at det ikke skulle være så lett å snike seg unna. Det har man jo en tendens til, unnskyldninger er lett å finne. Men nå hadde vi en avtale, og avtale er avtale. Så jeg heiv meg til mens det ennå var lyst, og både scullet og rullet. På den gode siden gikk det ad undas, men jeg fikk det til noen ganger på den dårlige. Scullinga funket på den gode siden. Merkelig sak.

Enda merkeligere var at Stein-Evert ikke gjorde det samme. Nuvel, vi skulle jo padle dagen etter også, så jeg gjorde ikke noe stort nummer av det. Han kunne ennå innfri avtalen.

Her tror jeg egentlig han er ganske fornøyd med å ha "sluppet unna".

Returen gikk i all hovedsak med straum imot, for nå begynte fjorden og de grunne områdene å tømmes for vann.

Men er det ikke? Ei ørn? Jo? Hvorfor flyr den ikke? 

Det var kanskje ei ungørn, i hvert fall så kom noen av oss veldig nært før den fløy av gårde. (Mens andre lå og tok bilder...)

I tillegg til motstraum var det litt motvind på noe av returen, så den ble seig.

Her har vi en liten pitstopp før vi tar fatt på hovedstraumen igjen, også denne gang i motstraum - men ikke like sterk som sist. Det gikk helt greit i mørket – vi har tent lyktene.


Resten av returen var det for mørkt til å ta bilder, men det gikk helt fint. Kjentmannen hadde kontroll, og fant et utmerket sted å gå i land, langt bedre enn å snuble rundt i mørket der vi satte ut. Her fikk vi også legge kajakkene til dagen etter.

I natt skulle jeg også sove ute i hammocken. Rommet vi ser bak er der jeg sov natten før. Enkel standard, rimelig og helt greit. Men det er jo faktisk bedre å sove ute i hammocken når det ikke regner. Belysningen skal jeg ikke skryte på meg, den var det andre som sto for, den hang plutselig der da jeg skulle legge meg.

Stein-Evert har også blogget, vil du se bildet av stråene og ikke minst ha litt mer inside information om området tar du en titt HER

by Miamaria Padlemia (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:28 pm

Efjorden del 2

Vi er på tur i Efjorden. Lørdag padlet vi et par mil, søndag skulle vi padle en mye kortere tur. Bare rett over fjorden, faktisk, for å finne noen helleristninger. De har jo nettopp funnet en ny, eller, den er vel faktisk gamlere enn de andre. Har du ikke lest del 1 fra dagen før ennå, men vil gjøre det først, så finner du den HER.

Vi våknet på morgenen til strålende vær, vi hadde ingen hast. Frokosten ble tatt ute på terrassen ved grillhytta. Her var det bare å nyte finværet. Dette er altså teltområdet i leiren. Todelt leir må vite, fint skal det være.

Etter en god frokost kom vi oss på havet, med kurs sånn høvelig rett over fjorden. Vi hadde ikke noen bråhast nå heller, det var virkelig en flott dag å nyte.

Ikke helt speil, men sannelig ikke langt unna heller.

Skyene ved fjelltoppen i kombinasjon med sola laget en skikkelig kul effekt.

Selve padlingen kunne selvfølgelig vært mer spennende enn kryssing av fjord, men værmessig var det jo maks uttelling. I dag var dessuten turen på land hovedmålet, faktisk.

Utover her padlet vi i går, i dag på tvers.

God stemning! Vi er allerede litt spente på om vi klarer å finne den «nye» helleristningen.

Etter en flott padling var vi framme. Tid for å skifte på seg påkledning for å gå i marka, vi skal et stykke oppover i terrenget.

Et flott sted dette også.

Det har tydeligvis noen andre også syntes, og herpet det. Ikke fint i det hele tatt, rett og slett litt trist å se. Stor slitasje på terrenget her, hvor det tydelig blant annet har stått en lavvo. Det lavvostedet vi fant i reservatet der det er campingforbud så langt bedre ut.

Nuvel, det var lite vi kunne gjøre med det. Jeg hadde jo selvfølgelig ikke med meg den lille ryggsekken jeg har kjøpt for slike tilfeller (som egentlig skulle ligge fast i utstyrsposen jeg alltid har med), men jeg fikk stappet brødskivene i Frank sin sekk, og puttet lommene fulle av tørket mango, snyltekopp osv., og så var jeg klar.

Det var grei sti oppover, og et flott terreng.

Utsikten var slett ikke verst om man snudde seg heller. Øya med mest sol på er Barøy, den man passerer når man tar ferga mellom Lødingen og Bognes. Vi skal nok rundt den en gang, ja.

Plutselig var vi framme, og det var helleristninger på rekke og rad. De vises ikke riktig like godt på små bilder i bloggen, bør i hvert fall klikkes på... Jeg var i grunnen like fascinert av furua som helleristningene. En stor bonsai, i den grad det går an, ettersom bonsai er miniatyr...

Gutta på tur.

Skyggebilder er jo alltid kult.

Stein-Evert gikk en runde på leit etter den siste helleristningen som er funnet. Imens ble vi andre litt rastløse. Der er en merking! En av oss mente å ha lest noe om at det skulle være merket... Ok, vi følger merkinga og ser hvor den går. Der er en til. Og en til. Hm, nei... Kanskje over den neste haugen, den neste kanten...
Til slutt hadde vi kommet så høyt at det var ikke mange flere steinvegger igjen som de kunne ha ristet på. Men vi fant blant annet dette kule furuliket. Døde furuer er også kule. Jeg digger furuer, som kjent - død eller levende.

Til slutt tok vi turen nedover igjen, og Stein-Evert mistenkte at han kunne ha funnet den imens vi andre var på merket tur. To streker hadde han sett på en steinvegg, det kunne jo passe bra. Det ville vise seg. Imens fant vi andre kule ting, sånn som dette oppkommet midt i en steinflate. Friskt og godt vann var det også, tøft.

Furuspeil.

Men nå var det sannelig tid for mat.

Har definitivt hatt dårligere lunsjutsikt enn denne.

Enda en kul detalj fra området. En tynn steinflik har liksom skavet av fjellet, og ligger og spriker. Knalltøft.

Men hva har vi så her? WOW, et sensasjonelt funn! (Klikker du på bildet klarer du kanskje å se to streker på tvers.) Heldigvis hadde Stein-Evert lagt merke til mosestreken til høyre her i avisartikkel, sånn at han kjente det igjen. Han hadde for såvidt sagt mosestrek, men jeg så for meg en som var minst ti ganger bredere, så det hjalp meg lite.

Ikke? Men se HER da! Karene peker, Frank nærmest peker på baugen, Jan Viggo på resten av båten. Godt gjort å finne denne, selv med mosestreken. Så gammel at den nesten er tært vekk, rett og slett. Trolig verdens eldste bilde av en båt, har jeg lest.

Utrolig kult område. For helleristere må jo dette se ut som en bunke kopipapir, nærmest uendelig med blanke ark.

Denne lav-rosetten var kjempefin, kommer ikke helt til sin rett når jeg ikke har lagt ved noe som viser størrelsen. For det var det mest imponerende, den var stor. 30 cm bred kanskje? Husker ikke helt, men ganske så stor i hvert fall.

Nuvel, etter at vi hadde lagt til flekkings oppover i høyden så hadde dette tatt lenger tid enn planlagt. Vi skulle jo hjem også, så det var bare å komme seg nedover til kajakkene. De lå i enden av bukta her.

Tilbaketuren ble også ganske så fin.

Denne skyen var ganske kul, så nesten ut som den kom ut av fjelltoppen.

Litt padling i skyggen ble det, da merket vi godt hvor mye sola egentlig varmer ennå. Litt kjølig i skyggen.

Jan Viggo hadde det travelt, så han var bare en prikk der framme.

Vi så ei kul bukt, men droppet den siden det var blitt så sent. Greit å ha noe igjen til neste gang også, var vi ganske enige om.

Stein-Evert lurte seg unna rulling dagen før, da var jo saken ganske grei i dag regnet jeg med. Mistenkelig lite tydet på at han selv syntes det var greit, derimot sa både kroppsspråk og mimikk at dette var jækla ugreit. Men avtale er avtale...

Avtalen ble innfridd, det skal han ha. At han ikke fikk rulla til får så være, det viktigste er at man faktisk øver. Det gjorde han vitterlig - to ganger, til og med. Kudos.


Dermed ble turen avsluttet med god underholdning, med påfølgende herlig middag hos Arvid, som hadde holdt buffeten varm til vi ankom litt forsinket. Stortind Kafe og Overnatting kan varmt anbefales, i likhet med padleområdet. Når man kjører fra Vesterålen passer til og med fergerutene godt ihop, man kjører av den ene og på den neste. Fungerte utmerket, det også.

Vi kommer tilbake, kjentmannen skal bare stålsette seg på det. Tenker vi tar minst ett rulleforsøk hver da også? Eller skal vi slå til med minst ett hver dag? For avtale fungerte jo utmerket for å faktisk få det gjennomført. ;)

Takk for turen, Stein-Evert, Jan Viggo og Frank.

PS. Stein-Evert har også blogget dag 2, så om du vil se flere bilder klikker du på linken HER.

by Miamaria Padlemia (noreply@blogger.com) at November 07, 2017 06:28 pm