Fra Skjellfjorden til Godvikbotn og Teistpollen

Jeg skulle på årets første apriltur, vindretninga var ikke helt sånn som jeg hadde bestilt. Men jeg fant ut at det burde være fine greier å padle fra Skjellfjorden langs land inn til Godvikbotn som er en Ti på skjæret-post i sannsynligvis litt motvind, få noe slags medvind-ish og dra videre til Teistpollen, og så returnere til bilen derfra. Her har jeg allerede blitt litt i tvil, ved munningen av Skjellfjordden (også kalt Skjærfjorden). Den var litt sterkere ut her enn jeg hadde sett for meg – kunne det innebære en litt annen vindretning enn jeg trodde? Det skal lite dreining til i dette området, før vinden sneier litt annerledes imellom fjell og fjorder.

Jeg ringte den lokale «værvarslinga», nærmere bestemt en kjenning som bor ut mot der jeg skulle, og fikk sjekket vindretninga. Han bekreftet langt på vei at retninga var sånn som jeg hadde sett for meg, så da gikk jeg tilbake til plan A igjen, etter å ha vært innom plan B en liten stund. 

Dermed satte jeg i første omgang kursen mot Sandset, for å følge land videre utover der. Sola fikk jeg altså i ryggen, den perioden den kom litt gjennom skylaget.

Gapahuken mellom Sandset og Torset sto der fremdeles, og der var tydelige spor i snøen, så den ser det ut for at folk bruker også om vinteren. 

Etter hvert stilnet vinden som forventet helt, nå var jeg tydelig i le for den. Det ville derfor overraske meg veldig hvis ikke jeg kom til å få motvind det siste stykket innover mot Godvikbotn, men det gjensto å se.

Jeg synes dette er så kul steinmur og bygg, og nå med snøen som ligger så syntes jeg det kom enda bedre fram mot terrenget. 

Joda, etter Torset kommer det et «hjørne», og så snart jeg rundet der så kom motvinden. Men den var ikke verre enn fryktet, og kom i rosser, så det var ikke sånn superseigt slit innover, heldigvis. 

Men det var så pass mye vind at jeg ikke stoppet og tok mange bilder underveis, før jeg var helt inne ved gapahuken, som var målet mitt her inne.

 

Gopro nummer to settes i gang, og diverse småtterier ordnes før ferden går videre. 

Litt fin den gapahuken, synes jeg. Koseligere stil enn den jeg passerte litt tidligere på dagen.

Medvind, hurra! Den hadde jeg jo gjort meg fortjent til da.

En og annen rosse var så sterk at det skikkelig dyttet i ryggen, artig. Vindgudene skjønte at jeg ville ha god dreis, tydeligvis.

Men så kom jeg til området med le, da ble det jo helt stille igjen. Her så jeg en sel ganske nært, og da jeg kom litt lenger så kom det en oppdrettsbåt med hekkbølge som kunne surfes litt på. Da måtte jeg jo bare hive meg til når bølgene nådde meg, selv om det var feil retning… Hm.

Jeg endte opp med å padle forbi Sandset og så krysse over utenfor Skjellfjorden, sånn at jeg kortest mulig tid skulle være i båtleia, for det hadde passert noen båter etter hvert. Og på ett eller annet tidspunkt visste jeg at hurtigbåten ville dukke opp, og jeg trodde at det nærmet seg. Så snart jeg hadde kommet over, satte jeg kurs mot Sauøya i innløpet til Ånnfjorden.

Den er nemlig reservat, og jeg ville se om det nå var kommet fugler til hekking. Men jeg så ikke en eneste en, det var helt stille. 

Kjedelig, jeg trodde kanskje de ville ha begynt å rigge seg til nå, men kanskje det er i tidligste laget? Eller har de rett og slett sluttet å hekke her? Uvisst, jeg har ennå ikke vært her på den rette tiden, hvis de gjør det fremdeles.

Innerst i Teistpollen lå det fremdeles et islag, men det var nokså langt inn bare. 

Deretter krysset jeg over Ånnfjorden og så fulgte land bort til Skjellfjorden igjen, for å komme mest mulig unna vinden, siden den da ble imot. Jeg merket godt at padleformen ikke er allverdens, for etter bare 11-12 kilometer kjentes det på ryggen som at jeg hadde padlet 18-20. Så her må det bare padles mer for å komme i form, det er helt sikkert.

Tilbake i båthavna så jeg disse her. Sekkedyr tror jeg, som det vokser noe algegreier eller noe på. Skjellfjorden er for øvrig et godt utgangspunkt for padling. Det var strålende fint å sette ut fra gjestebrygga, litt verre da jeg kom tilbake. For da var det blitt lavvann, og da ble landgangen ganske så bratt. Men det var heldigvis tredekke på den, så jeg kunne dra kajakken opp. Bære den hadde rett og slett ikke gått, så pass bratt som det var.

Bra tur, selv om den kanskje ikke var av de mest spektakulære.

Svinkald tur til Skatvågen

Årets påsketur kom ikke før første påskedag, men da ble det en padletur fra Øra til Skatvågen. Det var ikke egentlig så kaldt, men det var en del vind. Så effektivt svinkaldt, for å si det sånn. Grunnen til at jeg valgte å padle akkurat her var at det ble pålandsvind, og jeg visste at det var greit parkering og utsett, og så passet det med solgangen også. På babordsiden på bildet var det også en stund siden jeg hadde padlet.

 

Men først skulle jeg uansett på andre siden av fjorden, der det ikke er bebodde hus. Det var ikke veldig lenge siden sist jeg padlet her, men syntes det hadde kommet ganske mye rask seilende inn i løpet av vinteren. Her er ett eksempel på hva som lå slengt opp i fjæra. For stort og tungt til å få med seg nå, men.

Mer ræk, et naust eller noe sånt mangler ei dør nå, ser det ut for. 

Jeg hørte på havbruset at det nok var mer vind lenger ut, og jeg hadde allerede fått smake litt på den. Så jeg ville gå en tur i land like før Survikstraumen, i Survika. Men det så fint ut videre utover, selv om det allerede nå begynte å ane meg at turen ikke kom til å bli riktig så lang som først tenkt.

Det var flere enn meg som hadde vært i land i Survika, for å si det sånn. Her hadde noen holdt på og lekt seg, tydeligvis. Oterspor er som regel ikke til å ta feil av. 

Det var kaldt på land, selv om sola skinte. Rett og slett en kjølig dag. 

Pearly poserer for fotografen i (det kalde) finværet.

  

Det viste seg at vinden sånn i snitt ikke var så ille, dessverre så kom den veldig porsjonsvis. Det kunne være nesten stille en stund, før det dundret på med kraftige rosser. Ikke sånn at det ikke gikk å padle imot den, men det var veldig kaldt. Umulig å ta bilder, jeg ble helt iskald på fingrene tvert hvis jeg tok dem ut av muffene.

 

Men fint ja! Hadde jeg ikke vært alene så hadde det vært en ypperlig tur å sette ut fra Hovden og padle innover hele fjorden, muligens. Men det var uaktuelt å dra noe særlig lenger siden jeg var alene, nå skulle jeg bare sneie bort til Skatjorda og padle innenfor Jennøya. Så vurderte jeg å bare returnere derifra, og droppe helt vestsiden av fjorden denne gangen også, for der er jeg litt mindre kjent. På østsiden vet jeg hvor retrettmulighetene er.

Midt i straumen ble det litt snedige bølger når vinden traff, men det var mindre enn jeg hadde sett for meg, så det var ikke noe problem. 

Det er litt mer avdrift på denne kajakken enn de fleste andre jeg har, så jeg la inn litt ekstra margin når jeg skulle bortover mot stranda, men det gikk i grunnen bedre enn forventet å få vindrossene på tvers. Etter hvert kom jeg mer i le også.

Det er så kule omgivelser her! Kajakken blir veldig liten der den ligger midt på stranda. Skikkelig mektige fjell her, siden fjellsiden kommer så pass bratt ned, og så nært.  

Jeg lot Goproen stå på for snikfotografering i pausen…

Her er bildet jeg tok mens Goproen tok bilde av meg… Samtidig er 10 på skjæret-posten dokumentert. Inn på selve Skatvågen var det liten vits å padle i dag, for der lå det is ennå, dessverre. Jeg pleier jo å sneie innom der også, siden posten heter Skatvågen. 

Wohooo! Ikke bare traff jeg et par tjeld her, men de laget lyd! Var det ikke vår før, så er det i hvert fall det nå! De var ikke riktig like begeistret for min veiving og lyd, da stakk de med en gang. Dem om det.

Her kan man såvidt se munningen til Skatvågen fremfor Skata til høyre i bildet. Jeg traff forresten både en oter og en sel her i området. Passelig nysgjerrige begge to, men jeg fikk ikke bilde av dem.

Jeg tok i det hele tatt lite bilder med kompaktkameraet siden det var så veldig kaldt med de vindrossene. Men dette måtte jeg ta bilde av, for det var kult. Det så først ut som skyer, men de endret seg så fryktelig kjapt, og så var det akkurat som det hang fast i fjellet nesten. Det var rett og slett snøfokk der oppe, ikke skyer. Tøft. Glad jeg var her nede, i det minste. Sikkert enda kaldere der oppe.

Som jeg hadde tenkt nå en stund, så satte jeg kursen innover igjen, istedenfor å krysse over. Det kunne fort bli morsomt, med vinden i ryggen. De var så pass sterke at de liksom pisket seg bølger med en gang, så jeg måtte holde skikkelig i åra så den ikke skulle blåse ut av nevene hvis ei rosse skulle komme brått på.

Det ble god dreis innover, lurer på om jeg kanskje hadde medstraum i tillegg til medvind. Kunne virke sånn, og jeg tror det kan stemme med tidevannet også. 

Ingen nye tjeld påtruffet, her er åra løftet for at vinden skal få bedre tak i meg. Som du kan se på overflaten bak meg så kom jeg seilende inn rundt odden på ei vindrosse. Men, ser jeg noe rosa på babord side??? Oppi steinene???

Neeei, gjør jeg? Jeg gjorde da det? Er jeg blitt blind plutselig, eller hva skjer? Jeg klarte ikke å få øye på det igjen, men jeg var helt sikker – noe hadde jeg sett. Så jeg tok turen på land for å finne hva enn det var.

Jadda! Det var jo ei blåse! Eller? Da jeg kom litt nærmere, så fasongen rund ut, så jeg ble litt skuffet over at det bare var ei kule. Det samler jeg jo ikke på. 

Men jadda!!! Det VAR ei blåse! Jeg har falkeblikk når det gjelder blåser.

Det var en hyssingstump igjen på den, passet helt ypperlig for å få festet blåsa på kajakken også. Og den var liten og søt, veldig praktisk størrelse for å få den med seg tilbake til bilen. Det kunne komme godt med, for dette var jo ingen av de to jeg hadde sett da jeg padlet andre veien, og i grunnen ventet på å få sjekket… De så større ut, ifølge hukommelsen.

Det var de også, her har jeg plukket den første. Den la jeg rett og slett i fanget, det gikk akkurat høvelig greit å padle med den der, når jeg hadde løsnet på spruttrekket. Jeg skulle jo ikke langt nå.

Oida, den tredje var størst av alle, ja. Og helt i orden den også, så den måtte med hjem.

Ja, dere ser størrelsen bedre her tenker jeg.

Joda, det gikk! Når det bare er blåser det er snakk om, så er det utrolig hva jeg får med meg i denne kajakken.

Så unektelig noe teit ut, og sikkert enda verre fra avstand, men. Jeg hadde heldigvis medvind, så jeg trengte bare buksere meg ut fra fjæra, og stort sett styre meg over til bilen. Nå fikk jeg igjen for å padle rorkajakk! 

Tilbake ved startpunktet, med tre nye blåser til samlingen. Hvis noen har bruk for, er det bare å si fra. De var som vanlig ikke merket, og jeg har i grunnen ikke bruk for dem. Jeg bare har fått det for meg at jeg skal berge dem fra naturen. Eller naturen fra dem, kanskje rettere sagt.

Fin påsketur, bra fangst. Egentlig var det jo fisk jeg skulle ha, men det skjønte jeg allerede ved bilen at det var alt for kaldt for, så fiskeremediene ble lagt igjen i bilen. Det får bli en senere vårdag, heller.