Tracking Lions, Myth, and Wilderness in Samburu by Jon Turk – a Review

Tracking Lions, Myth, and Wilderness in Samburu by Jon Turk – a Review

Editor’s note: This is the third book of our buddy Jon Turk’s that we’ve reviewed, and it’s a winner. Even though, to quote Jon, “ there isn’t a kayak, canoe, SUP, raft, or rowboat in sight” we’re still giving it a plug because (again quoting Jon) “my argument is that while kayaking is indeed about playing on […]

Related Posts:

Just in Time for Christmas – Sea Kayaking Books!
Nature is Your Guide by Harold Gatty – A Review
Heart of Toba by Nigel Foster
A Study in Brown – Waste in the Wilderness
Meet the Rangers! – Jeff Laxier

The post Tracking Lions, Myth, and Wilderness in Samburu by Jon Turk – a Review appeared first on Extreme Sea Kayaking Adventures.

Frej x 2 – Jörgen Andersson

Frej x 2 – Jörgen Andersson

“Hej Björn,
Vi gick en endags kurs i kajakbygge hos Björn Thafvelin (Tunarps Kvarn) för ett och ett halvt år sedan och vem kunde väl ana då att man skulle få så mycket tid för kajakbygge. Pandemin bröt ut strax efteråt och vi blev permitterade, man kände sig sysslolös så det var bara att sätta igång och bygga och sen var man fast. 
Det blev så mycket tid att jag hann med att bygga två Frej kajaker, en till mej och en till min fru. Vi har haft väldigt stor glädje av dessa i sommar! Det kanske blir en till i vinter om jag känner mig allt för sysslolös, men då blir det nog en Njord. 
Björn Thafvelin har levererat listorna och övrigt material. Den blå är 5,1 m och byggd med 4 mm list och den lackade är 4,8m och byggd med 5 mm list.  Den blå hamnade på 16,8 kg och den lackade hamnade på 18,0 kg.
Man kan studera mitt bygge på Instagram (minfrejkajak). Jag bifogar ett par bilder.
Mvh Jörgen”

THE DUBCAST WITH DUBSIDE: EPISODE #15: Racing in Qaqortoq

THE DUBCAST WITH DUBSIDE: EPISODE #15: Racing in Qaqortoq

Beriain (San Donato)

Beriain (San Donato)

San  Donato tiene la cota más alta de la Sierra de Andía, el Beriain con 1493 m. Esta montaña está  aislada, por lo que se ve desde bastante distancia y está muy presente en los valles que la rodean.La subida no tiene dificultad técnica, solo hay que tener un poco de cuidado. Lo que destaca de esta ascensión es la constante subida, desde nuestro punto de inicio, el pequeño pueblo de Unanu. Nos comemos un desnivel de 850 metros, en la hora y media a dos horas (según le demos) que dura la subida.El punto de inicio es la iglesia, para salir rápido de la población por una pista desde la que ya vemos por encima de nuestras cabezas la cresta de San Donato en forma de barco.Para hacer un buen pacharán…Tras pasar una cancela, tenemos la opción de recortar por algún sendero que sale a la izquierda de la pista, y que se une a ella de nuevo en la fuente Iturtxiki. Seguimos hacia arriba cogiendo el ramal de la izquierda, para abandonar ya la pista enseguida y coger un sendero a la izquierda que nos llevará a un hayedo.  La proa de este barco pétreo culmina en el segundo pico en altitud de la zona el Ihurbain de 1428m. Al poco de andar entre árboles, pasamos por un antiguo depósito de agua.Hay que colaborar con la marcación de los senderos…En un rato, ya superado el bosque, nos situamos en terreno rocoso. Subimos un poco a al izquierda con fuerte pendienteZona de lajas rocosas.Antes de culminar el cuestorro el camino gira a la derecha para superar un contrafuerte y llegar a la campa que forma la meseta en la que acaba la fuerte subida. Hay hitos que nos marcan el camino hasta la ermita/refugio de San Donato, que se encuentra junto al vértice geodésico del Beriain. Por aquí es muy frecuente la niebla, y en invierno la nieve, por lo que se agradecen.En suave ascenso, ya por la planicie herbosa llegamos a nuestro destino.Las vistas son estupendas, de la Sierra de Aralar, el Aratz y la Sierra de Aizkorri. Cumbres que ya hemos hecho con anterioridad (nos quedan muy pocas por subir en Euskal Herria). Mirando al norte se aprecia la altura de las paredes de esta vertiente.Buzón de cumbre.Tras la cima, una larga meseta descendente que llega a la sierra de Urbasa y Andía.Paradita en el refugio. Está muy limpio, abierto y de uso libre. En invierno la chimenea se tiene que agradecer mucho. Tiene una pequeña zona cerrada, que es la ermita en sí.  Comida fría, pero sin tonterías…Y para abajo…

Strandrydding, grilling og mørkepadling

Strandrydding, grilling og mørkepadling

Denne uken var det tid for årets siste ordinære onsdagspadling. Været ble som bestilt, så turen gikk til Risøya for grillkos og strandrydding. Her padler Tom og Lillian i forveien for å fyre opp grillen. Vi starta allerede klokken fem, så vi regnet med at noen kunne være sultne om de hadde dratt på direkten etter jobb for eksempel.Deretter var det klubbdoblingen som fikk luftet seg. Wenche hadde besøk og kunne i utgangspunktet ikke være med, men det er jo akkurat for slike tilfeller at vi har kjøpt inn dobling. Besøket har fått på seg tørrdrakt og vest og ei åre imellom hendene, «vær så go’ padle». Forbilledlig oppførsel, ikke minst av besøket som visst var nokså lett å overtale.Jeg padlet med Hilde og Per, og så kom Fredrik padlende med ungdommen Trym og Lukas. Her har vi ankommet Risøya, og som vanlig har de yngste en helt klar prioritet – bading. Alt som normalt, med andre ord.De voksne var foreløpig mest opptatt av mat. Her er det begynt å bli varme og mat på grillen, Tom har full kontroll.Menyen var litt forskjellig, jeg sto for fiskekakene. Det sto hjemmelaget på industripakken, for øvrig var det overhodet ingenting som minnet om hjemmelaget. Kun teksten. Totalt smakløse syntes jeg egentlig også at de var. Men det skal de ha, Lofotens, at de hadde i det minste sørget for en smartere åpning av pakken! Nå går det an å både åpne og lukke pakken igjen, veldig bra. Mett blir man jo også selv om det smaker lite, heldigvis.Såvidt jeg klarte å regne ut skulle det bli totalt ti på tur, ikke ti på skjæret for vi var jo på en øy. Utsikten mot Stokmarknes var fin, litt farge på kveldshimmelen selv om det skyet over.Her har hjemmekontoret innhentet Fredrik og ungdommen – det er snart leggetid (i hvert fall for de yngste). Dere må padle som juling tilbake.Klar – ferdig – gå! De yngste fikk litt forsprang, men det aner meg at de ble innhentet rimelig raskt!Da merket vi at nå begynner lyset å svekkes, da må vi bare hive oss rundt med strandryddesekker og se om det er kommet noe siden sist. Siden det har vært pandemi og sykdom i klubben pluss at det var hekking på øya sist vi tenkte å strandrydde, så var det blitt en stund siden. Så jeg var spent. Jeg fant ganske mye på et lite område, så jeg måtte bare gå tilbake til kajakken før jeg ble alt for forbannet. Så mye unødvendig søppel! Til og med en flaske med VANN fant jeg. Argh! Jeg hadde padlet mot enden av øya for å rydde der, mens de andre fulgte strandlinja utover, noen på hver side av øya. Her møter jeg Wenche, besøket og Tom, sånn høvelig ved kajakken min. Men hva er det Tom har funnet, som han er så begeistret for?En skalle? Av ett eller annet! Ser du hva det kan være? Det var mange forslag, alt fra vaskebjørn (dataforslag…) til ørn, oter eller svartbak. Fasit må gjerne avsløres, om noen har tilgang på sånt. Det var kjekt å kunne ta vannveien i retur også, men ikke bare bare å få med seg søppelet bestandig. Denne gangen hadde jeg sekken i fanget og satt oppå kajakken, fin balansetrening. Jeg sørget forresten for å gjøre unna septemberrulla nå like før fristen, til tross for at jeg manglet hette. Derimot fant jeg ei ørnefjær under strandryddinga, som fikk sitte i lua mens jeg rulla. Attpåtil var jeg så heldig at Tom dokumenterte den ene, så her er beviset.På returen hadde jeg søppelsekken på bakdekket, det fungerte fint når det var så mye mykt søppel i den. Mye lettere enn når det er store plastkanner og denslags. Vi så dessverre null morild på returen, det var litt skuffende. Men fint var det, i skumringen.Da vi kom tilbake til klubbnaustet ville noen padle videre bort til Hurtigrutemuseet, for å få se vernebygget med lyssetting i mørket. Hilde og Per gikk i land, mens de øvrige ville videre. Da jeg oppdaget hvor lite klokken var (vi startet jo kjempetidlig) ble jeg også med bortover. Flott lys!Like bortenfor lå båten jeg hadde lagt merke til da jeg kjørte over brua. Den viste seg å hete Brim, og skal visstnok tilby elektriske båtturer i Norge med Brim Explorer. Så vet man det. Tom foreviger vernebygget. Fortsatt ingen morild, heller ikke noe nordlys å se dessverre. Men mye annet lys fra byen.Takk for turen!

Reflections on canal travel: Kayak across France.

Reflections on canal travel: Kayak across France.

  Reflections fascinate me. They invert my world and offer me an alternative view. There is an above-surface world and another below: reflections appear as the latter. Across a motionless mirror, my gliding kayak creates a wake that visually buckles the virtual clouds.Plane trees reflected in Canal du Midi at sunset When water moves, it animates the sleeping reflections, constantly scattering and reassembling the view.Ripples make reflections jiggle.If a city street shows me reality, then a canal offers me augmented reality. I catch the movement of a cloud, or a hawk, whether I look down or look up.If a city street is reality, a canal offers augmented reality  There’s a reason we speak of times of contemplation as reflection. Reflections inspire contemplation, just as they offer a way to discover abstract art, both in still-life and as motion picture. When we stand before an abstract painting our eyes interpret what we see, discovering familiar shapes and returning to find they remain. But on the water, a breath of wind is sufficient to rearrange the patterns. The image constantly pulls back toward what it was, but so long as the effect of the wind lasts, it cannot reassemble. As the motion settles, the dancing patterns never repeat in the same way twice. I am not surprised when I find the animated reflection more interesting to watch than the view it inverts. Under rainfall, reflections shatter: the water-mirror becomes a maelstrom of intersecting, concentric-ring, ripples. As the surface mists with activity, the reflection of the falling raindrops becomes obscured by the frenzied bounce and jiggle motion. The reflections of larger, more distant, objects now appear glazed as if beneath a grease-smeared lens. Reflections add depth to the view. What a treasure, and such a pleasure, to float so close to the surface, so close to the visual dance.

Rask tur på yttersia

Rask tur på yttersia

De siste dagene har det vært fint vær, selv om det har skya til utover dagen. Tirsdag kjørte jeg til yttersiden av Hadseløya for å gå meg en tur, og få lys med meg lengst mulig. Det ble flottere enn jeg hadde turt å håpe på, var akkurat nok glippe i skylaget til at det ble flott.  Her ser vi oppover hele veien mot Finnsæterkollen og Tanipa øverst til venstre. Det er flere grunner til at jeg liker denne turen. At det blir tidlig vår her har ikke så mye betydning på denne tiden av året, men man kommer også tidlig over tregrensa, og så er det veldig slak stigning i starten sånn at man får gått seg skikkelig varm før det begynner å bli særlig merkbart at det går oppover. Spesielt kjekt nå for tiden, som jeg merker det så godt hvis jeg tar det for hard i starten av en tur.Utsikten mot Bø trekker også opp, så klart. Her har jeg utsikt til stedet jeg vokste opp. Flott himmel den veien også i dag, fine pastellfarger.Men flottest var det naturligvis mot solnedgangen. Dessverre var jeg sent ute i dag, så det ble stadig mørkere. Selv om jeg hadde tatt med hodelykt så valgte jeg til slutt å snu, for å se godt nok på returen. Jeg var nemlig blitt så pass raskt sliten i føttene at jeg frykta det ville være i overkant lett å tryne. Det gjorde jeg da også, så helt riktig av meg å snu. Det gikk heldigvis bra.   Fordelen når man går sakte og stopper ofte er jo at man får sett mer av utsikten da. 

Loving our Rockpool boats!

Loving our Rockpool boats!

Paddling from Chance Cove to Rantem…probably our favourite paddle on the entire island. We both can’t believe how great our kayaks feel on the water. Especially Angie’s Isel, it fits her perfectly. Hopefully we can squeeze in a few more fall paddles before the winter hits.  

kayak froth

kayak froth

vid link below – my old gopro 4 died replaced it with a gopro 7 but had heaps of trouble using it until finally reinstalled the software and now seems to work OK (voice commands are still more miss than hit)  not sure about video stabilisation but bouncing froth looks like newtonian fluidLink to vid –                                                                          https://vimeo.com/615956397

Fisketur på Maribo Sø

Fisketur på Maribo Sø

Tour det Fisk var dette efterår et tur på Maribo Sø. Stedet var fint, og fiskeriet var rimeligt. Vi fangede flere pæne gedder – det blev dog ingen til mig.Morgenmad med toast og baconAfslapning i lejrenIndsejlingen til åen mellem Søndersø og Nørresø var pyntet med et lille springvandVed kajakklubben. Lejrpladsen lå på øen ca 1 km vækBroer mellem søerneMotorvejsbroenJernbanebroenEn gangbroNørresø i skumringenEt par pekingænderSivskov midt i byenUde igenDomkirken fra søsiden17 km

Frej – Johan Graas

Frej – Johan Graas

Hej Björn
Nu är jag klar med mitt bygge av Frej som jag startade hösten 2017. Däcket består av ceder och valnöt och kölen av gran som är målat med vit 2K-lack. Jungfrufärden gjorde jag i Tunaån som är ett tillflöde till Dalälven uppströms Torsång i Dalarna. Kajaken känns trevlig och lättpaddlad.
Tack för att du har gjort det möjligt att bygga sin egen kajak genom att dela med dig av dina kunskaper på en superbra hemsida och en bra ritningssats. Du får gärna använda bild/bilderna på din hemsida under fliken Frej om du vill.
Med vänlig hälsning Johan Graas

Burrows Island

September 24th – Crystal Cove, Tofino (#67)

September 24th – Crystal Cove, Tofino (#67)

I went for a short paddle out from Mackenzie Beach while we were camping at Crystal cove Resort. Conditions were nice with very little swell. The Aquaglide inflatable is not the fastest craft! :)click to enlarge3 km, YTD 627 km

Bålmiddag på Kjeøya

Bålmiddag på Kjeøya

Flotte dager ga mer turlyst!Jeg la turen til yttersida av Hadseløya en ettermiddag, og middagen skulle tilberedes på bål. Det er nemlig blitt høst og markens grøde blir rullet ut i butikkene, så jeg gikk litt amok for å fylle kjøleskapet som for tiden var ganske så glissent.Vi satte ut fra Taen, og planen var å sette kursen rett ut til Kjeøya for å fyre i gang bålet. Jeg hadde allerede rukket å bli sulten, så vi planla nokså stø kurs. Rett ut her – utsikten underveis var ikke akkurat feil. I hvert fall hvis man ikke snur seg til venstre der den enorme havfarmen ligger.Franck hadde nylig investert i diverse utstyr, derav hjelmen på flatt vann. Den sto jo fint i stil med øvrig stæsj.  Vi gjorde som planlagt, padlet rett ut til øya og fyrte i gang bålet. Det gikk aldeles strålende, vi ble nesten litt imponerte sjøl. Veden var nok skikkelig tørr. Dermed var det nokså risikofritt å padle rundt øya mens bålet brant og laget oss fine glør til middagslagingen. Det var ingen fare for at det skulle slokke.På vei over stranda kom vi forbi dette her. Litt feil årstid nå, så lurer på hvor lenge det har fått ligge i fred. Oppdaget etterpå at en kjenning hadde vært her få dager før, men han bedyret at han kom over det på samme måte som oss. Men sånt er nå litt artig uansett om man kjenner «kunstneren» eller ikke.Bare enda en titt utover her først, siden det var så fint…Underskiltet så ut til å ha falt ned her. Det er naturreservat her med ilandstigningsforbud, men det gjelder heldigvis bare i hekketiden. På denne tiden bryr ikke fuglene seg nevneverdig om at vi trasker rundt her. Det var ganske nært fjære sjø, og dermed mye som stakk opp hist og pist. Dessverre var det litt for overskyet til at vi så skikkelig godt ned i sjøen, men lyset var heldigvis fint over vann om ikke annet.Med Hadselfjorden i bakgrunnen. Hadseløya til venstre, Austvågøya til høyre. Her har vi rundet øya, og har kurs rett inn mot stranda. Fjellene inne på Hadseløya ruver i bakgrunnen. Jeg har ikke vært lenger ut enn dette i år, faktisk. Eller «faktisk» blir kanskje ikke helt riktig – det er jo (den dårlige) formen som er årsaken. Jeg padler ikke så langt ut eller særlig på yttersia når jeg ikke har særlig å gå på, rett og slett. Derfor har jeg verken vært ute hos havsulene, på Våje eller Gaukværøya i år. Men med så mye flott «nærpadling» som vi har i området, så går det høvelig greit. Det var ikke bare jeg som knipset i dag. Men jeg tok forbausende få bilder tatt i betraktning hvor flott ettermiddag dette var. Men noen ganger blir det sånn, og det tror jeg egentlig er bra. Den dagen jeg setter bildene fremfor selve turopplevelsen så tror jeg at jeg også går glipp av mer. Franck har vært flinkere enn meg når det gjelder farge på fjellduken. Gyselig – og dermed synlig. Første gang man tar den i bruk tar det akkurat lang nok tid til å få både hodet og armene ut gjennom riktige åpninger til at jeg rekker å ta artig bilde… Maten ja, vi var rimelig kjappe med å få den på bålet da vi kom tilbake og det hadde blitt godt med glør i mellomtiden. Jeg satte formene rett på glørne først, men da hørtes det ut for at det ble i heftigste laget. Så vi ommøblerte litt og la steiner sånn at vi fikk et høvelig flatt område på den ene halvparten. Da fikk vi liksom to kokeområder med forskjellig varme, på en måte.Det gikk aldeles utmerket! Jeg hadde riktignok glemt å ta med rømme til fisken og grønnsakene, men med Summer Red epler med kanel og litt sukker grillet til dessert så ble det ganske bra likevel. Mens vi satt der kom mørket sigende, uten at vi brydde oss nevneverdig. Bål blir jo bare enda finere da. Etter hvert måtte vi lete fram lysene, og ta fatt på returen. Nordlyset manglet, men vi fikk såvidt litt morild på vei tilbake. Akkurat nok til at det definitivt var morild, ikke innbilning… Kjekt å få frisket opp mørkepadlinga, vi var ikke helt der vi trodde hele tiden – men kom til slutt ganske så spot on til der bilene sto.På land var det flott stjernehimmel da vi hadde fått sjaua ferdig utstyret. Det er lite lysstøy på denne siden av øya, så stjernene kommer merkbart bedre fram enn de gjør hjemme. Heldigvis er det begrenset hvor lenge man kan stå og kikke opp før nakken protesterer, sånn at jeg kom meg hjem…Det er ikke antall kilometer som avgjør om en tur blir en høydare, det er helt sikkert.

Caribou 530 – Andreas Wileur

Caribou 530 – Andreas Wileur

“Hej Björn,
Bättre sent än aldrig! Här kommer några bilder på vår Caribou 530. Jag fick ritningarna i januari förra året, började bygget i februari och paddlade första turen i juli. Jag tappade räkningen på timmarna, men det tog ungefär fem månader. Mestadels gran, reling och dekoration i alm. Sitsarna och tvärslån är laminerad asp av mellanläggsbitar från byggmax. Olastad väger den 27kg och går lätt upp på biltaket.
Hela familjen, två vuxna och två barn, med tält och utrustning för övernattning får plats.
Vi upplever den som väldigt lättpaddlad och manövrerbar.
Med vänlig hälsning,Andreas Wileur”

Roksøya til mørket kom…

Roksøya til mørket kom…

Forrige uke la vi onsdagspadlingen til Roksøyfjorden. Været var aldeles flott, så vi var ganske sikre på at dette ville bli en skikkelig fin høstkveld på havet. I tillegg til meg ble både Berit og Leif-Hermann, Hilde, Franck og Kenneth også med.Jeg hadde lett fram litt uortodoks padlesko for anledningen. Endelig fikk jeg bruk for platåskoene igjen! Fra tid til annen kan det nemlig falle visse slengkommentarer når folk skal ha kajakk ned fra høy bil, og jeg i beste fall rekker akkurat opp. Sist gang kom slenkommentaren attpåtil fra en søring, en (veldig konkret) antydning om at det kanskje hadde vært en ide med høye hæler…Jeg tok ham på ordet, kan man vel si. Han smilte til det ikke kjempeskjulte kamera etter hvert, men det rakk å få dokumentert hakeslippet først. Bra timing på Goproen spør du meg.Ellers så synes jeg i grunnen det var litt stilig med platåsko til tørrdrakt, så om de ikke hadde vært både alt for små med tørrdrakt inni og made in Italy så skulle jeg nesten vurdert å begynne med det. Mulig jeg måtte spjelket anklene, men. Det kan vel være greit at de er for små til denslags.Etter hvert kom resten av gjengen også, og vi satte kursen utover fjorden. Korteste vei til sol, mer presist. Her er det Berit og Hilde som koser seg på silkeføret. Her ser vi at lyset allerede begynner å bli mer gyllent. Sola henger ikke så veldig langt over fjellene på andre siden av fjorden. Leif-Hermann og Kenneth dannet baktroppen her. Vi padlet gjennom på innsiden av Roksøya sånn at vi kom oss rundt, siden det var nok høy vannstand til det nå. Slike turer blir ofte bare finere og finere. Sola gikk ned før vi kom til pauseplassen på Roksøya, dessverre. Men da øker jo fargene på.Her har jeg fått låne et bilde jeg sjøl er med på også.Gavlfjorden i bakgrunnen, Gavltind like til venstre for hjelmen.De av oss som er med på 10 på skjæret har vel samlet denne posten fra før, men nå tror jeg enkelte av de øvrige må vurdere å melde seg på. For nå har det blitt samlet en del helt uforvarende tror jeg. Vi tok oss tid til en pause på land, med utsikt mot det aller fineste lyset. Egentlig var tanken å bare padle videre rundt øya og tilbake til bilene igjen, men i så fine forhold er det jo ikke om å gjøre å komme raskest mulig tilbake, og vi hadde lys med oss. Så mens vi satt her, fikk noen lyst til å padle bort til det vi ser til høyre i bildet. Der er det noen strender, og så kan man jo følge land innover fjorden derfra. Som tenkt av noen, så gjort. Kjedelige kryssinger er ikke riktig like kjedelige når lyset stadig endrer seg. Litt vanskelig å ta bilder, det begynte å bli akkurat på grensen av hva kameraene klarer å håndtere. Men tar man mange nok, så får man ett og annet som blir ok, sånn som dette her. Fram med telefoner og alt som er, for å dokumentere og dele! Greit å få testet lysene. Jeg sliter litt med at mitt oppfører seg som et diskotek, det må være dårlig kontakt en eller annen plass i det. Har ikke helt fått bukt med problemet ennå. Men når det står innen rekkevidde får jeg justert det i hvert fall, sånn at det «roer seg». Lånt bilde, meg til høyre. – Antagelig kort tid før eller etter at jeg tok dette bildet av Kenneth og Frank. Da vi kom tilbake til bilene ble det en utfordring å finne fram, så pass mørkt var det blitt. Men det gikk akkurat sånn høvelig greit. Det var også blitt så pass flo at det kunne gå å padle gjennom veien. Jeg kom et stykke, men returnerte ut samme vei. Røret var for lite til å komme seg gjennom på ok vis.Kjempefin tur. Så gjenstår det å se om det blir årets siste onsdagspadling, eller det blir noen få til. Det er opp til værgudene, for å si det sånn. (I skrivende stund er det avklart at det ikke ble uka etter i hvert fall. Men kanskje neste uke?)

Begyndertur rundt om Gavnø

To friske elever fra årets kajakskoler tog med på tur rundt om Gavnø på en aftentur med en flot solnedgang og senere en lige så flot fuldmåne.16 km

Åpning av Turlagsstua

Åpning av Turlagsstua

 Nylig åpnet Vesterålen Turlag offisielt Turlagsstua igjen, etter omfattende ombygging og utvidelse. Jeg tok det som et fint påskudd til å få gått i marka, og trasket oppover i god tid. Hadde jo ingen anelse om hvor lang tid jeg kom til å bruke, så da er det greit å være på den sikre siden. Jeg gikk opp samme sted om jeg gikk i vinter, for å se hvordan det så ut rundt denne gapahuken når det ikke ligger snø. Slett ikke verst, syntes jeg. Her kan man fint slenge opp ei hengekøye. Noen har pynta litt på en flat stein i stien. Det ledet jo fint øynene bort fra gjørma som det til tider var noe av, så det satte jeg i grunnen pris på. Ved Turlagsstua var det såvidt begynt å komme folk da jeg ankom. (Ble forbigått ja, naturligvis.) Men jeg brukte litt mindre tid enn fryktet, så jeg var tidlig ute. Dog brukte jeg en del mer tid enn det som er anslått at folk vanligvis bruker… Føttene var tunge, kjentes i grunnen ut som jeg bare en 12–15 kilos sekk, men den var nok mer tre-fire… Dette er for øvrig dagsturdelen, badstua og tilsynskvarter tror jeg. Kikket vel egentlig bare inn i dagstur-rommet.Gapahuken brukte vi i vinter, den er ganske kjekk. Her sitter man lunt ved de fleste vindretninger. Opp mot hovedhytta, der det er mulighet for større grupper som skoleklasser å bruke. Det må være helt ypperlig i et område som dette. Før talene var det friluftskonsert med Din Freundin. Det passet i grunnen veldig fint. Ikke alle gikk til hytta, noen svingte av for å gå videre opp mot Steiraheira.Turlaget fikk i retur ramma som ga en million kroner fra Samfunnsløftet til Sparebank1, med noen av bildene folk hadde tatt.  Utedass og bål! Veldig koselig at de hadde fyrt opp i ildstedene, sånt gir stemning.Etter taler og denslags ble det litt mer musikk, og så ble det åpnet sånn at folk kunne få komme inn og ta en titt på hvor fint det har blitt.Nedover gikk jeg en litt lengre vei, siden jeg slo følge med Inger Merete og Vilma (firføtt i bånd her).Her er et par firføtte til, de kjørte jeg forbi på veien hjem. Stoppet vel trafikken litt for å få tatt dette bildet, men det får så være. Når de er så pass nært, så må det fotograferes. Fin hytte, fin tur!

Najad – Stefan Wetterstad

Najad – Stefan Wetterstad

Tidigare i sommar sjösattas en välbyggd Najad i Kalmar Sund.

“Äntligen blev det väder för jungfrufärden.
Stefan Wetterstad”

Van life : le mètre en plus

Van life : le mètre en plus

Pourquoi passer d’un « petit » van à toit ouvrant au segment supérieur ? Beaucoup de questions et quelques réponses sur notre grand saut de 5 à 6 mètres.

Falling Down the Water

 Early in the week the announcement went out that the scheduled paddles for the weekend were cancelled. My heart sank. I was really looking forward to playing on reefs in Stonington.Then, like a paddling angel, Tim G. resurrected the Sunday reef play session!!Tim is a great paddle coordinator. Not only is he an exceptionally good paddler, he is also always over prepared, chill, and keeps the whole group’s needs in the forefront. You know it will be a fun and safe day on the water.The plan was to paddle out to Sugar Reef and work our way down to Watch Hill for pit stop. Then we would head home. Tim made sure we all knew that this trip was different from going over to Wicopesset and playing. Sugar reef does not offer any places to get off the water and very few eddies for resting.We were going to be on the water for a long time before we got to a beach for a proper rest and food break. Snacks is the perfect use for the deck hatch. I loaded it up with fruit chew packs and a nutritious bar.We headed straight out to the spire and found a nice play area. There was plenty to surf and the wave field was well organized.Early on I had some issues with directional control. My bow kept peeling out down the wave.I tried using the standard stern rudder to keep on course, but that rarely worked out. Some times it just failed completely and I just kept speeding along until I was parallel to the wave. Other times it just ate enough speed to knock me off the wave and left me like a sitting duck waiting to be taken out by the next wave in the train.I tried using sweep strokes to push the bow back on track and had more luck with them. Sometimes, it took an extended paddle to get enough force. That still wasn’t a sure thing though.I tried using a stern draw to pull the back of the kayak into line which also worked on occasion.What really seemed to work was combining the stern draw with a sweep stroke and some edging.The truth is that the Aries biggest strength is also its biggest weakness. It is easy to turn….While at the Spire I had a near run-in with another kayak. As I was surfing down a wave, unable to straighten out I noticed another paddler setting up to ride straight down the same wave. I know the right thing to do is for the paddler at the bottom of the wave to flip over… but the other paddler was way more experienced than I am and me flipping over could easily have turned into a rescue situation… After a brief hesitation, I flipped over and prayed that the other kayak would not ram into me and that I would be able to roll up before getting washed into the Spire…Once under, I waited a bit to let things sort themselves out, set up, and popped back up ready to surf! It was my first “emergency” roll in a very long time.After a while at the Spire we moved further down the reefs towards Watch Hill.I was initially under the impression that we were going to head in towards the beach. However, everyone else seemed to be staying out on the waves. I was not about to argue about playing in the surf….Eventually we stopped just below the lighthouse for a late lunch. I was very happy that I had stuffed the mini-hatch with quick snacks, so I wasn’t starving…After lunch, we headed back to the put in but kept an eye open for possible play spots.We found some surf off a spit of land on the way back. The waves were hard to predict, but everyone got a few nice runs. On my last run I managed to lose my support and end up in the drink. I set up for a roll and got smacked back down by an incoming wave. Apparently there is a wrong side to roll up on in surf…. I set up on the other side and popped back up. Two emergency rolls in one day!!!It was definitely time to call it quits…. The rest of the paddle back was quiet and uneventful.I am really grateful for Tim taking the time to set up these reef paddles with a bunch of less skilled paddlers. They make a world a difference for my quality of life.

Rundt om Enø

Jens og jeg havde aftalt at ro en tur lørdag eftermiddag. Undervejs blev vi enige om at udnytte højvandet og tage en tur rundt om Enø langs kysten på begge sider. Der var mange fugle langs fjordsiden af kysten – vi så store flokke af stære, viber oggæs samt mange fugle vi ikke kunne genkende. Jens gav kaffe og vikingebolle ved bageren i Karrebæksminde. Vandstanden var så høj at vi bare fortøjrede ved bolværket.26 km

THE DUBCAST WITH DUBSIDE: DUBCAST #13: Greenland at Tivoli

THE DUBCAST WITH DUBSIDE: DUBCAST #13: Greenland at Tivoli

Begyndertur 1609

Som sædvanlig en hyggelig tur med et miks af begyndere og erfarne. Dagens store oplevelse var en havørn der fløj lige hen over os.Dagens grin var at Hjarne havde begravet sin pagaj så dybt i mudderet at han op på to kajakker for at vriste den løs. Stedet – lige inde på Fladstrand – er nu døbt Hjarnes Bøje.11 km

Begyndertur 140921

Tur med hele 14 deltagere ind til Næstved Havn, den blotlagte Suså og op til Stryget. Lidt billeder kan ses på https://www.facebook.com/groups/203800190855 11 km